Utenrikstjenesten
Måtte betale tusenvis for å ha råd til å jobben
Praktikantplass ved en norsk ambassade er et ettertraktet første steg mot en diplomatkarriere. Flere peker på at økonomi og sosial bakgrunn kan påvirke hvem som faktisk søker.
Praktikantordningen i Utenriksdepartementet (UD) gir studenter mulighet til å jobbe ved en norsk ambassade eller et generalkonsulat i opptil seks måneder. Studentene mottar ikke lønn, men et stipend som skal dekke utgifter under oppholdet.
Flere praktikanter Universitas har snakket med forteller likevel at stipendet ikke alltid dekker utgiftene.
En tidligere praktikant forteller at stipendet dekket husleien, men lite annet. «Kaja» ønsker å være anonym av hensyn til videre karrieremuligheter i utenrikstjenesten.
– Jeg var avhengig av å få 70.000 kroner hjemmefra for å gjennomføre oppholdet.
Ikke like tilgjengelig for alle
Eks-praktikanten beskriver oppholdet som spennende og lærerikt, men mener ordningen kan påvirke hvem som har mulighet til å søke.
– Ofte er man avhengig av penger hjemmefra. Det legger opp til at du må ha en viss sosioøkonomisk bakgrunn for å kunne være UD-praktikant.
Andre opplever at det fungerer bedre. Viktor Fladmoe, som var praktikant ved ambassaden i København høsten 2025, brukte selv sparepenger, men ser på stipendet som rimelig.
– Det er vanskelig å finne leilighet i København, og det er dyrt. Jeg betalte 13 500 i leie, så da gikk det en del sparepenger. Men finner man rimeligere husleie, fungerer stipendet.
HR-sjef i UD Bård Ivar Svendsen sier han kjenner til at enkelte studenter kan oppleve økonomiske utfordringer.
– Jeg har hørt om noen veldig få praktikanter som har hatt problemer. Men hovedinntrykket mitt er at de aller fleste klarer dette helt greit.
På spørsmål om stipendet kan gjøre det vanskeligere for studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn å søke, sier Svendsen at ordningen fungerer for studenter med ulik bakgrunn.
– Jeg har hatt praktikanter med veldig ulik bakgrunn, også folk med fattige foreldre. De har likevel fått det helt fint til å gå rundt. Det er viktig å se på helheten her.
Hvem føler de kan søke?
Marte Mangset, forsker på klasseskiller og rekruttering til eliteyrker ved Universitetet i Oslo, mener økonomi ikke er den eneste faktoren som påvirker hvem som søker slike stillinger.
– Det å ha et sikkerhetsnett, eventuelt litt påfyll hjemmefra, vil absolutt kunne virke inn, sier hun. Økonomisk sikkerhet gjør det lettere for studenter å velge lavt betalte, men karrierefremmende muligheter.
Mangset peker også på hvordan miljø, nettverk og selvtillit kan spille en viktig rolle. Hun sier hun ikke ville blitt overrasket om noen av praktikantene har familieforbindelser i UD.
– Kunnskapen om hvordan det spillet foregår, og selvtilliten til det, tror jeg er veldig viktig.
Mangset mener det handler om hvem som i det hele tatt ser på seg selv som en mulig kandidat. Kjennskap til sosiale koder i slike miljøer, og det å føle seg komfortabel i møte med politikere, toppbyråkrater og næringslivsledere, kan påvirke hvem som tør å ta sjansen.
Samtidig sier Kaja at ansettelsesprosessen ikke nødvendigvis oppleves som preget av bekjentskaper.
– Jeg hadde selv ingen kontakter i UD da jeg søkte, og kjenner flere som har fått praktikantplass uten å kjenne noen der.
Praktikanten legger likevel til at bekjentskaper kan få større betydning senere i karriereløpet.
Samme bakgrunn
Flere praktikanter beskriver miljøet som relativt homogent.
– Det blir fort en del av de samme utdanningsgruppene, som statsvitenskap, jus og lignende. Og miljøet kan føles litt «Blindernsk», sier tidligere praktikant Viktor Fladmoe.
Mangset peker på at praktikantordningen kan få stor betydning dersom den fungerer som et springbrett inn i utenrikstjenesten. Hun mener det kan bli problematisk dersom veien inn i tjenesten i stor grad går gjennom miljøer med lik sosial bakgrunn og nettverk.
– Det er kjempeviktig hva slags sosial profil man har blant folk i lederstillinger generelt i samfunnet. Det er ikke bra hvis de er veldig ensidige.
UD har imidlertid ingen samlet oversikt over hvor mye praktikanter selv må dekke, eller noen sentral evaluering av ordningen på tvers av ambassadene.
Svendsen i UD sier at stipendordningen nettopp ble innført for å unngå at praktikantopphold blir forbeholdt studenter med rike foreldre.
– Det har vært en bevisst holdning i norsk UD at dette skal være en ordning alle kan søke på, uavhengig av sosial bakgrunn, sier han.
Praktikant eller arbeidstaker?
Ifølge Svendsen er ordningen svært ettertraktet.
– Det er en veldig populær ordning som mange søker på, og hvor det er hard konkurranse om å få plassene, sier han.
Ifølge UD er ordningen ment som et praksisopphold der studenter får innblikk i arbeidet ved en ambassade, ikke som en vanlig ansettelse.
NTL Ung, ungdomsorganisasjonen til fagforeningen i staten, mener UD må tydeliggjøre hva praktikantordningen faktisk er.
Leder John Magne Pedersen Tangen skriver til Universitas:
«Så lenge praktikantene er i et utdanningsløp er en praktikantordning innenfor. Men dersom de i praksis løser oppgaver som faste ansatte, skal de lønnes som ansatte.»
«Det må defineres hva praktikantordningen er, og hva praktikantene faktisk skal gjøre.»
Tangen sier at praktikantordningen ikke må bli en måte å omgå lov-og avtaleverk på, og mener dette også reiser spørsmål om hva slags arbeidsliv unge møter i starten av karrieren.
Flere tidligere praktikanter beskriver arbeidsoppgavene som tilsvarende en fulltidsjobb, og forteller at de ofte deltok på arrangementer og møter utenfor vanlig arbeidstid.
Kaja mener ordningen burde ha en standardisert avtale, med tydeligere regler for arbeidstid og overtid.
Svendsen sier UD i dag ikke har en slik ordning.
– Avtalen sier at praktikantene skal jobbe vanlig arbeidstid, sier han.
På spørsmål om hvordan dette følges opp, svarer han:
– Vi har klare retningslinjer, og vi forventer at stasjonene følger dem.
UD fører ikke systematisk kontroll med hvordan ordningen praktiseres ved de ulike stasjonene.
Frykt for å si fra
Flere praktikanter Universitas har snakket med ønsker ikke å stå frem med navn. Noen sier de er redde for at kritikk kan påvirke fremtidige karrieremuligheter.
Tidligere diplomat i Utenriksdepartementet André Mundal, som har vært kritisk til kulturen i UD, mener frykten kan være forståelig.
– Jeg har lyst til å si nei, men da hadde jeg løyet. Jeg tror absolutt det kan påvirke.
Ifølge Mundal preges utenrikstjenesten av en sterk lojalitets- og senioritetskultur, der man skal være lojal mot systemet slik det er. Han peker også på hvordan mange fokuserer på eget karriereløp.
– Man bruker veldig mye tid på å manøvrere sin egen karriere. Hva skal du si, hva skal du ikke si, og hvem du ikke skal legge deg ut med.
Kaja mener også at systemet i stor grad er preget av ansiennitet.
– Man får ofte de høyeste stillingene fordi man har vært lenge i systemet, ikke nødvendigvis bare fordi man er flink, sier hun.
Mundal mener dette kan gjøre det vanskelig å utfordre systemet.
– UD er et sted som trenger mer opposisjon.
Svendsen i UD kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.
– Det er ikke bra hvis folk føler det sånn. Vi lever i et demokrati, og folk skal kunne si hva de mener.
