Tyrkias akademiske frihet i fare
I Tyrkia er det blitt vanskeligere å komme med regime- og religionskritikk under den sittende regjeringen. – Det er hele tiden et press for å rapportere andre hvis de gjør noe galt, sier forsker.
– Folk er skremt. Kritiske stemmer blir definitivt satt på sidelinjen, sier Serkan, en tyrkisk student, på telefon til Universitas.
Serkan tar mastergraden sin ved et privat universitet i Tyrkia, og vil ikke ha fullt navn på trykk, i frykt for at kritikken hans skal få konsekvenser.
En rekke tyrkiske studenter sitter fengslet for å ha deltatt i demonstrasjoner. Hvis studenter mistenkes for å drive politisk aktivitet uten tillatelse blir de stengt ute fra universitetet så lenge etterforskningen pågår.
– Noen få akademikere tør snakke fritt, men disse er for etablerte til at myndighetene kan gjøre dem noe. De fleste universitetene er politisk korrekte, i den forstand at de følger partilinjen og legger seg nært opp til det regjeringen ønsker. Det foregår ikke reell maktkritikk i tyrkisk akademia i dag, sier Serkan.
Endring i maktballansen
Da det moderne Tyrkia oppsto i 1923 under Kemal Atatürk, republikkens første president, ble sekulær nasjonalisme brukt som en samlende kraft. Det har preget Tyrkia siden den tid.
Statsminister Recep Erdoğan og Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) regnes som en del av islamistbevegelsen, og historisk sett er han derfor utypisk for tyrkisk politikk. Da partiet vant makten var det først og fremst presentert som et moderat sentrumsparti. De siste årene har AKP gått vekk fra sentrum, og tidligere i år høstet Tyrkia kritikk fra verdenssamfunnet etter Erdoğans håndtering av massedemonstrasjonene som begynte på Taksim-plassen i Istanbul.
Einar Wigen, Tyrkia-ekspert og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo kan fortelle om en endring i maktbalansen. I det tidligere svært sekulære Tyrkia var islamistene undertrykket, nå er det omvendt, og liberale og sekulære stemmer møter sterk motstand.
– I dag skal det ekstremt mye til for å dømmes for islamistiske ytringer som tidligere kunne være forbudt. I stedet er det blitt verre for dem som mener andre ting, sier Wigen.
Selvsensur
Tyrkiske akademikere føler at de i økende grad blir overvåket av ledelse og kolleger.
Einar Wigen, doktorgradsstipendiat
– Den formelle sensuren i Tyrkia har blitt erstattet av en omfattende selvsensur, både i pressen og akademia. Tyrkiske akademikere føler at de i økende grad blir overvåket av ledelse og kolleger. Det er hele tiden et press for å rapportere andre hvis de gjør noe galt, sier Wigen.
Han kan fortelle om et regime som går langt for å stoppe kritiske ytringer. Stemmer regimet ser på som farlige kan rammes av skattemyndighetene, på arbeidsplassen eller gjennom rettsvesenet. I en omfattende rettsprosess tidligere i år, den såkalte Ergenekon-saken, fikk en rekke generaler lange straffer for kupp-planer. Samtidig ble åtte prominente tyrkiske forskere og akademikere idømt til dels lange straffer under landets anti-terrorlover, angivelig for tilknytning til militærets planer. En rapport skrevet for det amerikanske vitenskapsakademiets menneskerettighetsnettverk finner ikke hold i anklagene.
Den tyrkiske studenten Universitas har snakket med er godt kjent med press mot akademikere i opposisjon.
– De settes på sidelinjen. Gjør du noe feil blir du stilt for en disiplinærkomité. Du kan straffes eller fratas graden din for en tullete formell feil. Det er vanlig med falske anklager om plagiat, sier Serkan.
Kontroll
Organisasjoner som Amnesty International, Scholars at Risk og PEN har protestert mot at tyrkiske myndigheter legger bånd på akademia, og at akademikere som tøyer grensene blir straffet. Særlig på felt som er sensitive for regjeringen, er det blitt vanskelig å drive uavhengig forskning.
Vitenskapsjournalen Nature rapporterte i fjor om legen Onur Hamzaoğlu som ble stilt for retten da han publiserte forskning som viste høy kreftfare i forbindelse med industri.
PEN jobber fortsatt med å renvaske statsviteren Büşra Ersanlı, som ble arrestert etter å ha forsket på kurdiske rettigheter.
Tyrkia-kjenner Einar Wigen tror kontrollen er særlig sterk på de offentlige universitetene.
– Det er klart at det statlige Recep Erdoğan-universitetet er mer lojalt, men det er viktig å huske at det er varierende grad av frihet. På de private institusjonene har de et visst handlingsrom, sier Wigen.
Valg
Serkan ser fram mot det kommende valget i 2014, og han tror Erdoğan kommer til å miste makten.
– AKP trenger ikke miste mye oppslutning før det hele kollapser som et korthus, sier Serkan.
Han mener å se tendenser til at akademikere og journalister våger mer i påvente av et maktskifte. Wigen er imidlertid skeptisk til dette.
– Det ser kanskje sånn ut fra innsiden av miljøer der alle er i opposisjon, men selv tror jeg maktskiftet vil komme innad i den islamistiske bevegelsen, forteller Wigen.
Selv holder han en knapp på at den sittende presidenten, Abdullah Gül, kan ta over som statsminister, men er usikker på hva det vil bety for akademikernes situasjon.