Kortfilmer og musikkvideoer ble for korte for regissør Landsvik

Oslo Pix Filmfestival gikk av stabelen denne uken. Regissør og manusforfatter Eivind Landsvik har ikke spesielt høye forventninger til hvordan filmen hans blir tatt imot hjemme i Norge. I en alder av 39 år debuterer han med sin første spillefilm.

– Mine forventninger har vært ganske lave hele veien, sier han. 

Etter visning på Filmfestivalen i Cannes og i flere europeiske byer har Landsvik rukket å bli nervøs flere ganger til tross for at det ikke er hans første gang med visning på den prestisjetunge festivalen. Landsvik har bemerket seg som regissør og viste sin kortfilm Tits i den franske byen i 2023, men holder seg fortsatt ydmyk.

– Jeg håper at det finnes folk som vil like den, men alle trenger ikke  det. De som liker den, kan like den. Jeg er fornøyd med det.

Filmen hans Lave forventninger handler om mennesker som befinner seg litt på siden, og følger blant annet Maja (Marie Ulven), Aida (Embla Berntsen) og Johannes (Anders Danielsen Lie). Tre mennesker som på hver sin måte opplever annerledeshet og det å ikke passe helt inn. 

For Landsvik handler filmen blant annet om hvordan det føles når man blir mer opptatt av hva man er, og skal være, enn hvem man faktisk er. 

– Hvem vi er, er til slutt viktigere enn hva vi er, sier han. 

Kortfilmer er for korte

Veien frem til spillefilmdebut har derimot vært lang. Landsvik sier at det ikke har vært frivillig hvorfor det har tatt så mange år å lage spillefilm.

Da han ikke kom inn på filmskole, måtte han i stedet lage kortfilmer og musikkvideoer for å vise at han mestret faget. Problemet med kortfilm er imidlertid at den, ifølge ham selv, rett og slett er for kort. 

– Jeg synes spillefilm er mye mer gøy, og jeg liker ikke å lage kortfilm. Det blir for kort. Sånn seriøst. Det er altfor kort.

Landsvik forteller også at han ikke har vokst opp med å se noe særlig på kortfilmer selv, og at å lage spillefilm har vært et klart mål lenge.

Veien ut av vår bevissthet

Inspirasjonen til historien kom delvis fra hans eget liv. Selv har Landsvik jobbet som eksamensvakt etter å ha vunnet en Spellemannspris for en musikkvideo. Det var her han begynte å tenke på hvordan andre mennesker kan oppfatte livet hans annerledes. 

Karakteren Maja opplever selv stor suksess i sin artistkarriere og fallhøyden kjennes stor da hun ender opp som deltidsansatt på en ungdomsskole. Her blir hun en snakkis blant elevene, som setter et spørsmålstegn ved hva hun gjør på skolen. 

Videre i filmen kommer det frem at pengeproblemer og rus er faktorer som har spilt inn i karrierefallet og mangelen på inspirasjon hos artisten. Maja oppleves som defensiv på jobb, og privat i de få møtene vi ser henne med venner og bekjente. 

Ideen til hans nåværende spillefilm kom i 2019, fire år før kortfilmen Tits (2023). Kortfilmen følger en gjeng med ungdommer, karakterer som er inspirert av ungdomsskoleelevene i manuset til Lave forventninger. Han beskriver arbeidet med de to forskjellige manuskriptene som parallelle løp. For Lave forventninger vokste ideen om en artist frem, et eksponert individ som senere forsvinner fra offentlighetens bevissthet. 

– De fleste artister slutter vi å høre om på et tidspunkt, jeg hadde lyst til å lage en film om en sånn artist. Ikke om hvordan du blir en superstjerne. 

Mangel på ord

Filmskaperen har ikke forsøkt å lage en selvbiografi, men kjenner seg igjen i hovedkarakteren Maja. 

– Jeg tror nok vi har ganske lik temperatur, på en måte. Samtidig er han rask til å skille mellom karakteren og Marie Ulven, og avviser at hun spiller seg selv. 

– Når folk sier at Marie spiller seg selv, så kan de ikke ha vært i samme rom som Marie veldig lenge. Jeg tror i hvert fall at Maja er likere meg enn Marie. 

Landsvik forteller videre om skuespillerens frustrasjon over karakterens mangel på ord, og mente replikkene kunne være for få. Likevel endret ikke regissøren på manuset. Han forklarer at han selv kan være kort i svarene sine, en egenskap som også ble tildelt hovedkarakteren. 

Og sånn oppleves de fleste karakterene i filmen utenom Oscar, som er spilt av Snorre Kind Monsson. Monsson beskriver sin egen karakter som en comic relief, og fikk frihet til å improvisere. Han har tidligere jobbet sammen med filmskaperen i Tits, hvor han spiller den samme karakteren vi møter i Lave forventninger. Monsson er allerede kjent for sine komiske roller.

– Skulle du ønske du hadde en litt annerledes karakter enn den køddete fyren?

– Nei jeg tilbyr det jeg har, og er veldig tilfreds med sånn det er nå, forteller Monsson.

– Du har ikke lyst på karakteren til Maja, eller blir det for tungt?

– Nei, ja, det tror jeg, ler Monsson.

Utenforskap

Landsvik undersøker ikke bare artistlivets fall i filmen, men også hvordan mennesker fra forskjellige steder og stadier i livet finner hverandre. Han trekker igjen frem de tre karakterene som står litt på utsiden, men møtes og utvikler relasjoner. 

Han beskriver karakteren Aida, spilt av 16 år gamle Embla Berntsen, som den «kuleste jenta på skolen», samtidig som hun går på en skole hvor hun ikke blir verdsatt enda. For Berntsen handler karakterens reise mye om å tørre å slippe seg fri. 

– Jeg tror hun er litt usikker og synes kanskje det er litt skummelt å være seg selv på skolen, sier hun. 

Hun kjenner også igjen noe av seg selv i karakteren.

– Jeg føler jeg var ganske lik Aida på ungdomsskolen, litt sjenert. Det var den perioden vi spilte inn filmen.

Samtidig mener hun at hun selv har kommet videre fra det Aida fortsatt må lære: Å tørre å være seg selv. 

Regissøren tror mange kan kjenne seg igjen i følelsen av å være annerledes. For ham er møtet med forskjellige mennesker noe av det fine ved miljøer som universiteter.

– Folk møtes fra forskjellige steder i landet på tvers av aldre. 

Han har selv aldri hatt en fast vennegjeng, og det er de ulike menneskene han er interessert i å sette sammen. 

– Homogene grupper er det kjedeligste som finnes. 

Ikke en «Oslo-film»

Landsvik flyttet fra Bærum til Oslo da han var 18 år, og etter 20 år i hovedstaden er det her han kjenner sterkest tilhørighet. Likevel har han vært bevisst på at Lave forventninger ikke skulle bli en typisk «Triersk» Oslo-film. Oslo skal først og fremst være i kulissene. 

Det refereres likevel til konkrete steder i filmen. De er på platebutikken Baklengs på Fredensborg, før karakterene tar en tissepause utenfor Bar Lardo, før ferden går videre til Gehør. Scenen utenfor Lardo stod ikke i manus.

Clara Dessau som spiller Caroline tisser faktisk utenfor Lardo. At det skjedde tilfeldig synes Landsvik er morsomt. Det passer også inn i hvordan han har brukt byen: ikke nødvendigvis som et hovedtema, men der karakterene befinner seg.

Han har blant annet sett på enkelte steder i byen og tenkt at de burde vært filmet.

– Jeg har alltid tenkt, hvorfor har ingen filmet der?

Han kjenner byen godt, men har ikke skreddersydd filmen etter den. Og kanskje det speiler litt av hans forhold til mottakelsen av hans debut. Han håper folk vil like filmen, men vil ikke ha noen forventninger.