Akademisk kultur

– Noe måtte gjøres!

Hagtvet får motstand fra to kvinner på toppen av utdanningspolitikken: Tidligere og nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Kristin Clemet (H) og Sigrun Aasland (Ap).

Publisert

Kristin Clemet, daglig leder i den liberale tankesmien Civita, var utdannings- og forskningsminister for Høyre i perioden 2001-2005. Hun var sentral i innføringen av Kvalitetsreformen. 

Universitas slår på tråden for å høre hva hun tenker om Hagtvets kritikk:

– Du kan starte med å gratulere ham med dagen! Men Hagtvet har terpet på dette i 25 år, og jeg har diskutert det med ham like lenge, sier Clemet. 

Hun mener reformen imøtegikk et viktig problem: 

– Før reformen falt studentene av i første sving. Noe måtte gjøres! 

Clemet trekker frem den enorme veksten i antall studenter som en viktig forklaringsvariabel for hvorfor akademia har endret seg:

– Høyere utdanning har gått fra å være for eliten til å være for massen, en enorm endring som har ført til en veldig heterogen studentmasse, mener hun. 

Omvendt omfordeling

Clemet mener kritikken av finansieringsmodellen bommer. Utdanningssektoren er svært kostbar og ikke utsatt for markedskrefter, mener hun. 

– Universitetene er ikke en finansiell sektor. Vi har ingen skolepenger i Norge, og sektoren er en enorm satsing fra staten, med mange milliarder over budsjettene. 

Clemet mener derfor at institusjonene må reformeres over tid, for å finne den passende modellen.

 – Finansieringssystemet har blitt justert siden reformen, og det er veldig bra! Det er neppe et finansieringssystem i offentlig sektor som er bærekraftig uten reformer over tid, sier hun. 

Hun mener Hagtvets kritikk dessuten er overdrevet:

 – Høyere utdanningsinstitusjoner er heldige. Det er bare en liten andel som er resultatbasert, hovedandelen er basisfinansiert, altså bevilgning man får uavhengig av krav.

Clemet vedgår likevel at reformen ikke var perfekt:

 – Det finnes utfordringer! Den heterogene massen gjør at vi må kunne snakke om for eksempel differensiering, sier hun.

Til sist påpeker hun at kontrollmaniet Hagtvet snakker om er blitt forbedret etter Støre startet en tillitsreform for offentlig sektor i 2021, som skulle gi mer faglig frihet og mindre rapporteringskrav. 

Ny evaluering?

Nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) takker Hagtvet for sine innspill, men mener det allerede har vært mange runder med evalueringer og politisk oppfølging etter Kvalitetsreformen: 

«Selve reformen ble evaluert i 2007, det kom en stortingsmelding om studiekvalitet i 2017 og finansieringssystemet ble utredet i 2021-2022. Arbeiderparti-regjeringen har fulgt opp utredningen med flere viktige endringer og forenklinger» forteller hun. 

Hun innrømmer samtidig at «det betyr ikke at vi er i mål». Ministeren svarer imidlertid ikke på om hun ønsker å gjennomføre den nye evalueringen som Hagtvet etterspør. 

Hun skriver at «samfunnet endrer seg, og høyere utdanning må se fremover. Derfor kommer regjeringen med et eget kompetansebudsjett til høsten, for å sikre gode prioriteringer og høy kvalitet i tråd med samfunnsbehovene også i årene som kommer».

Powered by Labrador CMS