Studentrabatt på hudkreft

Denne uken bet en oppmerksom journalist seg merke i at SiO Athletica Vulkan hadde flere bordreklamer for Red Bull i resepsjonen. Tilsynelatende ikke så oppsiktsvekkende. Men da journalisten tok kontakt for å spørre hvor mye SiO tjener på reklamen, ble nysgjerrigheten raskt til forbauselse. SiO hadde reklamert for energidrikken - uvitende. 

Ingen vet hvem som plasserte den der eller hvor lenge den stod der før den ble fjernet. Hendelsen kan virke som en uheldig bagatell, men fordrer også spørsmålet: Hvor går grensen for rovdriften som reklamegigantene fører mot studentene?

Reklameeksperter ved Høyskolen Kristiania forteller til Universitas at energidrikk-stuntet er en vinn-vinn-situasjon for både Red Bull og SiO: Unge mennesker lærer å koble produktet til belønning etter en innsats på trening, og SiO kan få økt omsetning. Studentene sitter igjen med en dyr vane, som blant annet kan gi økning i kroppens stresshormoner – noe de har rikelig med fra før av. 

Det var riktignok ikke et initiativ fra SiO, men at ingen ansatte eller trenende studenter hevet et øyenbryn, bør få noen alarmer til å gå. Kanskje tyder dette på at vi er blitt numne for reklame rettet mot studenter. 

Studentrabatter er noe av det beste ved å være student. De er til tider så lukrative at noen melder seg opp til fag kun for å få tilgang til dem. Det er lett å forstå ethvert ønske om å lette på trykket i lommeboken når kollektivtransporten i Oslo koster flesk, tennene ikke regnes som en del av kroppen og prisen på pils er blitt en icebreaker for nordmenn i utlandet. 

Men studentrabattene omfatter ikke bare det nødvendige. Det finnes så mange studentrabatter å meske seg i, at du like gjerne kan spørre i kassen – om det så er på Felleskjøpet eller Bikbok. Man vet liksom aldri. Men trenger vi virkelig studentrabatt på solarium, tannbleking og vippeextensions? Der Red Bull kan gi deg vinger og høyt blodtrykk, kan solarium gi midlertidig brunhet og langvarig kreft. 

Tannbleking og vipper utgjør ikke en like stor helserisiko, men bidrar til utseende- og kroppspresset som mange unge føler på. Rabatter er ofte et velfungerende salgstriks for å få en målgruppe til å bruke penger på noe de aldri hadde kjøpt ellers, og studenter er intet unntak.

Avsenderne vil kanskje argumentere for at det er veldedig å tilgjengeliggjøre skjønnhet for dem som har dårlig råd. Heldigvis klarer mange kloke studenter å gjennomskue dem som vil selge en løsning på et problem, som promotørene selv har vært med på å skape. Studentrabatter slutter å være bra når avsenderne utnytter en ung målgruppe, som til vanlig blir utsatt for kroppspress, er usikre, ensomme og vil passe inn. Det er underlig at forbrukerminister Kjersti Toppe (Sp) mener dette er forsvarlig. 

Det vi derimot virkelig trenger studentrabatt på, er en blokk med Norvegia. Please?