Slipp grisene løs

Musikken til Pumpegris rommer alt fra bygdefest til vise, rock, rap og folkemusikk, og kontrastene er allerede store på debutplata Fritids. På Rockefeller er de likevel aller best når de tillater seg å tukle enda mer med materialet live. 

Flere av låtene får et langt røffere uttrykk enn på plate. Særlig «Forfengelighet» presses mer bort fra folkpreget og nærmere en hardere blanding av rock og rap. Det kler dem. Når vokalist Vera Sonne beveger seg mellom det lyse, nesten skjøre og det mer rytmiske og bråkete, viser Pumpegris hvor mye spillerom som nettopp finnes i materialet deres. 

Ikke alt kommer like godt frem, og tidvis jobber lyden imot dem. Enkelte partier gror sammen, og både fele og vokal forsvinner litt i Rockefeller-grøten. Dette merkes særlig på låten «Livet kan jokke suge» – en låt som i sin opprinnelige form balanserer både mykhet og råskap, men som dessverre mister mye av spennet live. 

Men når bandet først løsner, gjør det lite. Det skjer for alvor under «Dritten i midten». Omringet av det som føles som halve folkemusikkens kulturelite står jeg med egenbragt kamera i været og kjenner meg øyeblikkelig passende plassert. Men kameraet må ned. Både band og publikum våkner, og låten utvikler seg til å bli kveldens mest kaotiske og formidable øyeblikk. Mindre oppvisning, mer leven. Dette skulle jeg likt å se mer av. 

Det er ikke nødvendigvis mer bråk Pumpegris hadde ytet godt av. Det er mer av denne lekenheten – følelsen av at låtene fortsatt kan overraske også oss som kjenner dem så godt fra før av. 

Innslagene av ny musikk antyder dessuten et allerede etablert mønster: Pumpegris nekter å gjenta seg selv. De nye låtene – deriblant «Se På Meg» fra filmen Suser Avgårde – trekker i vidt forskjellige retninger fra både hverandre og tidligere utgivelser, uten at bandet mister sitt sjangersmeltende særpreg.

Pumpegris fremstår fortsatt som et band i bevegelse, og det er når de utfordrer sitt eget uttrykk at de er mest spennende å se på. Fremtiden ser lys ut for et band som nekter å stå stille. Neste gang kan de gjerne rote det enda mer til.