Slik kjøper Kina verdens utdanning

Siden 2005 har Kina brukt over tre tusen milliarder kroner på å investere i andre land. Over hundre av disse milliardene har gått inn i høyere utdanning, i land fra alle verdenshjørner.

I bytte mot gunstige lån og investeringer, får stormakten tilgang til store mengder naturressurser, økt handel og politisk innflytelse.

– Når Kina investerer stort i andre land, er det som regel med tre mål for øyet: tilgang på naturressurser, teknologi og markedsandeler, sier rådgiver og kinaekspert i Det norske veritas, Henning Kristoffersen.

– Ikke politikk

Folkerepublikken har ved flere tilfeller mottatt politiske tjenester som en del av avtalene om å bygge opp lands infrastruktur – spesielt i Karibia.

Kristoffersen mener at den politiske innflytelsen er en naturlig konsekvens av investeringene, men understreker at hovedmålet med avtalene er økonomisk vinning – ikke politiske tjenester.

– Kina er ikke ute i verden for å drive politikk, sier han.

Kineserne har trappet opp sin handel og innflytelse i land der vestlige makter ikke lenger har råd til å opprettholde en tilstedeværelse. Men det er ikke bare derfor landet sikter seg inn mot fattigere land, forklarer Kristoffersen.

– Det har fram til nå vært vanskelig for Kina å få innpass i vestlige markeder, og de har derfor konsentrert sine investeringer mot områder i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.

Det tapte kontinent

Av den økte kinesiske investeringen i verden, går mye av pengene til land i Afrika.

Etter 2000 ble Afrika sett på som et tapt kontinent i Vesten, og det var da Kina så muligheten til å trappe opp sin innflytelse.

– Tyngdepunktet er forskjøvet, og Kina har nå i stor grad tatt over for USA og Europa som ledende aktør i Afrika, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), Heidi Østbø Haugen.

Hun har fordypet seg i Kina-Afrika-relasjoner, og forklarer at de kinesiske investeringene gir godt grunnlag for økt økonomisk handel med flere av statene i Afrika. Den asiatiske supermakten har de siste årene blitt den største handelspartneren til flere land i Afrika.

– Kina har opparbeidet seg hard økonomisk makt, forteller Haugen.

Kineserne har hovedsakelig investert i infrastruktur, næringsliv og naturressurser, men en betydelig del av investeringene har også gått til utvikling av høyere utdanning (se kart/grafikk).

– Kinas hovedmål når de investerer i høyere utdanning i Afrika er å promotere kinesisk kultur, og økonomisk vinning, sier Haugen.

Lar fattige land bestemme selv

Haugen sier at Kina har en lav terskel for å dele ut lån, med færre krav om hva pengene skal brukes til.

– De hører på hva landet vil ha, og gir dem det. Afrikanske land får i stor grad velge selv, sier hun.

Det står i sterk kontrast til vestlige land, som ofte nedprioriterer høyere utdanning fordi det ses på som en luksus – og heller satser på å bistå i byggingen av grunnutdanning. Lån og bistand fra vestlige land har ofte mange flere, og strengere betingelser enn lån fra Kina.

Et godt eksempel på at Kinas har en lav terskel for å gi økonomisk støtte er militæruniversitetet de har gått med på å betale for diktatoren i Zimbabwe, Robert Mugabe. Det skal ferdigstilles i 2015, og er finansiert av et kinesisk lån på en halv milliard kroner.

Lånet skal tilbakebetales med inntekter fra diamantsalget fra landets svært kontroversielle Chiadzwa-gruver.

Sør-Sudan planlegger også å oppgradere sine fem offentlige universiteter med nye og moderne campuser, for den nette sum av 14,3 milliarder kroner. Pengene kommer fra kinesiske lån, finansiert av olje. Prosjektet har møtt sterk motstand fra landets akademikere.

Afrikanere lokkes til Kina

Kinesiske yuan og kinesisk arbeidskraft strømmer inn i Afrika, noe som medfører at stadig flere afrikanere blir påvirket til å velge kinesisk utdannelse. Opp mot 300 000 studenter drar årlig på utveksling til verdens mest folkerike land. Av disse er fem prosent fra afrikanske land.

– Mange afrikanske studenter drar på utveksling til Kina, ikke nødvendigvis fordi de vil, men fordi det er den beste muligheten de har. Vestlige land tilbyr god utdannelse for de afrikanske studentene som vil studere i utlandet, men vestlig utdannelse er for dyrt, og studentene sliter med å få visum, sier Haugen.

De kinesiske bedriftene i Afrika tjener godt på afrikanerne når de vender tilbake til hjemlandene sine.

I tillegg til at de snakker flytende mandarin, har de også god kjennskap til kinesisk kultur og næringsliv. De er ressurssterke, Kina-vennlige og har lett for å promotere kinesisk arbeid i afrikanske lands næringsliv og politikk.

Men de milliardene av kroner Kina investerer i Afrika må ikke forveksles med veldedighet eller godhjertede investeringer, påpeker Haugen.

– Det er ikke Kinas ambisjon å redde Afrika. Kina har egeninteresse av å handle med Afrika, og afrikanske land ønsker samarbeid på områder begge parter har interesser i, sier hun.

Kilder: Store Norske leksikon, University World News, The Heritage Foundation (China Global Investment Tracker), og diverse medierapporter

Erobrer verden

ASIA/OSEANIA: Kineserne har økt sin innflytelse i asiatisk akademia, og har det siste året trappet opp samarbeid og investeringer i flere asiatiske land. Stormakten har også tatt over USAs posisjon som Australias største handelspartner.

Kasakhstanske myndigheter beskriver Kina som en av sine største og viktigste handelspartner innen militær utdanning, trening og forskning.

Kineserne satser blant annet hardt på å utdanne turkmenere til å jobbe med den planlagte gasslinjen fra Turkmenistan til Kina, som ble planlagt i 2012.

SØR-AMERIKA: Brasil er Kinas største handelspartner, og kineserne har investert tungt i Sør-Amerikas største land.

Forskning og utdanning på fornybar energi er noe som begge land ser seg nødt til å samarbeide om i framtiden, og Kina har derfor økt sin innflytelse i brasiliansk akademia – gjennom flere investeringer og samarbeid mellom universiteter i de to landene.

Da Hugo Chavez i fjor ble gjenvalgt som president i Venezuela, ble valget skrytt opp i skyene av internasjonale observatører – på tross av at presidenten er en svært kontroversiell figur.

Chavez lånte nemlig milliarder av dollar fra Kina til å satse på blant annet utdanning i tiden før valget, noe som gjorde ham svært populær. Sosialisten satte Venezuelas oljeinntekter i pant for å ta opp lavrentelån fra den asiatiske supermakten.