Kan bli historisk valg i Tyskland, men studenter føler seg oversett:

– Studentpolitikk er ikke viktig for politikerne

Splittelse, polarisering og skandaler er stikkord i den tyske valgkampen. Universitas har snakker med tyske studenter for å høre om deres ønsker for Tysklands fremtid.

Oliver Erfkämper (21) er praktikant hos ministeriet i hjemfylket. Til Urix-sak 21.09.21. Foto: Privat
Milena Bohmert (21) studerer business i Münster. Til Urix-sak 21.09.21. Foto: Privat
Til Urix-sak 21.09.21. Valgplakat Die Grünen, Annalena Baerbock. Foto: Alvilde Overaa

– Under pandemien har studentene blitt oversett av alle partiene. Det blir alltid snakket om å forbedre og satse på utdanning, men ingenting blir gjort. Student- politikk er ikke viktig for politikerne.

Thorge Kern (22) studerer statsvitenskap og juss i Münster. Han er en av de unge tyskerne som føler seg oversett av alle partiene før forbundsdagsvalget. For mange er utdanningssituasjonen vanskelig. BAföG er det nærmeste man kommer studiestipendet vi i Norge får fra Lånekassen, men støtteordningen er kun for de i vanskelige økonomiske kår. Prosessen er dessuten lang og vanskelig.

Laura Clarissa Loew, politiker i Jusos (ungdomspartiet til SPD), skriver i en e-post til Universitas at de ønsker å gjøre det lettere for flere å få BAföG. I dag mottar under 10 prosent av alle studenter støtte, ifølge Loew.

Universitas har forsøkt å kontakte ungdomspartiene til Kristeligdemokratene og De grønne, men de har ikke besvart våre henvendelser.

Oliver Erfkämper (21) har vært medlem i Kristeligdemokratene (CDU) i flere år. Selv om også han savner mer søkelys på studentproblemer i politikken, forstår han hvorfor politikerne legger så lite vekt på dette.

– I Tyskland styres utdanningsinstitusjonene føderalt. Det betyr at politikerne i Berlin ikke snakker om utdanning rett og slett fordi de ikke kan gjøre noe med det.

Se faktaboks nederst i saken.

75 timer i uka

Sarah Beatrice Errolat (24) studerer kunsthistorie i Frankfurt. Hun forteller til Universitas over videosamtale hvordan hun må jobbe 25 timer i uken for å få økonomien til å gå rundt, i tillegg til 40 timer med studier.

– Det er hardt, man får ikke nok tid for seg selv eller til å være sosial. Det er slitsomt. Politikerne bryr seg ikke om oss, mange fikk krisestøtte under covid, men ikke studentene, sier

Errolat.

Strategisk stemming

– Selv om partiprogrammet er perfekt, hjelper det ikke hvis partiet ikke er stort nok, forteller Errolat.

Både Kern og Errolat er tydelige på at det ikke er lett å bestemme seg for hvilket parti de skal stemme. De nyere meningsmålingene viser at det går et tydelig skille mellom de yngre og eldre generasjon i stemmingen. Mens Kristeligdemokratene står sterkest blant de eldre, er De grønne og Sosialdemokratene populære blant unge tyskere, ifølge Deutsche Welle.

Selv om Kern er medlem i De Grønne, vil ikke nødvendigvis partiet få hans stemme. Errolat står mellom De Grønne, venstrepartiet Die Linke og Volt Europa. Sistnevnte er en paneuropeisk bevegelse som fokuserer mer på samarbeid mellom ulike land, enn kun nasjonal politikk.

– De er mer interesserte i å arbeide med andre land, og jeg er enig i at Tyskland ikke kan klare alt alene. Vi bør lære av andre. Jeg er likevel redd for at stemmen min skal bli mindre verdt, jeg må tenke strategisk, legger Errolat til.

Les også: Studentaktivister jages og utsettes for vold

Grønn politikk i vinden

Fra en oppslutning på 8,9 prosent i 2015, ligger De grønne mellom 15 og 20 prosent på de nyeste meningsmålingene.

– De nylige klimakrisene i landet med tørke og flom har tyskerne fått øynene opp for alvoret, forklarer Thorge.

– Folk har forstått at å kjempe for klimaet og fremtiden er det viktigste.

Spesielt den yngre generasjonen dominerer blant grønne velgere, men kandidaten Annalena Baerbock er upopulær etter en plagiatskandale, i følge Politico.

For ett år siden meldte Milena Bohmert (21) seg inn i De grønne. Merkel har vært forbundskansler så lenge hun kan huske, og nå er Bohmert spent på å delta i sitt første valg.

– Det er det eneste partiet som vil endre noe. Til og med foreldrene mine som alltid har stemt kristeligdemokratene kommer til å stemme på noe annet i år. De er skuffet over Laschet og valgkampen.

Selv har Bohmert nok økonomisk støtte fra foreldrene og en deltidsjobb til å klare seg, men hun har sett på nært hold hvor krevende det kan være uten studentstøtte.

– Noen venner av meg måtte flytte tilbake til foreldrene fordi de mistet jobben under pandemien og ikke kunne betale husleia mer. Da all undervisning var on-line gikk det greit, men nå som ting vender tilbake til normalt er det et stort problem for folk som bor langt unna campus.

Les også: Afghanistans studenter vet ikke hva fremtiden bringer

Merkel 2.0

– Stabilitet har alltid vært viktig for tyskerne. I 16 år har Merkel representert stabilitet i politikken, og det oppstår et vakuum nå som hun går av, sier Kern.

Armin Laschet er Kristeligdemokratenes kanslerkandidat, men etter flere skandaler har hans popularitet blitt satt på prøve, ifølge Deutsche Welle.

Kern tolker sosialdemokratenes voksende popularitet som en søken etter stabiliteten Laschet ikke kan tilby.

Erfkämper er for øyeblikket praktikant hos ministeriet i fylket Nordrhein-Westfalen, hvor kanslerkandidat Armin Laschet er øverste leder.

Selv har Erfkämper møtt Laschet flere ganger. Han beskriver kanslerkandi- daten som en hyggelig og omgjengelig mann, som er misforstått av tyskere flest. Laschet har ført en god politikk de siste årene, og kritikken er ufortjent, mener Erfkämper.

– Jeg er tilhenger av Laschet, det var en av grunnene til at jeg ble med i Kristeligdemokratene. Jeg tror han er upopulær på grunn av hans dårlige kommunikasjon.

Ingen hadde forutsett Sosialdemokratenes popularitet, og kandidaten Olaf Scholz ligger for øyeblikket an til å bli Tysklands neste kansler.

– Scholz fører en åpenbar strategi å herme etter mye Merkel har gjort, og det har han klart med stor suksess. Han er som Merkel 2.0, ler Erfkämper.

Heftig klimadebatt

Erfkämper er klar over at de fleste på hans alder stemmer på venstresiden. Han tror mistroen til Kristeligdemokratene er takket være dårlig kommunikasjon med de yngre.

– De grønne tok «Fridays for future» og gjorde det til sin egen bevegelse. Kristeligdemokratene blir kritisert for å ikke gjøre nok, men egentlig mener vi det samme om klima. Vi vil forbli i Paris-avtalen, men metodene våre er ulike, sier Erfkämper og fortsetter:

– I stedet for å blande seg inn i hvordan folk skal leve, vil vi satse på markedskreftene og innovasjon.

Et stort debattema er hvorvidt Tyskland skal fortsette med kullutvinning eller ikke. Mens Sosialdemokratene og De grønne vil avslutte det så raskt som mulig, er Kristeligdemokratene med på å gjøre det innen 2038.

– Mange påstår at vi vil ha klimaendringer og liker at temperaturen øker, men det er løgn. Vi tenker på alle de som arbeider i kullindustrien, og disse nevnes ikke av De grønne.

Erfkämper mener De grønne ikke er et parti for alle.

– De snakker kun for noen få personer, spesielt de med god råd. Arbeidere blir glemt i politikken deres.

Forbundsdagsvalget nærmer seg, men debatten er polarisert mellom ham og de fleste av vennene.

– De har deres meninger, men sånn skal demokratiet være. Det ville vært kjedelig om alle hadde ment det samme.

Les også: Jonas setter studiene på pause for klimaaktivisme

Stille om mental helse

Universitas vil gjerne vite hva de tyske politikerne sier om mental helse. Milena Bohmert blir usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg hadde hatt vansker. Ingen snakker om mental helse, jeg har aldri hørt noen snakke om det. Ikke blant vennene mine, ikke med foreldrene mine.

Hun har heller aldri hørt mental helse nevnt i partipolitikken.

– Her i Tyskland er det mye stigma rundt sykdom generelt, mange unngår å gå til legen for de minste plager. Det kan hende det er kulturelt angående å ikke snakke om mental helse, vi får ofte høre at vi ikke skal være så dramatiske, vi prøver å unngå å være en byrde for andre.

Bohmert tenker seg om før hun fortsetter.

– Om fire uker skal jeg på møte med ungdomspartiet. Da vil jeg nevne at mental helse bør snakkes mer om i politikken.

Errolat nevner at universitetet hennes i Frankfurt har et godt tilbud tjenester for studenter som sliter med mental helse.

– Der politikerne ikke stiller opp, gjør heldigvis universitetene det, sier hun.

Det tyske forbundsdagsvalget

Kilder: NRK og The Guardian

  • Den 26. september er det Forbundsvalg i Tyskland. Etter 16 år med Angela Merkel som forbundskansler er det usikkert hvem som skal ta over makten.
  • De tre største partiene er Christlich Demokratische Union (CDU/CSU), Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SP) og Bündnis 90/Die Grünen.
  • Den 16. september viste meningsmålingene at Det Sosialdemokratiske Partiet (SPD) har en klar ledelse på 26 prosent oppslutning.
  • Kristeligdemokratene har mistet posisjonen som det ledende partiet med 20 prosent, og 17 prosent går til De Grønne Til sammenligning fikk CDU/CSU 32,9 prosent ved forrige valg i 2017, SDP 20,5 prosent, og Die Grünen kun 8,9 prosent.
Powered by Labrador CMS