Selvmedlidende STUDiO
Hvorfor skal studenter gidde å gå på STUDiO når sjefen selv skylder på Øya for at de har et dårlig program?
Maken til defensiv markedsføring da STUDiO-sjef Pio Rasch-Halvorsen ble [intervjuet i Universitas i forrige uke](1) skal du lete lenge etter. Da han skulle svare på hvorfor de mest kjente bandene som er booket til årets festival er det irriterende one-hit-wonderet Donkeyboy og rap-gone-rock-kvintetten Yoga Fire, i tillegg til et knippe indieband og DJ-kvartetten Birdy Nam Nam, sa han nemlig følgende:
«Det har vært vanskelig å booke artister i år, i og med at vi kolliderer med Øyafestivalen, som har mange eksklusive avtaler. Vi har måttet grave litt dypere, og funnet band som er på vei opp. Vi har ikke de store navnene, men heller de som er i ferd med å bli det.»
Dét høres mer ut som en unnskyldning enn en oppfordring til folk om at de heller burde dra på festivalen hans enn på Øya, slik han som festivalsjef burde gjort, uansett hvor usannsynlig det måtte være. Selv om han har rett i at Donkeyboy kan komme til å selge noen tusen plater om ikke folk har glemt dem før de gir ut debutalbumet i neste måned, innbyr det ikke akkurat til fest når han skylder på Øya for at hans egen festival har et dårlig musikkprogram i år.
I fjor hadde STUDiO D.D.E som headliner. I tillegg hadde de blant annet hipsteryndlingene i The Whip, Familjen og Ungdomskulen. Ett superfolkelig band. Tre superhippe band. Ingen band i mellomsjiktet for de studentene som verken kjøper platene sine på Rema 1000 eller er faste lesere av Smuglesning.no. Med andre ord ingen band for studenter flest. Det sa imidlertid PR-sjef i STUDiO, Knut Killmer, til Universitas i mai at de ville gjøre noe med, og annonserte at festivalen i år ville legge seg på band i mellomsjiktet som trekker folk. Kan Killmer vennligst fortelle meg hvor de banda er?
Det finnes, tro det eller ei, norske band i mellomsjiktet som ikke spilte på Øya. Hva med Ingrid Olava, Hanne Hukkelberg, Heroes & Zeros eller Montée? Alle turnerer i Norge i sommer, favner relativt bredt, har fått mye spilletid på radio og burde dermed være kjent for de aller fleste studentene.
Den ikke-musikalske delen av programmet ser ut som en middels bra uke på Studentersamfundet ellers i semesteret.
Ellers ser den ikke-musikalske delen av programmet ut som en middels bra uke på Studentersamfundet (DNS) i resten av semesteret. Det er merkelig at DNS som arrangør, og som selv har blitt mye bedre på arrangementer og konsertbooking de siste årene, ikke gjør mer ut av STUDiO, for rekrutteringspotensialet er enormt så tidlig i semesteret. Om de ferske studentene har det gøy på STUDiO-arrangementer, er sannsynligheten høy for at mange vil ha lyst til å bli med i en av foreningene på DNS, i søken etter å komme inn i et nytt miljø og fylle fritiden med noe meningsfullt. På samme måte bør STUDiO benyttes til å posisjonere Chateau Neuf som en konsertscene å regne med i Oslos musikkmiljø, slik at nye studenter tidlig forstår at dette kan være et reelt alternativ til stedene rundt Youngstorget. Akkurat dét er nemlig ikke så mange studenter som er ut til å oppfatte i dag.
De siste årene kan man nesten ikke si at STUDiO har vært noen festival. For at man skal kunne kalle en samling arrangementer en festival må det skje noe utenom det vanlige, og det har det vel knapt gjort. Forhåpentligvis gjør det at STUDiO i år sannsynligvis ikke blir så alt for dyrt for DNS i bookingutgifter, slik at de heller kan bruke penger på å få til et desto bedre musikkprogram utover høsten. Kanskje tiden er inne for å innse at nok er nok, og bare legge ned hele greia? Så kan vi heller kalle STUDiO det «festivalen» faktisk har vært de siste årene: Et øltelt på Frederikkeplassen.
