Akademisk kultur
– For mange akademikere, for få intellektuelle
Professor-bautaen Bernt Hagtvet har fylt 80 år, men er ikke på langt nær ferdig med å kritisere norsk akademia. Nå etterlyser han en evaluering av Kvalitetsreformen.
Universitetet i Innlandet for en «Potemkinkulisse», et «pseudouniversitet» – til og med «zombieuniversitet».
Universitas gjenbesøker debatten og spør den nå 80 år gamle bastionen hva han mener har gått galt i norsk akademia. Hvor ligger skylden?
En invasjon av kommersialisme
– Universitetskulturen er preget av stor grad av ulyst og dominert av egen karrierepleie, en naturlig følge av et system der bare én ting teller: en kvantitativ mengde publikasjoner i obskure tidsskrifter, sier Hagtvet og utdyper:
– At det er så få av lærerne som anser seg som offentlige intellektuelle, er en logisk følge av et slikt incentivsystem. Det er for mange akademikere i dette land, for få intellektuelle.
– Så hva er hovedproblemet? Ambisjonsnivået, undervisningsmodellen, digitale hjelpemidler?
– Det er invasjonen av kommersialisme og effektivitetskriterier ukritisk overført fra næringslivet til universitetene, sier Hagtvet.
Professoren beskylder langt på vei dagens finansieringsmodell for universitetene for å være årsaken til de tilsynelatende tilfeldige navnene på de mange nye gradene:
– Finansieringsmodellen har ført til en kamp om studentene og opprettelse av mastergrader av det underligste slaget, som «Endringsledelse». Disse tror universitetene er «markedsstyrte» og vil bringe penger i kassen. Reklameoffensiver og kamp om studenter er resultatet, sier Hagtvet.
– At universitetsinstitutter kan gå med underskudd, er en absurditet. Denne modellen har skapt et hamsterhjul av rapporteringskrav, byråkrati og kontrolltiltak fra administrasjonens side. Studentene oppfatter seg som «kunder», ikke folk som skal lære.
Orwelliansk nytale
Hagtvet sporer profittjaget og de gale insentivstrukturene tilbake til Kvalitetsreformen av høyere utdanning, innført i 2003:
– Nå skulle alle «gjennom», uansett pris. Instituttene tapte økonomisk om de strøk folk. Beskjeden var klar: få alle over.
Reformen skulle gjøre studieåret mer intensivt. Hver student skulle få en egen utdanningsplan og tettere oppfølging. Dette høres jo veldig bra ut for det utrente øre, men resultatet ble mer detaljstyring, mener Hagtvet.
– Der tilliten svinner, kommer kontrolltiltakene alltid rennende inn, i en stadig oppadstigende ond sirkel. Professorene beskytter seg, sier han.
Han mener alt dette er en naturlig følge av Kvalitetsreformen, som ifølge ham aldri dreide seg om kvalitet, men om gjennomstrømming:
– Ren orwelliansk nytale!
Hagtvet har en klar beskjed til den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet:
– Statsråd Aasland må sette ned en kommisjon som må evaluere effektene av Kvalitetsreformen etter 20 år.
Et demokratisk masseuniversitet
I perioden etter Kvalitetsreformen ble innført, har mengden studenter i Norge økt fra 200.000 til 300.000. Men i motsetning til hva undertegnede forventet, mener professoren det er en god ting at universitetene er blitt masseuniversiteter.
– Det er fint, men man har ikke forstått at denne nye studentmassen krever store endringer i undervisningssopplegg: mer seminarundervisning, skarpere krav med oppfølging av professorene, sier Hagtvet.
– Universitetene skal lære folk å tenke. Tenne intellektuell gnist og erkjennelsesglede. Hva har vi fått? Universitas’ lesere kan jo tenke selv, anfører Hagtvet.
Heldigvis vil ikke professoren skjære hele studentmassen over én kam, og trekker fram Universitetet i Oslo:
– Det finnes naturligvis unntak fra denne strenge dom på et universitet med 30.000 studenter. Ja, det gjør det! Men se deg rundt: ser du mye erkjennelseslyst og egendriv omkring deg?
Lenge leve ex.phil.
Hagtvet kommer med en rekke eksempler han mener tyder på kvalitetsfall, og peker særlig på nedskjæringen av ex.phil.
– Ex.phil. var en introduksjon til vitenskapelig kultur og tenkemåte, og de evige spørsmål i tenkningens historie. Et pedagogisk pionertiltak, sier professoren om faget.
– Hvor var filosofene da den ble kuttet ned? Førte de øksa? Ex.phils skjebne sier alt om såkalt «kvalitet» i norsk høyere utdanning. Hvem som stod bak denne nivelleringen bør undersøkes.
– En grå masse av middelmådighet
Da debatten raste i 2024, rettet Hagtvet kritikken sin spesielt mot Høyskolen i Innlandet, som da ble omgjort til landets ellevte universitet. Hagtvet har ikke endret mening om hvilken katastrofe svekkelsen av skillet mellom høyskole og universitet er:
– Vi har fått en rekke svake universiteter når vi i stedet kunne ha bygd opp de fire originale universitetene til et noenlunde akseptabelt internasjonalt nivå. Nå sitter vi igjen med en grå masse av middelmådighet, sier han.
Kjære studenter
Avslutningsvis kryper det frem en omsorg for studentenes muligheter og økonomi:
– Studentene arbeider for lite med fag og bør få midler til å være heltidsstudenter i en fruktbar og ikke-fornybar fase i livet.
– Har du noe du vil si til studenter som ser for seg en fremtid i akademia?
– Les bredt, vær nysgjerrig, still krav til professorene, og søk til de beste lærestedene ute. Livet er kort, vær kresen i det du gjør.
– Jeg sier stopp her. Jeg har elsket universitetet. Jeg har brukt et helt liv på dem ute og hjemme, men det ble mye forsmådd kjærlighet på slutten.
