– Ikke sexy når det er utrygt

Det ligger en tynn madrass midt på stuegulvet i en leilighet i Pilestredet. Over madrassen ligger et svart fløyelsteppe. Ved siden av står tre vannglass på en krakk. Det lukter svakt av røkelse, og lav musikk fyller rommet.

Maria (49) har trukket for gardinene. Hun er kostymedesigner, frilanser for den sexpositive gruppen Lollipop og åpner døren forsiktig når vi ringer på. Dette er ikke et sted man bare velter inn.

– Vi utforsker normer. Det er ikke så vanlig at mennesker har sex i samme rom, for eksempel, sier Maria.

Sex på algoritmer

BDSM, fetisj-avsløringer, hemmelige sexfester. Mediene vet hvordan de skal fange oppmerksomheten vår. Det er lett å få inntrykk av at vi har et langt mer utprøvende forhold til egen seksualitet enn før. Men sex er fortsatt skam- og tabubelagt, mener Maria. Vi er kanskje blitt bedre til å snakke mer offentlig om sex, men bak de tabloide overskriftene skjuler det seg en annen sannhet.

– Mange er fascinerte av hva vi driver med. Det kommer nok av tanken om at sex er noe man gjør hjemme bak lukkede dører, forteller hun.

Lollipop arbeider for at vi skal få et mer åpent forhold til sex. Men det handler om noe ganske annet enn poledance og pisk. For bak det pirrende og utforskende, ligger hardt arbeid.

– Kjernen i Lollipop handler om samtykke og om å sette og respektere grenser. Det er det vi jobber aller mest med.

Hvis du trodde det var nok å huske samtykkelov og kondom, må du tro om igjen.

Veien mot et friere forhold til sex krever nemlig at vi tør å gå inn i oss selv og kjenner etter. Ikke bare etter hva vi har lyst til, men først og fremst hva vi ikke har lyst til. Det har vi en tendens til å glemme, understreker Maria.

Emosjonell ekstremsport

– Jeg trodde jeg var blitt aseksuell. Ingenting pirret meg, jeg var ikke lenger interessert i å møte noen bare for å pule, forteller Santa (30).

Som tenåring var hun trygg og nysgjerrig på egen seksualitet. Men etter flere år i et forhold hvor hun gang på gang fikk sine seksuelle grenser overtrådt, sa kroppen stopp. I takt med at eksen ville mer og mer, ville hun mindre og mindre.

Vendepunktet kom da Santa ble med i det sexpositive miljøet Lollipop. Der lærte hun at lyst krever trygghet. Og skal man bli trygg, går det ikke at man gjør ting man ikke har lyst til.

– Sex er vanskelig å manøvrere i fordi det er noe man gjør sammen med andre. Er det to som er dårlig på grensesetting, er det stor risiko for at ting går galt, sier Maria.

Derfor er grensesetting et hovedfokus i Lollipop. For å få lov til å delta på arrangementene, skal man ha deltatt i en samtykke-workshop og vist at man er inneforstått med ikke bare at et nei betyr nei, men at samtykke til én ting ikke betyr samtykke til alt.

– Mange tror at man skal ha sex hvis man er med på et sexpositivt arrangement. Det er helt feil. Det er så mange trinn før man eventuelt har sex. Samtale, nærvær, beføling. Alt krever samtykke, forklarer Santa.

I Lollipop handler det først og fremst om å bli kjent med mennesker. Om å skape bånd. Og ikke minst, om bli kjent med seg selv.

– For å kunne knytte deg til folk, er du nødt til å finne ut av hvem du egentlig er. Hva er dine verdier? Hvor går dine grenser? Hva er det egentlig du liker og ikke liker?

Et typisk Lollipop-event kan være alt fra ti deltagere i en stue til kjempestore orgier. Som oftest har de et rom for mingling, et rom for seksuell aktivitet, og viktigst av alt, et trygt rom med såkalte «care bears» man kan debrife med.

– Det er sånne helt rå, menneskelige ting vi tar i. Essensen av menneskelige behov og lyster. En kollega sa at det er ekstremsport det vi driver med, forteller Maria.

– Det kan være mennesker som bryter sammen og gråter fordi de ikke har klemt noen på måneder. Bare sånn helt ... enkel intimitet.

Barkultur og stillhetskultur

At nordmenn er lukkede, kan spanske Cloudy (33) bekrefte. Han arrangerer samtykke-workshops, har ansvar for medlemmers trygghet og er gruppens offisielle musiker.

– I Spania kan du bli verbalt trakassert fem ganger på vei til butikken for å kjøpe dopapir. I Norge gir man hverandre mer rom, forteller han.

Men skal vi oppnå intim kontakt med hverandre, er vi nødt til å bryte dette rommet. Det pleier å foregå på to måter, mener han:

– Det ene er å bevege seg sakte i landskapet og og ta seg tid. Den andre er å bli full.

Cloudy mener det å møte mennesker på bar i Norge, gir dårlige forutsetninger for grensesetting og samtykke.

– Hvis man er ute, har drukket og kanskje ikke hører hverandre så godt, er det veldig lite sannsynlig at interaksjonen kommer til å bære preg av reelt samtykke.

Det er mye som ikke er straffbart, men som utvilsomt kan oppleves som grenseoverskridene. Å sende intime bilder uoppfordret. Å ta på noen på dansegulvet uten å spørre. Å fortsette å kysse noen som ikke responderer.

– Det er ikke uvanlig at gutter lar være med å bruke kondom, for så å legge igjen penger til angrepillen dagen etter, forteller Cloudy, tydelig oppgitt over menns oppførsel.

– Vi har en form for stillhetskultur. Hva hvis vi har en dårlig opplevelse på Tinder? Hvem skal vi snakke med da, spør Maria.

Et gjetningsspill

– Vi navigerer gjennom livet basert på samtykke og brudd på samtykke med andre, mener Cloudy.

For det meste gjetter vi hva den andre vil. I det øyeblikket man faktisk prøver å forstå om personen du interagerer med prøver å si ja, nei eller kanskje, går det opp for oss at vi ofte tar andres uttrykk for gitt, ifølge ham.

– Vi spiller et gjetningsspill med alle, hele tiden. Det er her de sosiale normene kommer inn. De viser oss hva som vi som kultur synes er ok og ikke. Men hvis vi faktisk tar samtalen, kan vi skape et bredere spektrum for hvordan vi vil ha det.

– Jeg har brutt mange menneskers grenser i løpet av livet, forteller Cloudy. Han mener det er helt urealistisk å tro at vi kan unngå å trå feil i intime relasjoner.

– Vi lærer gjennom å gjøre feil, også prøver vi å skape en kultur hvor det også er lov, forteller Maria.

Både Maria og Cloudy er likevel tydelig på at grenseoverskridelser ikke er ønskelig, hverken for den som får grensen sin tråkket over eller den som har trådd feil.

– Tenk deg at du har hatt en fin erfaring på et arrangement, også finner du ut av at den du har hatt det sammen med ikke hadde en god opplevelse i det hele tatt. Det er utrolig ubehagelig, understreker Maria.

– Noen som har fått grensene deres brutt, vet ikke nødvendigvis at det er det som skjer i øyeblikket, sier Cloudy. Han har selv opplevd dette mange ganger.

I dag beskriver Cloudy seg som etisk ikke-monogamist. Da han var yngre var han gift, og han forteller at han i dette ekteskapet opplevde å få grensene sine tråkket kraftig over.

– Som mann er det vanskelig å skjønne hva som foregår i en slik situasjon. Dette var også i en tid hvor man ikke tok disse samtalene, forteller Cloudy.

At grenseoverskridelser er et sjeldent fenomen i Lollipop, skyldes nok at de blir snakket om. De gangene ting går galt har som oftest rusmidler vært involvert, påpeker Cloudy, men tydeliggjør at dette er noe det er nulltoleranse for i gruppen. Dersom noen har ubehagelige opplevelser, er det rutiner for hvordan situasjonen skal håndteres. I verste fall med utvisning til følge.

Ikke sexy når det er utrygt

Men å finne ut av hvor ens egne grenser går, kommer ikke av seg selv. På madrassen i Pilestredet ber Maria oss reise oss. Vi skal prøve en av lekene de bruker som guide i Lollipop.

Hvor tett kan vi bevege oss på hverandre? Vi plasserer oss på hver vår ende av madrassen. Åsne skal uten å si noe sette en grense for hvor tett Hanna kan gå inntil henne. Hanna går så tett hun føler hun kan gå før det blir ubehagelig.

– Det var akkurat der jeg satt den, utbryter Åsne.

– Det var flaks. Poenget med leken er å forstå at vi ikke vet hvor hverandres grenser går, sier Maria.

Ny lek. Med beina i kors og blikket mot hverandre er vi nede på madrassen igjen. Vi skal be hverandre om noe ubehagelig, noe vi ikke tror den andre har lyst til å gjøre. Det er bare et mulig svar: Ja.

Åsne leer ikke et øyelokk.

– Kan jeg se i Hinge-loggen din?

Det rykker i Hannas munnvik.

– Ja. Kan du skrive ferdig artikkelen alene?, skyter hun tilbake.

– Ja. Nja.

Takk for avvisning!

Maria spør hvordan vi føler oss. Åsne kjente et stikk i brystet da hun måtte si ja til å skrive artikkelen alene. Hanna forteller at hun unngikk blikkontakt og svarte fort for å få det overstått.

– Det er interessant hvor intelligent kroppen er. Når man begynner å kjenne at «dette har jeg faktisk ikke lyst til», så har du masse kroppslige signaler.

Hvordan føles det å sette en grense? Og hvordan føles det å få et nei? Vi skal gjenta leken, men får nå lov til å svare nei, på en betingelse: Den andre skal takke for avvisningen. Resultatet? Vi glemmer å si takk. Nesten hver eneste gang.

– Det viser jo bare at det er uvant først å få et nei, sant? Og så vise takknemlighet for ærligheten, sier Maria.

– Før jeg kom i kontakt med Lollipop, var jeg veldig forvirret og usikker rundt egne grenser, forteller Maria. Som barn opplevde hun ofte å få grensene sine overskredet.

– Da lærer man i en ung alder at grenser ikke betyr noe. Det er veldig vanskelig å manøvrere livet fra et sånt ståsted.

– Nå tør jeg sette meg i en situasjon som er utfordrende, fordi jeg vet at jeg kan si nei, avslutter Maria.

Hot å få et nei

– Jeg har det mye bedre nå enn jeg hadde for et par år siden, og det er mye på grunn av Lollipop. Ikke bare intimt og seksuelt, men generelt. Sex er bare toppen av isfjellet, sier Santa.

Han mener erfaringene fra Lollipop har endret livet hennes radikalt. Når man lærer at andre fortsatt kan like en selv om man ikke er med på alt, lærer man samtidig at et nei ikke betyr at man avviser den andre som menneske.

– Lollipop har gjort at jeg føler meg trygg på meg selv og mine egne grenser. Jeg tør å si nei. Og jeg har funnet ut at mange menn synes grenser er veldig rått! At det er hot. Det synes jeg i hvert fall selv.

Santa er ikke lenger en pleaser i intime relasjoner. Heller ikke i andre. Hun sier ikke lenger ja til ekstravakter som sykepleier hvis hun ikke har overskudd. Heller ikke når venner spør om hun vil være med på ting hun egentlig gjerne vil, men ikke orker.

– Alle må lære seg å ta vare på seg selv først. Det er som på på fly når oksygenmasken detter ned. Du får beskjed om å ta den på deg først, og så hjelpe andre. Det er jo den rekkefølgen du skal følge ellers også, poengterer Santa.

– Det handler om å jobbe med seg selv for å skape fine, sårbare bånd med andre mennesker. Å være sårbar med andre syns jeg er det flotteste som fins i hele verden.

Jantelov og ja-kultur

At vi synes det er vanskelig med sex og grensesetting, kan betraktes som et forstørrelsesglass på resten av samfunnet, mener Maria.

Klinisk sexolog Petter Winther-Brose er enig:

– Det første jeg tenker på er janteloven. Du vil ikke bli forstyrra og du skal helst ikke forstyrre andre. Dette gjør oss dårligere til å kommunisere med hverandre og dårligere til å uttrykke egne ønsker og behov.

– Man skal ikke oppleve at man klager, men det er ikke klaging å si fra om at du ikke har lyst til å bli voldtatt. Vi må kanskje redefinere hva det er vi tenker er sunt og usunt i måten å si ifra på. Og kanskje stille spørsmålstegn ved om det ikke er lov å klage litt også?

Det er ikke bare i kommunikasjonen vi har et problem, mener Petter: Vi tør ikke ta konfrontasjoner heller.

–Vi er er preget av en unnvikenhet jeg tenker er kulturelt betinget. Hvordan skal du klare å si fra om en seksuell grenseoverskridelse når du ikke engang klarer å gå og si fra til butikken om at buksa du kjøpte i forrige uke allerede er ødelagt?

Han forteller at grupper som Lollipop kan være en positiv opplevelse for mange.

– Sexpositive miljøer er er viktige for samfunnet på samme måte som at det er positivt at det finnes en sjakklubb. Det er viktig at folk har arenaer der de kan møte andre likesinnede.

Petter påpeker likevel at disse miljøene ikke er noe for alle.

– Det kunne også vært nyttig med noen miljøer for folk som ikke har lyst til å bli eksponert for sex på den måten. Et rom for å snakke om grenser med klærne på.

Studentar kryssar landegrensa for billig mat

Fra homofil aktivist til sølibat:
– Hver gang jeg forelsker meg, må kjærligheten dø

Oslostudentenes liggeguide