Språk
Advarer mot anglifisering av akademia
Mer og mer av pensum ved norske universiteter er på engelsk. Språkrådet frykter utviklingen vil ødelegge det norske fagspråket.
Står norsk fagspråk for fall i sosiologien, fysikken og informatikken?
Ifølge en rapport fra NIFU blir pensum på norsk valgt vekk til fordel for pensum skrevet på engelsk. I emner som informatikk er prosentandelen av pensum skrevet på norsk nede på hele 12 prosent.
Direktør for Språkrådet, Åse Wetås, er bekymret over utviklingen. Hun tror det vil påvirke læringsevnen til nye studenter og det norske fagspråket negativt.
– Det er klart at når studentene får så mye av fagspråkinnlæringen knyttet til engelsk allerede fra første start, så gjør det det vanskeligere å tilegne seg norsk fagspråk.
En utfordrende overgang til arbeidslivet
Ifølge Wetås vil et fattig fagspråk ha konsekvenser videre ut i arbeidslivet:
– De aller fleste som studerer på et norsk universitet eller en norsk høgskole går ut i det norske arbeidslivet. Alle de som jobber i offentlig sektor, må jo kunne håndtere faget sitt på norsk, og det må også stort sett alle i privat sektor, sier Wetås og legger til:
– Jobber du med pasienter, klienter, kunder, ja i det hele tatt, så er det nødvendig å ha et norsk fagspråk.
Direktøren understreker viktigheten av at studentene får en god overgang fra videregående, samt en myk start på studietiden.
– Vi vet jo at det er et mål at studenter òg skal kunne faget sitt på engelsk på mange studier. Å begynne med norsk og så legge det engelske fagspråket på toppen, er en smartere måte å gjøre det på enn å kaste ut førsteårsstudenter på bachelor med tunge fagtekster på engelsk.
Engelsk pensum gir konsekvenser
Sverre Stausland, forklarer at lærebokforlagene prioriterer utgivelser som kommer til å tjene godt. Han er professor i allmenn og nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Lærebøker på norsk vil derfor forekomme hovedsakelig på profesjonsdannelser, hvor salgssatsene er høyere, heller enn på enkelte fagområder hvor salgssatsene er mindre.
– I tillegg finnes det få til ingen insentivordninger knyttet til skriving av lærebøker, i forhold til skriving av artikler hvor fagfolk prioriterer å skrive på engelsk, ettersom slike artikler har internasjonale lesere, forteller Stausland.
Ifølge professoren kan det være utfordrende for studenter å få dobbelt opp med fagtermer i undervisningen, spesielt hvis pensum og forelesning er på forskjellige språk.
– Det er et problem når studenter går fra universitetet ut i arbeidslivet og ikke kan formidle fagkunnskapen sin på norsk, for noe av poenget med høyere utdanning i Norge er at kompetansen skal komme det norske samfunnet til nytte.
Det er et problem når studenter går ut i arbeidslivet og ikke kan formidle fagkunnskapen sin på norsk
Fysikk på engelsk
Kaja Sandnes (21) studerer fysikk ved UiO og er en av dem som har mesteparten av pensumet sitt på engelsk. Men for henne er ikke det noe problem. Hun understreker at mesteparten av forskingen i feltet er på engelsk.
– Jeg forstår også at å snakke norsk er viktig for identiteten til et norsk universitet. Jeg ser ellers ikke så mange ulemper med engelsk pensum.
– Føler du at det norske fagspråket dør litt ut i fysikken?
– Det tror jeg absolutt kan skje, men jeg tror ikke folk komme til å slutte å snakke om fysikk på norsk selv om de bruker engelske begreper, svarer fysikkstudenten.
Tilgjengelig for alle
Sosiologistudent Are Tobias Fossgård (23) har heller ikke noe problem med pensum på engelsk.
– Jeg synes det egentlig er ganske greit, en fordel er at man kan dele pensum med internasjonale studenter.
Likevel kan det ifølge Fossgård være utfordrende å oversette begreper og konsepter om man skal ha en eksamen på norsk.
– Ville du ønsket at mer av pensum var på norsk?
– Nei egentlig ikke. Engelsk fungerer godt. Hvis pensum handler om Norge, så forstår jeg at flere vil skrive på norsk. Men en fordel med engelsk er at det blir tilgjengelig for alle, verden rundt.
Hardt møte med pensum på engelsk
Emma Pernille Nordal (24) tar en master i organisasjon, ledelse og arbeidsliv ved UiO, men husker godt tiden på bachelorprogrammet på sosiologi. For Nordal var ikke møtet med engelskspråklig pensum plettfri.
– Det var snakk om komplekse teorier og metaforklaringer på ulike fenomener, som jeg syntes var vanskelig nok å forholde meg til som det var, om det ikke i tillegg skulle være på engelsk, forteller Nordal.
Fagbegrepene i norsk og engelsk samsvarte ikke, så hvis hun ønsket å skrive eksamen på norsk måtte hun lære flere begreper for å forklare et gitt konsept.
Nordal anerkjenner at engelsk pensum har sin plass i undervisningen:
Jeg sørger ikke over mangelen på norsk pensum
– Jeg er ikke og kommer ikke til å bli en morsmålsforkjemper som mener at vi burde bruke ord som «emneknagg» i stedet for «hashtag». Men det er noe sant i at språket vårt blir fattigere, sier hun og avslutter:
– Jeg sørger ikke over mangelen på norsk pensum, men jeg undervurderer heller ikke mengden arbeid med det engelske språket det tok for meg for å komme der jeg er i dag.
