Universitas anmelder singler

Streamline

Artist: Fieh 

Sjanger: Soulfunk 

Plateselskap: Jansen Records

Fieh, som har holdt på siden 2014, er blitt et navn som ringer bjeller hos flere. Og da som regel gode bjeller. I år har de sluppet en rekke singler, og blant disse er fire-minutteren Streamline. 

Sangen starter med noen dype piano-basstoner, før en mye skarpere stemme trer inn i lydbildet. Men rytmen, og hele sangens oppbygning, virker stressende på meg. 

Utenom et parti hvor teksten byttes ut med noen morsomme «ie»- og «ia»-lyder – og matcher melodien mer – blir sangen nesten litt slitsom. Kanskje det skyldes toneleiet, eller hvordan alle elementene sitter sammen – det er bare noe som pirrer til det ubehagelige.

Bandets dyktighet innenfor det å musisere og produsere musikk, skinner imidlertid sterkt gjennom. Sangens svevende og synth-aktige instrumenter styrker hverandre, og sveises sammen på en sømløs måte. Altså, sangen er funky og fresh, men den leker dessverre noen ganger på grensen til det slitsomme og gjentagende.

Kaleidoskophimmel

Artist: Kaizers Orchestra 

Sjanger: Rock(?) 

Plateselskap: Petroleum Records

Mitt forhold til det veletablerte bandet Kaizers Orchestra er en «Ompa til du dør»-type stemning, ikke deres mest berømte «Hjerteknuser»-aktige musikk. Jeg håper alltid på litt skurr og surr. 

Derfor var første lytting til deres nye singel «Kaleidoskophimmel» en liten skuffelse. Låta er en syv minutter lang og rolig piano-og-gitar-drevet sang – med tekster om uforløst begjær og en sakte oppbygging til et drop med litt tilbakeholdne trommer.

Kjedelig, ikke sant? Men den litt underfundige flyten i hele sangen flørter med et ønske om å bli hørt på igjen. Og igjen. Og igjen. Og den flørter godt, for etter noen lyttinger er man betatt. 

Den lette gitaren, det presise pianoet med litt friske trommer og en litt grovere stemme som synger lyst og vondt om rene følelser, munner ut i en storslagen orkestral avslutning, og den blir til en sang man ikke får ut av hodet. Den passer like godt på høytaleranlegget i bilen som den passer på etterfesten. Uansett hvor, så sitter den bra i øret.

DISCObedience

Artist: Datarock 

Sjanger: Elektronisk rock 

Plateselskap: YAP Records

Pling, pling ... dunk, dunk, dunk. Lyset slukkes, ølen drikkes, og discokula tennes. Eller, den eksploderer faktisk. Den bergensbaserte elektroniske rockegruppa Datarock er kjent for å leke med elektroniske lydbiter i sine frempå, og intense sanger. Nå har de gjort det samme i et åpenbart discoformat.

Sangen starter med å gi inntrykk for å være en litt tyngre technosang, men det blir fort slengt på en leken rytme, og et vidt spekter av merkelige, men fengende lyder. Alle de ulike elementene hever sangen til et nivå av moderne disco jeg ikke visste fantes, eller trengtes – for det gjør det. 

«DISCObedience» er rett og slett en moderne discosang. Ikke mer, ikke mindre.