Aschehougs KI-utspill vekker reaksjoner

HBO-serien «Heated Rivalry» ble raskt en stor suksess da den kom ut i slutten av november i fjor, og i januar i Norge. Den erotiske, skeive serien om to ishockeyrivaler som forelsker seg og inngår et hemmelig forhold, er basert på en bokserie av den kanadiske forfatteren Rachel Reid.

Aschehoug har brukt kunstig intelligens til å grovt oversette tekstene før to oversettere har omarbeidet dem. Dermed kan forlaget gi ut bøkene på norsk i rekordfart.

– Vi tror 2026 vil stå i Shane og Ilyas tegn. Om det samme vil gjelde for 2027 eller 2028, vet vi ikke, sier Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, til NRK.

Forlaget har derfor tatt i bruk KI for å tilfredsstille etterspørselen. Det har fått flere til å reagere.

– Vanskelig å opprettholde integritet 

Lektorstudent i engelsk og historie Magnus Aasen Holan (25) er ikke overrasket over Aschehougs beslutning, men stiller seg likevel kritisk til tiltaket. Ved siden av lektorstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Holan redaktør i Filologen, et allment tidsskrift tilknyttet Humanistisk Fakultet. 

Sammen med Filologen ser han på hendelsen som en problematisk utvikling. Han mener nemlig det setter en presedens for fremtidige bøker og forfatterskap. Holan er redd for at dette bare markerer begynnelsen på utviklingen mot allmenn praksis av KI i oversettelsesprosesser. 

– Grunnen til at man har lyst til å lese litteratur, er jo fordi det er skrevet av en person, sier Holan og fortsetter:

 – Det gir en integritet som er vanskelig å opprettholde når teksten er maskinskapt.

Frykter ny utvikling 

Thor Magnus Tangerås er førsteamanuensis og lektor ved bachelor i tekst og skribent-linja ved Kristiania. Han mener at Aschehoug åpner dørene for en videreutvikling av praksisen ved å ta dette første steget. 

I tillegg til å undervise ved bachelorprogrammet tekst og skribent, er han forfatter og lyriker og har gitt ut flere diktsamlinger. Tangerås stiller seg spesielt kritisk til Aschehougs begrunnelse om å utgi norske versjoner av bøkene mens de ennå er aktuelle. 

– Jeg skjønner at man skal smi mens jernet er varmt, men det vil alltid være ting som haster, sier han. 

Tangerås mener det aldri vil være mangel på gode forklaringer, og at veien er kort før det blir vanskelig å skille mellom gråsonene. 

– Først er det små drypp i randsonene, så blir det små enklaver og øyer, og til slutt blir det en omfattende praksis som veldig mange gjør, illustrerer han.

Ikke et enkeltstående tilfelle

Tangerås mener imidlertid at Aschehougs KI-stunt ikke kan forstås i vakuum. Forlaget møter nemlig også motbør for å ha sendt inn falske leserinnlegg til samlivsspaltene i Aftenposten og VG. 

Dette gjorde de som PR-stunt i forbindelse med Helga Flatlands nye roman, noe som førte til at leserinnleggene ble kraftig kritisert og senere avpublisert i avisene.. For noen uker siden var også forfatter Unni Lindell og forlaget Bonnier i hardt vær. Sammen med forlaget brukte hun KI til å generere illustrasjonen som skulle pryde omslaget til hennes nyeste bok. 

– Dette er eksempler på at grenser tøyes, og at litteraturens økologi er under press. Oversettere er en veldig viktig del av det litterære kretsløpet, sier Tangerås om hendelsene.

– Krever enorm kunstnerisk feeling

Et sentralt problem ved bruk av KI i oversettelse er ifølge Tangerås og Holan risikoen for språklige tap. Tangerås skiller mellom begrepene oversetting og gjendikting. Fordi språk er forankret i ulike kulturer, kan man ikke alltid oversette alle ord ordrett. 

For å beholde innholdet i det originale utsagnet, blir man dermed nødt til å bruke andre ord eller finne andre løsninger. 

– Det krever en enorm kunstnerisk feeling, understreker Tangerås. 

Han tror dette kan bli vanskelig for en KI-modell. Tangerås tar imidlertid høyde for at selv ved eventuelle språklige tap, kan kvaliteten på Aschehougs nye utgivelse godt være av god.

Også lektorstudent Holan tror at KI-modeller vil produsere tekst på en stueren måte som ikke nødvendigvis samsvarer med litteraturens originale form.

– En del av å bruke språket handler om å kunne leke seg litt med det – å legge inn ord som ved første øyekast ikke passer inn, men som man ved litt ettertanke ser fungerer i situasjonen, sier han. 

Mener KI kan åpne nye muligheter

Universitas har lagt frem kritikken for Aschehoug. Forlaget viser til artikkelen som forlagssjef for skjønnlitteratur Nora Campbell publiserte i Aftenposten søndag 22. mars. 

– Vi har ingen ytterligere kommentarer, skriver kommunikasjonssjef i skjønnlitteratur i Aschehoug Vegard Bye til Universitas på SMS.

I Aschehougs innlegg i Aftenposten begrunner Campbell avgjørelsen blant annet med at litteraturbransjen er økonomisk sårbar, samtidig som markedet for oversatte bøker er fremtredende. 

Videre skriver hun at KI-teknologien muliggjør utgivelser som ellers ville vært for økonomisk sårbare, og som ikke ville blitt gjennomført dersom en menneskelig oversetter skulle gjort alle deler av arbeidet.

Til tross for sin kritikk av KI-bruken, erkjenner lektorstudent Holan muligheten KI-verktøy gir til å gjøre litterære verk tilgjengelige som ellers ville vært vanskelige å oversette. Han trekker blant annet frem muligheten til å oversette tekster på språk som det ikke finnes nok spesialiserte norske oversettere i. 

– I prinsippet kan KI som oversettelsesverktøy være med på å utvide store horisonter for litteraturen, sier han. 

– Men dette vil også være med forbehold om at oversettelsen blir kvalitetssikret av en profesjonell oversetter.

Avviser at utviklingen er uunngåelig

Forfatter og førsteamanuensis ved Kristiania, Bård Torgersen (58), underviser også på bachelor i tekst og skribent. Torgersen tar til motmæle mot måten han mener Aschehoug skisserer teknologioptimisme.

– Det fremstilles som om vi ikke kan velge om vi vil delta i denne utviklingen eller ikke, som om det skulle vært en naturkraft. Vi blir overkjørt og akterutseilt dersom vi ikke kaster oss på utviklingen, sier han.

Torgersen mener også at Aschehougs økonomiargument ikke holder mål mot det prinsipielle i saken. 

– Jeg kan skjønne utgiverens kommersielle hensyn. Men man bør ikke alltid prioritere det raskeste, mest effektive og mest lønnsomme. Andre ting bør veie tyngre rundt måten man tenker om litterære utgivelser og oversettelser, sier han.

Ifølge forlagssjef Campbells debattinnlegg i Aftenposten, vil ikke det nye oversettelsesverktøyet utgjøre en trussel mot menneskelige oversettere. Torgersen er kritisk til dette. 

– Hvis KI-praksisen sprer seg, tror jeg oversettere må konkurrere med teknologien. Det vil kunne presse oversettere til å arbeide fortere, sier han. 

Oversetterrollen i endring? 

Engelsk litteraturstudent Maria Nilsen (48) fordyper seg i litterær oversettelse ved UiO. Også hun er klar i talen.

– Jeg synes det er respektløst overfor forfatteren, sier hun.

Nilsen tror samtidig at bruken vil utvikle seg, men sier at oversetteren ikke vil forsvinne helt så lenge det er mennesker som skriver litteraturen.

– Til syvende og sist tror jeg man vil vurdere omfanget av KI-bruk i oversettelse opp mot kvaliteten, sier hun. 

Nilsen presiserer likevel at oversetting ikke er en mekanisk fremgangsmåte. 

– Oversettelsesfaget tilbys fordi det er mer enn bare en teknikk. Man tar små, viktige vurderinger hele tiden, samtidig som alt vurderes opp mot en helhet, sier hun og avslutter:

 – Det er dette som gjør teksten til litteratur, og ikke bare en tilfeldig tekst.