Leder
Nei til en Fetishafisering av akademia
Classy, mismatch, basic, feeling, chill. Dette er et knippe ord vi har sitert studenter på her i avisa bare de siste ukene.
Dette er en lederartikkel. Teksten gir uttrykk for avisens holdning, og ikke redaktørens personlige overbevisninger.
Det er ingen hemmelighet at unge bruker mer og mer engelsk i dagligspråket sitt, noe vi opplever daglig i vårt redaksjonelle arbeid. Vi opplever for eksempel at vi må oversette engelske ord og uttrykk i nesten alle intervjuer med kildene våre.
Én ting er at vi unge blir pepret med engelske ord og uttrykk på sosiale medier og gjennom filmer og serier. Men studenter bruker majoriteten av tiden vår på å sitte på en lesesal og lese hundrevis av sider i løpet av et semester. Og når det meste av dette er på engelsk, har vi et problem.
I ukas avis kan du lese om en rapport fra NIFU som viser at norsk pensum i stor grad velges vekk til fordel for engelsk. På sosiologi, fysikk og informatikk ligger norskandelen på godt under 20 prosent av pensum. Det er urovekkende lavt. Dette har fagfolk ropt varsko om i årevis allerede, uten nytte. Trenden ser bare ut til å øke.
Ifølge Universitetet i Oslos egen språkpolitikk er hovedspråket til universitetet norsk. I tillegg skal «norsk fagterminologi introduseres i studieprogrammer». Når over halvparten av pensum ved norske universiteter er på engelsk, kan man trygt slå fast at dette ikke lenger er sant.
Det utdannes hundretusenvis av unge som skal ut i det norske arbeidslivet. Da er de nødt til å være godt nok rustet til å bruke et norsk fagspråk på arbeidsplassen, og ikke måtte lene seg på engelske fagutrykk som bias eller discourse når de skal diskutere en problemstilling med en kollega. Ellers risikerer vi at vi får en rekke nyutdannede med samme ordforråd som influenser og norsk-amerikaner Fetisha Williams.
De skal ikke kunne smykke seg med flotte prinsipper som ikke følges
Derfor er det viktig at universitetene, som UiO, ikke konsekvent bryter med egen språkpolitikk ved å la det norske fagspråket forvitre. For eksempel kunne de innført en grense på hvor stor prosent norskandelen på pensum skal være, i stedet for å leve etter fine, men upresise idealer. Universitetene skal ikke kunne smykke seg med flotte prinsipper som ikke følges.
