Solskinn, lek og barnesang strekker ikke til
Å engasjere publikum for fullt som første artist på fredag formiddag er en utakknemlig oppgave, det stoppet likevel ikke Sofi O i å prøve.
Med plenen foran Vindfruen fylt med sigarettstumper og en spredt gruppe folk, tok Sofi O scenen og åpnet den tredje festivaldagen.
Scenen er dekorert med ballonger i sølv som prøver sitt beste å reflektere lysshowet, en forgjeves innsats i det sterke sensommerværet. Bandet tusler inn og begynner å spille. Den elektroniske banjoen viser publikum hvilket lydbilde de kan forvente den neste timen. Da Sofi tar scenen står hun frem som en åpenbar stjerne. Den sene inngangen kombinert med hennes mer prangende klesstil setter de sammenlignbart nøytralt kledde og punktlige musikerne i bakgrunnen.
Når musikken begynner for fullt blir det tydelig hvordan store deler av konserten vil bli: Noe gjørmete. Sofi viser har blant sine kulere, neo-soul-aktige sider i sitt lavere register, fra publikum var det dessverre en basstromme som okkuperte dette lydrommet. En behandling lignende artister som Lianne La Havas unngikk på samme scene i tidligere år.
Mellom sang nummer en og to presenterer bandet og Sofi, nå på bassgitar, en nesten noise-aktig jazz-overgang. Energien følger med videre og helheten fungerer bedre når Sofi synger lysere. Hennes lange erfaring på scenen vises, og hun dirigerer publikum til å komme nærmere, noe de gjør. Likevel er det skralt med folk nærmest scenen. Dette kan ikke skyldes innsatsen.
Sofi inviterer opp Vålerenga Ungdomskor og Vålerenga Tween Sing til å akkompagnere flere av låtene. På scenen virker dette som et solid tilskudd. Dessverre er det tydelig at også disse har blitt nedprioritert på lydsjekken, da det er vanskelig å høre koringen.
Halvveis i konserten forsøker Sofi å engasjere publikum igjen. Call and response- mjauing, nøye instruert og «perfekt geometrisk» moshpit og klappelek blant publikum er flere av triksene artisten drar ut av hatten.
Publikumsarbeidet, barnekorene, scenepynten og antrekkene gjør konserten til en artig opplevelse. De samme tingene vitner dessverre også om hva som ikke fungerer. Med lavt engasjement blant publikum, lysshow som forsvinner med solen, og skuffende lyd, er det vanskelig å ikke tenke at Sofi burde ha spilt senere på kvelden. Da hadde nok musikken fått responsen den fortjener.