LEI AV ROT: Marius Lien fra studentutvalget på Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo merker at studiehverdagen blir preget av mye unødvendig rot. -- En samling av fag og administrasjon, slik at kommandolinjene blir kortere, ville nok vært bedre for skolens del, sier han.

Til protest mot byråkratirot

Studenter og ansatte ved Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo har sett seg lei på at papirmølla står i veien for undervisningen. Nå ønsker de endringer.

Publisert Sist oppdatert
ØNSKER ENDRING: Både elever og ansatte er lei av KHiOs administrative probelmer. Arkivfoto: Sindre T. Lønnes.

ORGANISERING: – Skulle man regnet ut hvor mye tid som går med på administrativt rot i løpet av et år, ville det blitt veldig mange timer, sier Marius Lien.

Han er leder for studentutvalget ved Fakultetet for scenekunst ved Kuntshøgskolen i Oslo (KHiO). Sammen med sine medstudenter opplever han en undervisningshverdag preget av rot med timeplaner og dobbeltbooking av rom.

– Det skjer rare ting hele tiden. Dette har også med langtidsplanlegging å gjøre – at folk ikke vet når skolestart etter jul er før sent i november er unødvendig.

Studentutvalget har rettet en henstilling til skolen om at dette må ordnes opp i.

– Vi har ingen klar strategi for hvordan dette bør gjøres, men vi går kraftig til ordet for at kommunikasjonen mellom studenter, administrasjonen og faglig personell må forbedres, sier Lien.

– Innfløkt puslespill

Frustrasjonen over de administrative problemene deles av de ansatte på skolen. Samtlige studieledere ved Fakultet for scenekunst har skrevet under på to brev til rektor Cecilie Broch Knudsen hvor de påpeker klare mangler ved dagens ordning. Hans Henriksen, studieleder for regi, beskriver tilstanden som dysfunksjonell.

– Vi har fått en ekstrem byråkratisering som kalles kvalitetssikring. Det er mulig det blir bedre kvalitet på dokumentasjonen, men vi får ikke ut det vi skal i form av kontrakter og timeplaner, sier Henriksen.

En av utfordringene ved Fakultet for scenekunst er det store antallet timelærere, som alle skal ha kontrakter.

– Det skal inngås avtaler, hentes opplysninger og skrives kontrakter. Prosessen har blitt svært tungrodd, sier Henriksen.

Suzanne Bjørneboe, studieleder for koreografi og klassisk ballet, påpeker at arbeidet med timeplanene er mer komplekst enn ved andre læringssteder.

– På andre fakulteter jobber studentene mer for seg selv. Hos oss jobber de i store og små grupper, med eller uten lærer eller pianist. Noen ganger må gutter og jenter jobbe hver for seg – det er et ganske innfløkt puslespill som må detaljplanlegges i god tid før semesterstart.

Ønsker to dekaner

Studielederne ønsker at de tre studiekonsulentene ved fakultetet fra og med nyttår ikke lenger ledes av studieseksjonen sentralt ved KHiO, men integreres som fagnær administrasjon tilknyttet hovedområdene teater, opera og dans. Hans Henriksen påpeker at de forskjellige faggruppene på Fakultet for scenekunst krever ulik kompetanse.

– Det eneste de har til felles, er at de foregår på en scene. Det er ingen likheter mellom utvelginger og opptrening av skuespillere og dansere. Fakultet for scenekunst er et like adekvat navn som Fakultet for gallerikunst, sier han, og legger til at han helst skulle sett at man fikk to dekaner.

– Jeg ønsker meg en dekan for dans, og en for teater og opera. Tverrfagligheten man opererer med nå er uheldig, både for det faglige og det administrative.

– Alt bryter litt sammen

Men før man eventuelt får to dekaner, må man få én på plass. En ny dekan vil være på plass i løpet av vårsemesteret, og rektor Cecilie Broch Knudsen skriver i sitt svarbrev til studielederne at hun ønsker at dekanen skal lede arbeidet med omorganiseringen. I tillegg vil hun ha en ordning hvor færre heltidsansatte studieledere har større myndighet og ansvarsområder, noe hun mener vil gi en bedre helhetstenkning.

Broch Knudsen erkjenner at problemene som blir beskrevet indikerer en organisering som ikke fungerer, men advarer mot forhastede endringer.

Merete Lingjerde sitter i styret ved KHiO, og er studieleder ved jazzdanslinjen. Hun forstår reservasjonen mot å gjøre noe umiddelbart.

– Det er vanskelig å si hva som er tenkt fra øverste hold, men rektor og styret er opptatt å få brikkene på plass i riktig rekkefølge. Hun vet om vårt ønske i forhold til administrasjonen, og har gått i dialog med oss om dette. Endringene vi foreslår kan sikkert sees på som store, selv om vi ikke syns det.

Bjørneboe håper ansettelsen av en dekan skjer så fort som mulig.

– Vi er inneforstått med at rektor ikke kan begynne med omorganiseringer etter så kort tid i jobben. Men vi kan ikke vente et år til en ny dekan blir kjent med organisasjonen. Det er uheldig at fakultetet trenger en ny dekan nå, sier hun.

Henriksen har tro på at man skal klare å få løst problemene med den nye rektoren og dekanen, og er forberedt på en omorganisering. Han ønsker imidlertid å legge en føring for prosessen.

– Definisjonsmakten på når ting fungerer og når det ikke fungerer må ligge hos det faglige. Følger av høyskolereformen merker man sikkert over alt, men alt bryter litt sammen hos oss når det ikke fungerer som det skal, sier han.

Det lyktes ikke Universitas å komme i kontakt med Cecilie Broch Knudsen for en kommentar.

Powered by Labrador CMS