Knivangrepet på Blindern
Ble knivstukket 21 ganger av student:
– Jeg har blitt holdt i mørket
Ubesvarte spørsmål, feilinformasjon, manglende trygghetsfølelse og utestenging – slik beskriver Ingunn Björnsdóttir oppfølgingen fra UiO etter at hun ble knivstukket av student på jobb.
Publisert
– Hvis ikke Mia hadde vært der, så ville jeg nok ikke sittet her i dag.
Den 24. august 2023 ble førsteamanuensis på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Ingunn Björnsdóttir, knivstukket 21 ganger av en student.
Björnsdóttir overlevde fordi hennes kollega, Mia Catharina Nikolaisen Heimdal, stanset studenten før kniven nådde vitale organer. Heimdal fikk også påført kuttskader i hånden.
Farmasistudenten hadde strøket til eksamen for andre gang og ba om et møte med Björnsdóttir. Han forklarte i retten at han ikke forsto svarene han fikk, noe som føltes som at hun «stakk med kniv og rev opp torsoen min».
Knivangrepet var ifølge studenten en proporsjonal reaksjon på dette, og han uttalte i retten at han ikke kunne la situasjonen fortsette, «også for andre studenters del».
Studenten ble dømt til syv og et halvt års forvaring. Han anket dommen både til lagmannsretten og Høyesterett. Begge ankene ble avvist og dommen ble rettskraftig i september 2025.
Gitt omstendighetene har Björnsdóttir det fint fysisk, men det psykiske går mer opp og ned, forteller hun.
– Jeg tror nok det blir bedre på sikt, men jeg har fortsatt mareritt, jeg sover dårlig og jeg er redd for kniver. Men jeg er jo i live.
Universitas har lagt frem kritikken for studentens advokat, Petar Sekulic. Han ønsker ikke å kommentere saken.
Følte seg usikker og utrygg
I frykt for at studenten skulle slippe ut av varetekt før dommen trådte i kraft, flyttet Björnsdóttir til Island.
– Jeg hadde hørt historier fra Island om at man kan slippe ut av varetekt fordi man ikke har plass eller behandlingstilbud. Da antok jeg at det også kunne skje i Norge. Det gjorde meg så usikker, jeg har følt meg så utrygg.
Tidligere i mars skrev Universitas om at UiO ønsker å endre deler av Universitets- og høyskoleloven (UH-loven). I et høringssvar til Kunnskapsdepartementet foreslo de å endre loven slik at rektor, eller den rektor utpeker, får myndighet til å bortvise studenter i opptil en måned hvis de gjentar grovt forstyrrende oppførsel etter skriftlig advarsel.
Bakgrunnen for forslaget er en økning i grovt forstyrrende adferd og flere radikaliserte studenter, forklarte universitetet. Det fikk mange til å reagere og frykte for ytringsfriheten. Björnsdóttir ser derimot positivt på lovendringsforslaget. Hun ser for seg at UiO kunne brukt denne loven dersom studenten slapp ut av varetekt.
– Jeg synes at ledelsen på universitetet var bemerkselsesverdig handlingslammet i forbindelse med denne hendelsen og tenker at det er grunnen til at de vil ha utvidet makt til rektor.
– Kan du ta oss gjennom det universitetet gjorde etter knivstikkingen?
– Ingenting, sier Björnsdóttir og trekker lett på skuldrene.
– Jeg ville ha ønsket meg bedre oppfølging fra universitetets side. Jeg har blitt holdt i mørket rundt beslutninger, fortsetter hun.
Universitas har lagt frem kritikken fra Björnsdóttir som kommer frem i saken for UiO. De opplyser i en e-post at de ikke kan kommentere oppfølging og dialog med enkeltansatte i mediene.
– Viser lite respekt
Det tok to måneder før nemnda for studentsaker fattet et vedtak om å utestenge studenten fra UiO i tre år etter knivstikkingen. Björnsdóttir mener dette tok for lang tid. Selv om studenten var varetektsfengslet og hadde brev- og besøksforbud, mener hun at UiO burde vært raskere på ballen.
– Det kan godt hende at rektor og andre i ledelsen tenkte at dette ikke er vårt ansvar, men det viser lite respekt overfor meg.
Hun undrer seg også over hvorfor UiO ikke utestengte studenten i fem år, noe som er mulig etter utdanning- og høyskoleloven (UH-loven) dersom en student ikke er skikket for yrket de studerer til å bli.
– Jeg kan ikke forestille meg en mer alvorlig sak enn denne, sier hun.
UiO forklarer over e-post at det ikke ble gjort en skikkethetsvurdering fordi studenten på det tidspunktet allerede satt i varetekt og «dermed ikke utgjorde en risiko».
Selv om Björnsdóttir er misfornøyd med hvordan UiO har håndtert saken, har hun forståelse for at universitetet kanskje ikke var klar over mulighetsrommet sitt i henhold til lovverket da knivstikkingen skjedde.
På tross av at hun mener UiO samlet sett ikke håndterte saken bra ovenfor henne, ønsker hun likevel å påpeke at det ikke gjelder alle:
– Noen personer fortjener stor ros for å ha skjønt hvordan jeg har det og virkelig forsøkt å påvirke i en retning som ville ha gjort meg tryggere.
– Det er jo snakk om mennesker her også. Min kritikk går nok mest på rigide systemer enn enkeltpersoner, men enkeltpersoner kan også bli litt for mye slaver av systemer.
Björnsdóttir mistenker nemlig at den to måneder lange saksbehandlingstiden skyldtes UiOs frykt for å bryte regler overfor studenten.
Utstengt i tre år
Dokumenter Universitas har fått innsyn i viser at UiO utestengte studenten etter en annen del av UH-loven. Dette går ut på grovt klanderverdig opptreden overfor personer en student har å gjøre med som en del av klinisk undervisning eller praksis. Hvis studenten har skapt fare for liv eller helse overfor disse, kan studenten utestenges og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil tre år i studier med klinisk undervisning eller praksis.
Både det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (Matnat) og nemda for studentsaker konkluderte med at en utestengelsesperiode på tre år var nødvendig for å beskytte studenter og ansatte. Matnat ville likevel at vedtaket skulle være foreløpig inntil studenten ikke lenger hadde brev- og besøksforbud for å ikke bryte med forvaltningsloven om forhåndsvarsling.
Nemnda for studentsaker mente derimot at det var nødvendig og forsvarlig å treffe vedtak uten at studenten fikk mulighet til å kommentere beslutningen direkte.
Den 16. oktober 2023 ble studenten utestengt fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier og fratatt retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved alle institusjoner i tre år. Avgjørelsen var enstemmig.
Nemnda sin avgjørelse får professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Søvig, til å reagere. Han har vært sentral i arbeidet med å lage universitets- og høyskoleloven.
– Her er det ingen tvil om at handlingene er grovt klanderverdige, men de er begått overfor lærere, ikke i den kliniske situasjonen. Saken er også særpreget ved at studenten ikke fikk uttale seg direkte. Jeg skal ikke si tydelig om det er innenfor eller utenfor, men det er et spørsmål om bestemmelsen dekker denne situasjonen, sier Søvig.
Har sluttet å forvente noe av UiO
Når Universitas igjen tar kontakt og legger frem informasjonen beskrevet over for Björnsdóttir, blir hun sjokkert. Hun hevder at dette er informasjon hun aldri har fått.
– Hadde jeg hatt denne informasjonen fra da beslutningen ble truffet, ville jeg ha følt meg mye tryggere på at de gjorde det beste for meg som mulig. De har holdt meg så mye utenfor. Det ville passet meg mye bedre hvis de hadde informert meg løpende om hva som skjedde.
Hun forteller videre at hun fikk avslag da hun ba om å være med på møter der knivstikkingen ble diskutert. Hun har også bedt UiO gjennomføre en rotårsaksanalyse, noe universitetet ikke har gjort. En rotårsaksanalyse er en metode for å identifisere underliggende årsaker til problemer, slik at man kan igangsette effektive løsninger og forhindre gjentakelse. UiO har bekreftet for Universitas at det ikke er planlagt ytterligere analyser.
– Dette gjør meg mer oppgitt, sier hun om informasjonen Universitas har lagt frem.
– Nå har jeg jo nærmest nådd et punkt der jeg har sluttet å forvente at UiO gjør noe jeg synes er fornuftig å gjøre, fortsetter hun.
Kan få tilbake studieplass i år
Utestengelsesperioden for farmasistudenten som knivstakk Björnsdóttir utløper i oktober i år. UiO opplyser at de ikke kan kommentere oppfølging av enkeltstudenter.
Björnsdóttir bor fortsatt på Island og skal slutte ved universitetet i januar neste år. Likevel blir hun utrygg av at UiO ikke kan svare på om han får plassen tilbake.
– Jeg har kollegaer jeg blir bekymret for hvis han får studieretten tilbake, sier hun.
I høringssvaret til Kunnskapsdepartementet har UiO uttrykt bekymring rundt utestenging og studierett. De tolker loven som at studenter automatisk skal få tilbake studieretten når utestengingen er ferdig, utenom saker som dreier seg om skikkehet. Videre skriver de at de har eksempler på så alvorlige saker at dette fremstår urimelig. Men i en e-post til Universitas skriver rektor Ragnhild Hennum at høringssvaret fra desember ikke er direkte knyttet til knivstikkingen i 2023.
«Det handler om at UiO, i likhet med andre utdanningsinstitusjoner, ser et behov for å kunne ha raskere saksbehandling i situasjoner med forstyrrende atferd for å ivareta et forsvarlig studie- og læringsmiljø. Dette er både av hensyn til omgivelsene og til den studenten det gjelder».
Jussprofessor Søvig ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men trekker frem at krav om politiattest vil kunne utelukke studenter fra enkelte studier. UiO bekrefter at studier i farmasi krever politiattest ved opptak. Universiteter kan også utestenge en student fra klinisk undervisning og praksis dersom det anses uforsvarlig at studenten deltar i arbeidet, utdyper Søvig.
– Vi står overfor et tradisjonelt rettsstatlig dilemma. På den ene siden samfunnets behov for beskyttelse, inkludert ansatte og studenter ved universitetene. På den andre siden har domfelte rett til å tre inn igjen i samfunnet etter endt soning.
Identifisere tiltak
Hennum forklarer over e-post at hendelsen og oppfølgingen har vært gjennomgått og evaluert i tråd med UiOs rutiner.
«En sentral del av dette arbeidet innebærer å identifisere forbedringspunkter og tiltak, noe som også er gjort etter denne konkrete hendelsen».
Videre opplyser hun at det tilbys fortløpende kurs i håndtering av pågående, livstruende vold for ansatte og ledere, samt egne sikkerhetskurs for førstelinjen.
