Dating
Slik sjekker du opp en odelsarving
Mens noen studenter kniver om bøttekott på Grünerløkka, arver andre hundrevis av mål. Denne uka publiseres oversikten over NMBUs odelsfolk. Og ja, du kan date dem.
– Det hadde jo vært gøy å finne noen.
Det sier eiendomsstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ella Marie Rustand Rognerud (28). Sammen med 65 andre deltar hun i årets utgave av Odelskatalogen, som publiseres av studentavisa Tuntréet denne uken. Rognerud understreker at det hovedsakelig er for gøy, men håpet om å finne en partner er likevel til stede.
Odelsjente og student i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU Frøydis Nes Hagen (23) ser også forventningsfullt på deltakelsen i årets katalog.
– Foreldrene mine møttes på Ås, så jeg håper jo å bli lagt merke til.
Begge er odelsjenter med drømmer om å finne seg en bedre halvdel å ta med tilbake på familiegården. Altså, hvis du går rundt og dagdrømmer om din egen versjon av «Jon blir bonde», er denne katalogen obligatorisk lesning.
Tradisjon og forventning
Odel er en norsk arverett som gir eldste barn i familien førsterett til å overta gården. Ordningen kan spores tilbake til vikingtiden og innebærer både privilegier og ansvar.
Hvert år produserer samvirkekonsernet Geno en såkalt «oksekatalog», der avlsokser presenteres og kategoriseres, blant annet for å forhindre innavl. Tuntréets odelskatalog er en parodi på denne. Her presenteres studenter ved NMBU med odel, sammen med detaljer om gården de har arverett på.
I stedet for okser på avlsmarkedet er det odelsfolk på datingmarkedet som kategoriseres, med vekt på personlighetstrekk, ferdigheter og (potensiell) fruktbarhet.
På spørsmål om hva som er det beste med velge en partner med odel, understreker Rognerud den unike muligheten odelsretten gir til å bosette seg på en gård.
– Det er det ikke alle som har uten videre.
Gården hun vokste opp på ligger på Ringerike og omfatter omtrent 8000 mål. Det tilsvarer omtrent 113 fotballbaner.
Med andre ord: Her er det mer enn nok plass til både kyr, korn og en hel dose ansvar.
– Det er jo et ærefult oppdrag. Du produserer jo mat for landet, noe som er veldig viktig.
For valdringen Hagen handler det mer om de vakre omstendighetene på en historisk eiendom, spesielt for en fremtidig familie.
– Det er et veldig fint sted for barn å vokse opp. Det er jo svært hus, svært hage og fin utsikt.
Odelsrett, hot or not?
De siste månedene har mediebildet vært preget av oslofolk som flytter ut i marka for å nedbetale boliglånet. For «byrotter» som drømmer om et roligere liv, kan en odelspartner være et lokkende alternativ, både for å sikre arv og et liv på gård. Bachelorstudent i engelsk ved Universitetet i Oslo, Odin Kristiansen Midtstu (19), kjenner til odelsretten og stiller seg positivt til en partner med odel.
– Det hadde jo vært fett. Litt for det kulturelle, litt for økonomien.
Det hadde jo vært fett. Litt for det kulturelle, litt for økonomien
– Odelsrett, hot or not?
– Hot, men ikke avgjørende, oppsummerer han.
Katalogdeltaker Hagen er optimistisk i troen på at en osloboer kunne trivdes i å slå lag med en odelsjente.
– Det kommer veldig an på «byrotta», tror jeg. Det er jo mange fordeler! Stillheten og den friske lufta bør jo alle like.
Likevel poengterer hun at livet på bygda begrenser mangfoldige konsumvaner.
– Du kan ikke bare gå og kjøpe deg en cortado på hjørnet når som helst, og det mangler alle kulturtilbudene du finner i en by. Det er litt lenger unna og ikke like stort utvalg.
Forpliktelsesangst?
Odelsjentene Rognerud og Hagen beskriver begge den ambivalente følelsen mellom byrde og plikt som kommer med odelsrett. Tilværelsen som gårdsdriver er heller ikke alltid en dans på roser.
– Det blir veldig hektisk i perioder, med små tidsvinduer og mye som styres av vær og vind vi ikke har kontroll over. Samtidig er det konstant planlegging, tilrettelegging og ting som må ordnes, sier Hagen
Kvinner fikk ikke odelsrett før 1974 og det har kun gått et par generasjoner siden den gang, noe som merkes ifølge Rognerud.
– Jeg har hørt om mange jenter som blir med tilbake til gården. Det er jo ofte gutta som tar det fysiske arbeidet. I mitt tilfelle er det jo litt annerledes, og jeg har ikke hørt om så mange tilfeller der bygutta blir med.
Suksessoppskriften
Hva er egentlig det ultimate sjekketrikset for å sikre seg odelsrett?
Ifølge Hagen må de praktiske ferdighetene være på plass, og man må være initiativrik.
Rognerud mener derimot at nøkkelen ligger i tilnærmingen:
– Det handler om å vise interesse. Ingen spørsmål er dumme spørsmål. Vi som kommer fra landet vet jo at byfolk ikke alltid kan så mye. Hvis man har lyst til det, så tenker jeg man får det til.
Katalogen over NMBUs heiteste odelsfolk slippes på Tuntréets nettsider i løpet av uken.
