UROLIG FARVANN: Det amerikanske demokratiet er preget av uro i tiden etter presidentvalget. Hvem kan forene landet?

Et rystet demokrati

Mens spådommer om borgerkrig florerer på internett, fremstår USA som en splittet nasjon i tiden etter den dødelige stormingen av Kongressen i hovedstaden. Kan studenter være løsningen til bredere enighet i befolkningen?

Publisert Sist oppdatert

Dette er saken

  • 6. januar 2021 i Washington, D.C. avholdt daværende president Donald Trump en protest mot sertifiseringen av det amerikanske presidentvalgresultatet som skulle stemmes over samme dag.
  • Trump oppfordret folkemassene til å ta protesten videre til valglokalet, som endte i et voldelig innbrudd i Kongressbygningen.
  • Bare noen timer etter at dødsfall hadde forekommet utenfor rommet stemmegivningen foregikk i, ble Joe Biden og valgresultatet sertifisert.
  • Tiden etter har vært preget av trusler om nye opptøyer.
  • Kilde: The New York Times

— Når du vokser opp i et hus hvor foreldrene dine mener noe, og lærerne underviser deg det samme på skolen pluss at pastoren i kirken som du besøker minst en gang i uken, preker det, så starter du å tro på hva enn det er de sier til deg.

Det forteller studenten Caitlin Hensley (26) om hvordan det er å vokse opp i en kristen småby i Tennessee. Der stemmer de fleste republikansk, og Trump-tilhengerne som sjokkerte verden over den 6.januar i år, er hun godt vant med.

Les også: SiO-beboere opplever å ikke bli lyttet til: –⁠ Nedver­di­gende

Ingen overraskelse

Men Hensley er ikke den eneste som ikke lot seg sjokkere av stormingen av Kongressen.

— Som de siste fire årene var ingenting ved oppførselen til Trump og utfallet overraskende, men heller utrolig skuffende, sier Hilde Eliassen Restad om stormingen av Kongressbygningen i Washington, D.C.

Restad, som er førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole, har både master- og doktorgrad fra USA. Hun understreker at stormingen av Kongressen er grunnet en større bevegelse innen Det republikanske partiet.

— Det er et resultat av at Det republikanske partiet har blitt veldig radikalisert, og at de og Trump har fortalt sine velgere i flere år at de ikke kan stole på noe ved valgsystemet og resultatene, sier hun.

Videre forteller Restad at det ikke er rart at det blusser opp en så ekstrem reaksjon når presidenten faktisk oppfordrer til vold. Og slike reaksjoner er ikke uvanlig for grupperinger på ytre høyresiden.

— Man har sett den type oppførsel i ytre høyre-miljøet i lang tid. Ekstreme grupperinger på høyresiden er dessuten den største sikkerhetstrusselen internt i USA, og Donald Trump har forverret det siden han opphauser det.

— Derfor er Donald Trump en nasjonal sikkerhetstrussel mot USA, sier hun.

OPPVOKST REPUBLIKANER, BLE DEMOKRAT: Som barn av kristne foreldre har MBA-studenten Caitlin Hensley (26) forståelse for meningene Trump-supportere holder. Likevel har ikke det hindret henne fra å bli en progressiv demokrat.

Hva nå?

To uker etter det dødelige sammenstøtet i Washington, D.C. ble Joe Biden innsatt som USAs nye president, og mange lurer på hvorvidt tiden fremover kommer til å inneholde flere voldelige sammenstøt. Ifølge Restad vil Det republikanske partiets kommunikasjonsstrategi være avgjørende.

— Om de bruker konspirasjonsteorier til politisk vinning slik de har gjort, vil det nok ikke bli bedre, men om de klarer å dytte ut de mest ekstreme innad i partiet, er det håp, sier hun.

Likevel: Med den turbulente fortiden til det amerikanske demokratiet understreker Restad at nasjonen er godt rustet for uro.

— At de kommer seg gjennom dette, er fullt mulig, sier hun.

— Men stormingen understreker hvor viktig det er å engasjere seg politisk, stemme på ansvarlige politikere og ikke la seg forføre av populister med enkle løsninger.

Mange unge amerikanere og studenter stemte for første gang i 2020, og de vil spille en stor rolle i fremtidige valg siden de ofte har meninger som skiller seg fra eldre generasjoner.

— Deres påvirkning har akkurat startet, og de vil utvilsomt bli veldig viktige.

— Generasjon Z er mye mer progressiv enn foreldre og besteforeldregenerasjonen og mye mer opptatt av klima og rasisme, sier Restad.

-- Det er en manipulativ og usunn retorikk som spiller på kristne idealer, som på et eller annet vis har vi kommet hit: hvor sosialdemokrati er lik kommunisme og å ta abort er det samme som å drepe babyer

Caitlin Hensley, MBA-student ved Universitetet i Tennessee

En sjelden demokrat i republikanske Tennessee

En av de progressive amerikanske studentene Restad snakker om, er Caitlin Hensley. Men i sørstaten Tennessee er meningene hennes langt ifra normen.

— Det er så uvanlig å være demokrat i denne delen av USA at jeg lurer flere ganger i uken på om noen kommer til å skade bilen min fordi jeg har et «Biden Harris»-klistremerke på den.

— Jeg har det familien min pleide å kalle ekstreme meninger, og de har i dag det jeg kaller ekstreme meninger.

Men hun har ikke alltid hatt de meningene: Oppveksten hennes var preget av kristne idealer og republikanske holdninger.

Les også: Universitetet i Kabul: — Studentenes sikkerhet kan ikke garanteres

Samtidig husker Hensley at måten kristne familiemedlemmer snakket om demokratiske presidentkandidater på – som å betegne Barack Obama som antikrist – aldri har føltes riktig. Derfor startet hun å følge med på hva som faktisk ble kommunisert rundt omkring henne, og slik begynte reisen hennes fra å være en tradisjonell ung jente med kristne verdier til å bli en venstrevridd demokrat.

I dag er Hensley utdannet maskiningeniør, underveis i MBA-studier ved Universitetet i Tennessee og mer progressiv enn noen gang. Familien blir derimot bare mer konservativ, og moren, som har vært demokrat hele livet, stemte i 2016 på Donald Trump. Hensley mener som Restad at den radikaliserte kommunikasjonsstrategien til republikanerne er grunnen:

— Det er en manipulativ og usunn retorikk som spiller på kristne idealer, som på et eller annet vis har vi kommet hit: hvor sosialdemokrati er lik kommunisme og å ta abort er det samme som å drepe babyer, sier hun oppgitt.

-- Generasjon Z er mye mer progressiv enn foreldre og besteforeldregenerasjonen og mye mer opptatt av klima og rasisme

Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole

Ungt engasjement og dedikasjon

Siden Hensley holdt flere av de samme meningene hun i dag skammer seg over å høre familiemedlemmer uttrykke, har hun mange gamle Facebook-poster som bevis. Det bruker hun for å skape dialog:

— Ved å innrømme at jeg pleide å tenke som dem, er det mye enklere å snakke med andre om sensitive tema, ellers blir de fort defensive, sier hun.

Hun har også engasjert seg i presidentkampanjen til Elisabeth Warren og stemt i valget, men synes en-til-en-samtalene hun har med dem som er uenige med henne, er enda viktigere:

— Stemmen min for Biden og Harris er betydningsløs i staten jeg bor i, men det jeg kan gjøre, er å snakke med folk og få dem til å stille spørsmål ved holdningene sine.

Selv om de siste årene og det polariserte politiske miljøet i USA har gjort henne mer aktiv, har det hatt motsatt effekt på flere av vennene hennes. De har mistet troen på systemet og samfunnet, noe Hensley forstår. Spesielt etter påbegynte universitetsstudier er det åpenbart for henne hvor mangelfull og problematisk for eksempel offentlig grunnskoleutdanning er. Hun oppsummerer hvor bisarr hverdagen kan være for unge amerikanere:

— Vi lærer nesten ingenting om USAs forhold til rasisme og slaveri i sørstatene, men samtidig kunne nyutdannede ansatte i Kongressen barrikadere dørene fordi vi har skyteøvelser på skolen. Åpenbart er det et ødelagt system, sier hun.

Les også: Mener krisepakke må ta hensyn til uten­landsstu­den­tene

Hensley kan være pessimistisk til tider, men hun har ikke mistet motet ennå, spesielt fordi hun ser potensialet i sin egen generasjon og medstudenter:

— Den yngre generasjonen er veldig involvert i og dedikert til politikken. Og om folk faktisk starter å snakke med hverandre igjen og velger å tro på hva som er sant, i stedet for det som passer dem best, er det håp, sier hun.

UNG INNFLYTELSE: Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole, sier at de unge stemmene som allerede har fått plass i den politiske diskursen i USA, kun vil bli viktigere fremover.

Vil Joe Biden og unge amerikanere samle befolkningen?

Den nye presidenten har forsøkt å endre diskursen fra håpløshet til håpefullhet, blant annet ved å ansette en langt mer mangfoldig regjeringstab enn forgjengeren. Men Restad ikke er helt sikker på om kommunikasjonsstrategien vil ha like positiv effekt som Biden håper på:

— Biden snakker jo til alle, og Trump snakket bare til sine velgere. Så det er jo allerede en stor forbedring. Likevel: Folk som bare ser på Fox News og kun snakker med folk som er enige med seg selv, vil ikke nødvendigvis ha muligheten til å ta inn budskapet som Biden og Harris prøver å sende, sier hun.

Men Hensley, som ung amerikaner med ønske om å bidra til mer diskurs i nasjonen, opplevde budskapet og innsettelsesseremonien av Joe Biden som et steg i riktig retning. Spesielt på grunn av den nyutdannede og unge poeten Amanda Gormans dikt «The Hill We Climb».

— Å se en så mangfoldig og inklusiv regjeringstab ved innvielsen, i tillegg til diktet Amanda Gorman fremførte, var et sterkt øyeblikk. Det gjorde meg utrolig stolt over å være en ung amerikaner.

Les også: Fellesskap: Nøkkelen til bære­kraftig samfunns­ut­vik­ling?

Powered by Labrador CMS