Homers gjenkomst: – Vi har behov for å skue bakover

Den eventyrlige fortellingen om hin rådsnare helt Odyssevs’ hjemferd fra krigen mot Troja har vært på alles lepper denne sommeren. Etter premieren på Christopher Nolans The Odyssey har det nesten tre tusen år gamle heltediktet fått ny giv. Da fotball-VM var over la vi fra oss årene på Karl Johan, for så å innta kinosalene og oppta roingen. Der lot i alle fall mange av oss trollbinde av filmatiseringen av Odysseen, skal vi tro NRK som meldte om “Odysseen-feber”. Diktet, som tilskrives Homer, utgjør sammen med Iliaden grunnsteinene for den vestlige litterære tradisjonen, og er på pensum i blant annet idéhistorie og litteraturvitenskap.
– Det er spennende at et et nesten tre tusen år gammelt dikt fortsatt er relevant, sier Lars Molvik, som sammen med sine medstudenter på idéhistorie har startet studiet i kinosalen. 

Professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo (UiO), Christine Amadou, tok førsteårsstudentene med seg for å se en moderne tolkning av diktet de straks skal i gang med lesning av.
– At det kommer en filmatisering tusenvis av år senere, i 2026, viser hvor mange referanser og aspekter ved Odysseen som har overlevd og inspirert til videre historier og fortellinger, sier Amadou.

Utelatte scener

Annika Hellerud er også førsteårsstudent på idéhistorie. Til tross for at hun lot seg underholde av Nolans filmatisering var den ikke like tro mot originalteksten som hun hadde håpet. 

Professor Amadou nikker anerkjennende, og forteller at hun ble skuffet over at noen av Odysseens mest ikoniske scener ble utelatt fra filmen. For eksempel den kjente dialogen mellom Odyssevs og kyklopen Polyfemos. Odyssevs sier at hans navn er «Ingen», og da kyklopen roper på hjelp etter at Odyssevs blinder ham er det ingen som kommer ham til unnsetning fordi han roper at nettopp «ingen» blinder ham.

Moralsk regelbok

Eirik Welo, som underviser i gresk ved UiO, forteller at han prøvde å la være å sammenligne Hollywood-blockbusteren med Homer, men at det er vanskelig når man er så godt kjent med den antikke teksten.
– Tradisjonen for heltediktning, som Odysseen faller inn i rekken av, går helt tilbake til før man hadde skrevne tekster, til da det kun fantes en muntlig dikter- og fortellertradisjon.. 

Tekstene ble blant annet fremført ved religiøse festivaler og fortalt rundt leirbålet som underholdning, men Homer ble også tidlig en del av skolen og opplæringen. 

– Til dels ble han lest for at man skulle kunne trekke lærdommer av tekstene, forteller Welo.  

– Det gjelder kanskje særlig Odysseen, som er litt mer eksplisitt moralsk. Du har the good guys and the bad guys, og hvem som handler riktig og hvem som handler galt. Det kunne man lære noe av.
Welo tror Nolan forsøker å moralisere gjennom filmen, og at Odyssevs fremstilles som en mer moralsk person enn han i Homers orginalverk. 

Professor Amadou hevder det er mye ved Nolans filmatisering som bærer preg av tiden vi lever i. En angrende og krigslei helt, frykt for sivilisasjonskollaps og et tydelig antikrigsbudskap er blant tingene som setter diktet i en samtidig kontekst. Welo er enig, og mener det er elementer i filmen som kan leses som kritikk av amerikansk imperialisme og krigføring rundt om i verden.
– Det er vanskelig å finne en pasifistisk holdning i antikken, men det betyr jo ikke at de ikke innså at krig er voldsomt og grusomt, sier Welo. 

Å skue bakover

Denne sommeren har vi skuet bakover på flere måter i fellesskap, til vikingtiden gjennom herrelandslagets estetikk og roing, og til antikken gjennom Nolans filmatisering av Odysseen. Welo tror denne tilbakeskuelsen kan ses på som en motreaksjon mot de siste ti-tjue årenes utvikling der noen grupper, blant andre nynazistiske grupperinger, har omfavnet og tatt eierskap til ulike historiske faser.
– Det at det blir så bred interesse kan kanskje ha noe med at noen sånne tendenser i samfunnsutviklingen fremprovoserer en slags reaksjon, sier Welo.

Han legger til at folk som ikke har vært opptatt av vår felles historie kan føle behov for å gi sine egne tolkninger og alternative måter å bruke den historiske arven på.
– Jeg tror vi har behov for å skue bakover når vi befinner oss i urolige tider, sier Amadou. 

Som idéhistoriker er mye av arbeidet professoren bedriver knyttet til nettopp lesning og tolkning av originaltekster. Det er dette de ferske studentene Molvik og Hellerud nå skal i gang med. Hellerud sier at hun ikke har tenkt på den kulturelle tilbakeskuelsen som en motreaksjon før nå, men at det gir mening at vi har behov for tilbakeblikk mot tider som virker mindre fragmentert enn vår egen.

Homer-feber

Welo synes det er flott at diktet tilgjengeliggjøres gjennom kinoformatet, og håper flere vil få lyst til å lese og lære om Homer. Han tror oppmerksomheten rundt Odysseen når et høydepunkt i forbindelse med filmen.

– Men Odyssen og Iliaden er klassiske tekster som har blitt lest, beundret og diskutert gjennom århundrer, fortsetter Welo

Idéhistoriestudent Molvik tror grunnen til at filmen har fått så mye oppmerksomhet i stor grad handler om at den er regissert av Christopher Nolan. I tillegg har den et stort budsjett og mange kjente skuespillere, men Odyseens status som grunnfortelling bidrar også. 

Amadou er enig, og legger til at det har vært en tendens i Hollywood å lage storslåtte filmer om antikken med omtrent ti års mellomrom, og nevner 300 og Troy som eksempler. Hun tror ikke filmen kommer til å bidra stort til økt interesse for antikken og Homer, men synes likevel det er gøy at den får stor oppmerksomhet.

Et leirbål for vår tid

– Er kinoen nåtidens leirbål?
Ja, mener Welo. Han trekker frem hvor viktig det er at mange har sett eller vært med på det samme for å kunne diskutere og inngå i fellesskap rundt kulturuttrykk. Det skjer på en annen måte på kino enn vi vanligvis opplever i den fragmenterte mediehverdagen anno 2026.
– Det er en god ting ved det, at det har blitt en så stor ting at det er noe mange får som felles referanse for en stund, sier Welo. 

Han tror tolkningen av grunnverkene i kulturhistorien vår bidrar til fellesskap, og fornyer kjennskapen til en historie som er blitt gjenfortalt over lang tid.
Idéhistoriestudentene Molvik og Hellerud er delvis enig i leirbålsammenligningen, men Molvik mener det heller er samtalene etter, og i forbindelse med kinoopplevelsen som best kan sammenlignes med leirbålet.
– Etter filmen satt mange av oss igjen og diskuterte filmen, så på den måten syns jeg kinoen kan minne om et leirbål, sier Hellerud. 

Hvorvidt det blir enkelt å pløye gjennom heltediktet om Odyssevs hjemkomst gjenstår å se, men studentene gleder seg til å gjøre seg sine egne tolkninger av helten.