Kulturkrig
Elias Omberg (22) er psykologistudent og samfunnsdebattant:
– Følelser tar for stor plass i offentligheten
Det har stormet rundt influenseren Elias Omberg (22) den siste tiden. Vi har snakket med ham om debattkulturen i Norge, identitetspolitikk og hvordan det er å være konservativ student i Oslo.
– Jeg har opplevd drapstrusler, brev på døren min. Jeg har hemmelig adresse, og folk har klart å finne den, som er jævlig godt gjort.
Det forteller Elias Omberg (22). Han har 78.500 følgere på Tiktok, der han ytrer konservative synspunkter om alt fra kjønnsidentitet, kjønnsroller og hookup-kultur. I mai deltok Omberg i en debatt med Jørgen Riis-Gjertsen på Dagsnytt 18, kjent fra Instagram under brukernavnet «ikke_stresse». I ettertid har Omberg mottatt hets for sin opptreden i debatten, forteller han til Universitas.
Det har vært en mobbestorm
– Det har vært en mobbestorm. Alt fra kommentarer om høyden min til hvordan jeg ser ut, til at jeg går på feil skole. Det har vært et rent helvete. Det jeg sier kan forsvares. Jeg vil heller at folk skal møte meg i debatt, så kan jeg kle av dem som sier imot, i stedet for å male meg som noe jeg ikke er.
Debatt om feilkjønning
Debattens grunnlag var at Omberg nektet å omtale Rød Ungdom-leder Alexandra Fredwall med hennes foretrukne pronomen. Fredwall er transkvinne, og Omberg omtalte henne som «ham», og ikke «henne». Noe som gjorde at Riis-Gjertsen anklaget ham for transfobi.
– Jeg kunne brukt hennes foretrukne pronomen på privaten. Jeg vil ikke være et rasshøl. Jeg synes skadevirkningene av å lyve og normalisere løgn er store, og jeg vil ikke være med å normalisere det, sier Omberg.
– Bidrar det ikke til å lage et ganske polariserende debattklima når du nekter å bruke Rød-Ungdom lederens foretrukne kjønnspronomen?
– Polariserer det ikke å tvinge folk sin munn til å retorisk tilfredsstille en enkelt person?
– Har hun tvunget deg til det?
– Det er indirekte tvang når man ser reaksjonene, når jeg snakker på grunnlag av objektiv biologi og sannhet, sier han og fortsetter:
– Jeg kan identifisere meg som den parten i den samtalen som har rett. Da er det veldig diskriminerende at hun utfordrer min virkelighet, sier Omberg.
– Folk må få kalle seg det de vil, men ikke tvinge meg til å delta i deres virkelighet.
Kjønnsdebatt og psykologi
Omberg forklarer at han får mye motstand som student i Oslo på grunn av hans meninger.
– Det å ha de meningene jeg har, gjør at jeg møter veldig mange reaksjoner. Jeg synes meningene er lett å forsvare. Det er mange som tenker og mener det man blir fortalt, i stedet for å tenke og mene selv.
Omberg beskriver hvilke områder han ofte møter motbør rundt i debatter.
– Kjønnsdebatten. Alt fra feminisme til likestilling og kjønnsidentitet. Jeg mener det som personlig psykologi viser til. Jo mer vi forsøker å likestille samfunnet kulturelt, maksimerer vi de biologiske ulikhetene.
Ved siden av å være en prominent konservativ stemme på Tiktok og Instagram, er Omberg psykologistudent ved Oslo Nye Høyskole. Fra studiene har Omberg lært mye nyttig for sitt virke.
Til tross for at Omberg studerer psykologi, sier han at han ikke er så aktiv i studentmiljøet i byen.
– Jeg har ikke tid, forteller Omberg.
– Er det vanskelig å være konservativ i Oslos studentmiljø?
– Det er vanskelig å være konservativ i Norge generelt. Jeg vet samtidig at det er mange av oss, men at majoriteten holder kjeft, sier Omberg.
«Woke-mediestorm»
Og de psykologiske teoriene han lærer på studiet, tar han med seg i ryggsekken når han lager innhold eller driver samfunnsdebatt.
– Jeg tenker at alle psykologiske teorier og perspektiver er noe psykologistudenter er nødt til å ta inn over seg.
– Og så må man jo selv velge hva man synes er best av kvalitet og ikke. Det er jo ikke sånn at alle teorier i psykologipensumet er noe som man tar i bruk og ser på som fakta. Det er jo tross alt teorier, og så må man jo prøve å anvende dem.
– Hvilke psykologer leser du mest?
Mitt store forbilde er Jordan Peterson
– Mitt store forbilde er Jordan Peterson. Jeg syns også Carl Jung er veldig bra.
Utover det er det flere filosofer som jeg er veldig glad i å lese. Det vil jo være blant annet. Friedrich Nitsche. Det kan også være Dostojevskij.
– Er synet ditt på transpersoner grunnet i psykologisk konsensus?
– Absolutt. Psykologien viser til at kjønnsdysfori er en diagnose som går under kategorien psykisk lidelse under diagnosemanualen DSM 4 og DSM 5, også har Helsedirektoratet og ICD-10 beveget seg bort fra den ideen.
– Mener du man basert på psykologien kan sammenlikne å være trans med psykisk lidelse?
– Folk som leser psykologisk litteratur vet dette. Det står i pensumbøkene. Det er ikke shocking news, sier Omberg.
I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling av personer med kjønnsinkongruens heter det at «kjønnsinkongruens er ikke en psykisk lidelse, men en tilstand som kan medføre behov for helsehjelp av både medisinsk og psykologisk art.» Verdens helseorganisasjon (WHO) sluttet å klassifisere transseksualitet som en psykisk lidelse i 2019.
– Syns du woke er veldig prominent i dag?
– Jeg syns det. Den mediestormen jeg har stått i beviser det. Woke burde vært glad for at jeg har gått inn for å verne kvinners rett til egen definisjon. Jeg har forsøkt å verne mangfold, demokrati og ytringsfrihet.
– Mangfold skal ikke bare beskytte minoriteter, men alle sammen.
Kritiserer motdebattanten
Omberg viser til motdebattant Riis-Gjertsen som et eksempel på det han mener er problemet med å ikke fastslå en enkel definisjon av en kvinne.
– Såkalte feminister som Riis-Gjertsen vil ikke definere hva en kvinne er. Da skyter man seg selv i foten. Hele grunnen til at vi har definisjoner, er for å sikre at det man snakker om er entydig, men også sånn at vi kan verne om kvinners rettigheter. At kvinner har egen garderobe ble oppfunnet på 1800-tallet for å verne kvinner mot voldtekt på arbeidsplassen, for eksempel. Definisjonen på en kvinne er XX-kromosomer, fastslår Omberg.
– Skille mellom dame- og herreidrett er også et dilemma som kommer ut av å ikke definere kvinner.
– Er det ikke idrettsforbundene selv som bestemmer dette, da?
– Jeg tenker at det selvsagt skal reguleres av biologi, svarer Omberg.
«Det ikke mulig å gjøre noen trans»
«Dette stemmer ikke det hele tatt», skriver psykolog Anders Løkkeberg i en e-post til Universitas. Han jobber som en del av helseteamet i Skeiv verden, men uttaler seg ikke på vegne av arbeidsplassen i denne saken.
Han viser blant annet til endringene WHO gjorde i 2019.
«I Norge ble denne diagnosen i 2020 flyttet fra kategorien «psykiske lidelser» til kategorien «tilstander relatert til seksuell helse». I kategorien finner man blant annet også graviditet. Altså en tilstand som ikke er en sykdom, men som gir rett til helsehjelp. Det betyr at kjønnsinkongruens ikke er en psykisk lidelse, og det er det bred enighet om i psykologifaget», mener Løkkeberg.
Han mener også at psykologien ikke sier at det er mulig å endre noens kjønnsidentitet:
«Det ikke mulig å gjøre noen trans, og det heller ikke mulig å gjøre noen cis. Forsøk på å endre noens kjønnsidentitet er dessuten svært skadelig for ens psykiske helse.»
Løkkeberg skriver også at faglige retningslinjer for psykologisk behandling av transpersoner tilsier at det å gi aktiv støtte og anerkjennelse gir god behandlingseffekt.
Alle faglige retningslinjer for psykologisk behandling av transpersoner viser at det å aktivt gi støtte og positiv anerkjennelse gir best behandlingseffekt.
– Forstår ikke diskusjonen
Riis-Gjertsen svarer til Universitas at han mener Omberg bruker avsporing som en hersketeknikk.
– Debatten handlet om hva som er greit å si til og om transpersoner, og om det juridiske bak bevisst feilkjønning. Det at han skal flytte det over til abstrakt og filosofisk debatt om hva en kvinne er, tyder på at han er mer komfortabel med å diskutere nettopp det.
Det viser at Omberg ikke forstår diskusjonen.
– Vi skulle diskutere ytringsfrihet og juss. Jeg merket at han hang seg opp i det, men det viser at han ikke forstår diskusjonen.
I en e-post til Universitas svarer Omberg med å gjenta kritikken om at Riis-Gjertsen som feminist ikke ønsker å definere kjønn:
«At han som feminist ikke klarer å definere en kvinne er helt krise. Det viser bare at et så simpelt spørsmål avslører hans logiske brister, da han ikke kan forsvare det.»
Mener følelser dikterer politiske tiltak
Omberg har mottatt mye kritikk i etterkant av opptredenen på Dagsnytt 18. Omberg mener debatten rundt ham har vist at Norges debattklima er svært polarisert.
– Det er ikke jeg som skaper polarisering. Jeg avslører hvor polarisert vi er. Det at folk reagerer så sterkt på at jeg ønsker å snakke norsk sier veldig mye om hvor samfunnet er, sier Omberg
Han har sin egen teori rundt hvorfor debattklimaet er slik han hevder det er.
Vi har latt følelser ta for stor plass i offentligheten
– Vi har latt følelser ta for stor plass i offentligheten. Folk snakker høyt om transpersoner og diagnoser de ikke har peiling på hva er. De har latt følelser få lov til å diktere politiske tiltak, sier Omberg.
– Bare fordi mange skriker og blir fornærmet, betyr ikke det at de ikke har rett.
– Hvilke politiske tiltak har det diktert?
– Man kan trekke inn abortdebatten. Man skriker my body, my choice, men de ignorerer at det er et annet menneske inni seg man skal ta hensyn til. Når barnet blir unnfanget er blitt en debatt det også. Det bør ikke være en debatt når et barns liv begynner, det starter med unnfangelsen, konkluderer Omberg.
