Kinas knallharde arbeidsmarked:
– Uendelig konkurranse

Veiene i Yangpu-distriktet fylles av syklende studenter. Fudan University, et av Kinas høyest rangerte og mest kompetitive universiteter, ligger lunt plassert nord i storbyen Shanghai. 

Universitas møter to Fudan-studenter etter en lang studiedag. Claire (22) og Chen (23) er begge på sitt siste år på bachelorgraden i PPE (Filosofi, politikk og økonomi). Studentene har kjempet for plassene sine her så lenge de kan huske. Konkurransen om plasser ved Kinas prestisjetunge universiteter er nemlig en av de hardeste i verden. 

Universitas bruker studentenes valgte, anglifiserte kallenavn.

Press fra dag én

Veien hit startet i barndommen. Allerede i 15-årsalderen står kinesiske elever foran Zhongkao, den krevende opptaksprøven til videregående skole. Kun 50 prosent får plass, hvor resten sendes til yrkesfaglig utdanning. Som 18-åringer står de resterende foran Gaokao, opptaksprøven til høyere utdanning, som i praksis avgjør deres framtid. Claire og Chen representerer begge den øverste 0,5 prosenten av Gaokao-resultater fra sine provinser. 

– Hvor gammel var du da du begynte å tenke på hvor kompetitivt det var?

– Hvor gammel var jeg? Nei, det er alltid. På en måte er Zhongkao enda mer stressende enn Gaokao. Gjør du det ikke bra på Zhongkao, blir du kutta der og da, og det blir veldig vanskelig å komme seg tilbake.

Chen brukte hele videregående til å forberede seg til eksamenen. Han sier at presset også kommer hjemmefra.

– Foreldrene mine var ikke så strenge, men mange foreldre presser barna hardt til å forberede seg til Gaokao tidlig. Problemet er at du bare har 18 år til å forberede deg, ler han.

Multitasking

Selv med universitetsplass er ikke konkurransen over. Lavere økonomisk vekst legger press på det kinesiske arbeidsmarkedet, spesielt på akademia, teknologi- og finanssektorene. Fudan-studentene kniver om få studierelevante jobber.

– Alle studentene her er fra topp 100 til topp 300, ut av kanskje en million, i sin provins. Miljøet blir så kompetitivt fordi du står opp mot studenter minst like utmerkede som seg selv, sier Chen.

Den harde konkurransen krever lange arbeidsdager. Claire går gjennom en vanlig dag på universitetet som tredjeårsstudent.

– Vanligvis har vi forelesninger fra 08:00 til 18:00, med noen pauser. Noen ganger har vi timer fra 18:30 til 20:30, så setter vi oss ofte og jobber med gruppeoppgaver til 23:00. Det er ikke alltid sånn da. Vi har ofte mer fritid enn det også. 

Praktikantstillinger ved siden av studiene kan også kreve mye mer arbeid. Claire har hatt åtte praktikantstillinger hittil og har også hatt flere på en gang. 

– Om jeg er praktikant samtidig, så svarer jeg på meldinger fra firmaet når jeg sitter i forelesning. Da gjør vi vårt beste for å høre på professoren i tillegg.

Også Chen understreker viktigheten av praktikantstillinger. Han har også hatt flere.

– Uten praktikantstillinger og du bare består alle fagene dine, får du nok ikke en god jobb. 

Arbeidsledigheten blant unge kinesere var på 16,5 prosent i desember 2025. Myndighetene har lenge jobbet med problemet, og annonserte i 2024 en egen strategi for å «fremme høykvalitets- og tilstrekkelig sysselsetting.»

Spisse albuer

Claire starter på en mastergrad i finans til høsten. Hun valgte det fordi det er mest attraktivt for jobbmuligheter etter studiene. Likevel beskriver hun en usikker fremtid.

– For å være ærlig, da jeg begynte på universitetet, trodde jeg at jeg hadde en lovende framtid, spesielt hvis jeg jobbet hardt. Nå tviler jeg. Jeg tror ikke det er noe jeg lærer nå, som ikke kan bli erstattet av KI to år senere. Jeg pleide å ha praktikantstillinger i aviser og finansielle institusjoner før jeg byttet til høyteknologi. 

Erfaringene som praktikant har også endret Claires syn på industrien.

– Jeg føler det er en uendelig konkurranse, selv om jeg hadde fått en jobb jeg ønsker meg. Alle der er «vinnere». De er aggressive og kanskje litt slemme. Men hadde jeg jobbet i høyteknologi en stund, hadde jeg nok blitt sånn jeg også. 

Chen ser lysere på fremtiden. Til høsten starter han direkte på en Ph. d. i samfunnsøkonomi. Å fortsette i akademia er et sikrere og spennende valg, mener han. 

– Jeg tror det er mer jobbfrihet som akademiker. Og det jeg jobber med er mitt eget produkt på en annen måte enn i staten eller i et stort firma. Navnet mitt står så tydelig på det jeg har skapt.

– Føler du et størst press fra deg selv, familien eller samfunnet?

– Dette valget tok jeg og familien min sammen, faktisk. De hadde likt om jeg jobbet i staten, men jeg hadde kjedet meg med det, tror jeg. Uansett sier jeg til dem at om jeg ønsker det senere, så funker det fortsatt med en doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Tang ping

Alle studenter er naturligvis ikke like heldige som Claire og Chen. I møte med det kompetitive arbeidsmarkedet har dette skapt en motreaksjon. Tang ping, oversatt til norsk som «å ligge ned», beskriver studenter som har reagert ved å ikke lenger jobbe hardt i det hele tatt. Mange dropper ut av utdanning, ligger i senga hele dagen, scroller på sosiale medier og lever på pengestøtte fra familien som betaler for billige nudler fra hjørnesjappa. 

Claire forteller om venninnen sin hjemmefra, som er en Tang ping-student. 

– Hun bor hjemme og forteller familien sin at hun leser til opptaksprøven til master, men egentlig gjør hun ikke det. Hun vet jo at mastergrader fra lavere rangerte universiteter blir mer og mer ubrukelige uansett.

– Om hun forteller foreldrene sine om dette, kan hun bli gjort til skamme for det. Så det er ikke aktuelt det heller. 

Chen er heller ikke overrasket over Tangping-bevegelsen. 

– Jeg forstår det godt. Mange opplever at sitt harde arbeid ikke lenger lønner seg. Da gir det mening, spør du meg. 

– Tror du ditt arbeid vil lønne seg?

– Jeg må velge å tro på det. Alle på toppen har trodd på det. 

Var studentpraktikant i UD:
«Kaja» måtte punge ut med 70.000

Tusenvis er utsatt for menneskehandel
«Ganga» ble solgt av sin egen bror

Universitas i Nepal: Arjun Kumar Chand (26) vervet seg for Russland