Slakter studenttidskriftene

– Tidsskriftene mangler en tydelig kulturell og politisk vilje og burde i mye større grad skrive om debatter innenfor sine vitenskaper og fagområder, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han satt i juryen som på lørdag delte ut prisen for «Årets nordiske tidsskrift» til litteraturtidsskriftet Vinduet, og er ikke nådig overfor studenttidsskriftene som produseres og distribueres på UiO.

Etterlyser sterkere stemmer

Berge trekker fram HF-studentenes Filologen som et eksempel på et tidsskrift som mangler en klar og tydelig stemme.

– De burde ha en redaksjon med sterke personligheter som våger å mene noe, det blir for tamt. Det er ingen nerve i tekstene, mener Berge.

– Studentene må ta seg selv på alvor som skribenter og profilere seg i større grad som offentlige personer som har noe å si.

Han mener tidsskriftene har et stort forbedringspotensial også når det kommer til layout og grafisk utforming.

Jo Andreas Sannem, nylig avgått redaktør i Filologen, er enig i at tidsskriftet verken holder spesielt høy kvalitet eller tar særlig plass i den offentlige debatten.

– Dette er dels et bevisst valg. For oss har det vært viktig å tilby en første publiseringsmulighet for studentene, og terskelen må derfor ikke være like høy som i andre akademiske og kulturelle tidsskrifter, sier han.

Han legger til at dette også er et spørsmål om ressurser og stabilitet, da all aktivitet i Filologen foregår på frivillig basis.

Fysisk møtested

En generell kvalitetsheving av tidsskriftene ser imidlertid ut til å være nært forestående.

– Vi ønsker å danne en plattform, et fysisk møtested for tidsskriftene på Blindern, sier Ragnhild Lunner.

Hun er en av initiativtagerne til Tidsskriftforum, en forening der alle tidsskriftene tilknyttet UiO kan melde seg inn. Hun er ikke enig i all kritikken Berge kommer med, men tror likevel mange av publikasjonene har et klart forbedringspotensial.

– Tidsskriftforum er ment for at tidsskriftene skal samarbeide og lære av hverandre for å kunne heve kvaliteten, og dermed markere seg utenfor Blindern. Vi ønsker å fokusere på kompetanse og motivasjon, det er to viktige faktorer når man jobber i tidsskrift, sier Lunner.

– En uvurderlig del av utdanningen

Det skal skje blant annet gjennom kurs og foredrag. Foreløpig er Lunner & co. i oppstartsfasen, men planlegger mer fart over nyttår, og ønsker å samarbeide tett med Norsk tidsskriftforening.

Norsk Tidsskriftforening tar imot ideen med åpne armer.

– Tidsskriftene har en viktig funksjon, og det å drive et tidsskrift er en uvurderlig del av utdanningen. Man lærer seg å skrive og formidle, noe alle bør kunne, uansett om man skal forske, undervise eller gjøre andre ting, sier styreleder i Norsk Tidsskriftforening, Bente Riise.

Hun mener det er lurt for studenttidsskriftene å samle seg.

– De har de samme utfordringene, både redaksjonelt, økonomisk og driftsmessig. Vi håper dette kan bli et eget forum i Norsk tidsskriftforening.

Også Berge synes etableringen høres ut som en god idé.

– Tidsskriftene på Blindern burde i stor grad ha kontakt med ledende allmennkulturelle tidsskrift og Norsk tidsskriftforening for å lære å utvikle seg som gode miljøer for offentlig ettertanke, kunnskapsutvikling og debatt, sier han.

Ser behovet

Mads Dahl Gjefsen er redaktør av det relativt nye tidsskriftet Etter Lemkin, for folkemord og politisk massevold. Han tror Tidsskriftforum vil være til god hjelp for andre som forsøker seg utpå tidsskriftisen.

– I oppstartsfasen er det mange ting som skal være på plass, og et sånt forum vil være nyttig i forbindelse med etableringen av nye tidsskrifter.

Men også for mer erfarne aktører, tror Gjefsen tiltaket vil komme godt med.

– Det kan være lærerikt å utveksle erfaringer når det kommer til markedsføring og synliggjøring, hva som funker og hva som ikke gjør det, sier han.

Sannem i Filologen stiller seg positiv til ideen om idéutveksling, men er usikker på om man egentlig trenger Tidsskriftforum.

– Prinsipielt er jeg nok for at studenttidsskriftene skal være mest mulig selvstyrte og desentraliserte, sier han.

Penger å hente

Tidsskriftene knyttet til UiO finansieres hovedsakelig av Kulturstyret. Totalt er det 23 tidsskrift som har søkt støtte så langt i år, og 373 500 støttekroner er fordelt til produksjon av tidsskrifter og publikasjoner. Antall tidsskrifter er relativt stabilt, men de kommer med noe færre utgivelser enn tidligere år, og tendensen er at opplaget går litt ned.

Christian Frey Dahl i Studentliv oppfordrer alle til å søke økonomisk støtte til drift av tidsskrift.

– Vi er alltid åpne for flere søkere og har kapasitet til å gi støtte til flere, sier Frey Dahl.