Når ble det en menneskerettighet å bli sykepleier?
Det blir lettere og lettere å bli sykepleier i Norge. Men løser det virkelig problemene vi står overfor?
Antall søkere på sykepleien går nedover. Eldrebølgen truer i horisonten og Norge fortsetter å trenge flere sykepleiere. Nå har regjeringen kommet med løsningen på problemet: Fjern karakterkravet i norsk og matematikk for sykepleierstudenter.
Fredag 5. april presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) en stortingsmelding om opptak til høyere utdanning. Der foreslår de nettopp å fjerne kravet om treer i matte og norsk.
Ifølge utdanningsminister Hoel gjøres dette tiltaket for å åpne for flere kvalifiserte søkere. På pressekonferansen sa statsråden at flere skoler må avvise motiverte søkere fordi de ikke innfrir mattekravene. Disse vil han nå ha som sykepleiere i fremtiden.
Med tanke på at nær en fjerdedel av de som søkte sykepleierstudiet i fjor ikke var kvalifiserte, virker dette kanskje som en enkel og grei løsning. Eller? Om det bare var så lett.
Å senke kravene gir oss kanskje flere sykepleiere, men ikke flere dyktige sykepleiere
Da karakterkravet først ble innført i 2017 var det for å sikre regne- og kommunikasjonsegenskaper blant sykepleiere. Matte er viktig fordi sykepleiere skal håndtere medikamenter, sa daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).
Få gram fra eller til kan utgjøre forskjellen mellom riktig hjelp og å gjøre vondt verre for pasienten.
En doktorgradsavhandling fra 2022 viste at en av de vanligste feilene blant sykepleiere, var å gi for mye medisin. Av regnefeilene som ble beskrevet i avhandlingen, ledet 78 prosent til skade på pasienten. Dårlige mattekunnskaper kan føre til at liv kan gå tapt, slik Krf-leder Olaug Bollestad sa til Universitas forrige uke.
Frem til 2021 var faktisk medikamenteksamen eneste eksamener der det var krav om null feil i sykepleierstudiet. I 2013 strøk hele seks av ti oslostudenter på medikamentstudiet.
Det kan virke som det skal bli lettere og lettere å bli sykepleier
Siden endringen trådte i kraft for tre år siden, har tre ulike utdanningsinstitusjoner fjernet kravet – og nå kan altså kravet om treer i matte fjernes i tillegg.
Det kan virke som at det skal bli lettere og lettere å bli sykepleier, rett og slett for å få flere sykepleiere.
I 2022 meldte Nav at vi mangla litt over 5.000 sykepleiere, mens SSB anslår i en rapport at vi vil mangle nærmere 30.000 innen 2040. Men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi setter ned kravene til en sykepleier for å imøtekomme eldrebølgen.
Årlig leser man om utbrente sykepleiere som mistrives i jobben sin. I fjor møtte Universitas den nyutdannede sykepleieren Aida Meesin, hun tenkte så mørkt om fremtiden sin at hun allerede som 23-åring valgte å slutte som sykepleier.
Studentene som frykter for utbrenthet i framtiden er de samme som ber om lønnet praksis for å slippe å brenne seg ut allerede i studietiden. Mange opplever at de må velge mellom å slite seg ut mentalt og fysisk, eller slite økonomisk.
Motivasjon alene gir ikke automatisk rett til å bli sykepleier
Det er her noe må gjøres for å gjøre sykepleien til et mer attraktiv studie. Sykepleierstudiet må gjøres attraktivt ved å sikre studentene en god og sunn arbeidsplass, der de vet at de kan trives.
Sykepleieryrket er et av de viktigste yrkene vi har, men å være sykepleier er ingen menneskerettighet. Motivasjon alene gir ikke automatisk rett til å bli sykepleier. Sykepleiere tar vare på folk vi er glad i, og sørger for at de får den hjelpen de trenger og fortjener. Å senke kravene gir oss kanskje flere sykepleiere, men ikke flere dyktige sykepleiere.
Sykepleierstudentene trenger en forutsigbar fremtid, hvor de ikke frykter utbrenthet før de fyller 30. Da skal du nok se at antall dyktige sykepleiere øker, ikke ved å senke kravene til hva en sykepleier skal være.
Vi trenger flere sykepleiere. Å gjøre det til et lettere studie å komme inn på og gjennomføre er ikke veien å gå.