Ytringsfrihet
Frykter lovforslag vil føre til selvsensur
UiO opplever en økning i grovt forstyrrende adferd. Nå vil de gi rektor myndighet til å bortvise studenter.
Publisert
Tall fra Universitetet i Oslos Sifra-rapport viser at innmeldinger av grovt forstyrrende adferd økte med 70 prosent fra 45 innmeldinger i 2023 til 74 i 2024. I 2025 var tallet 72. Nå vil UiO endre deler av Universitetet og høyskoleloven (UH-loven), som omhandler bortvisning ved denne typen oppførsel.
Forslaget kommer frem i et høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet og innebærer at rektor, eller den rektor utpeker, gis myndighet til å bortvise studenter i opptil en måned hvis de gjentar grovt forstyrrende oppførsel etter skriftlig varsel.
I høringsinnspillet har UiO trukket frem studenter som fremstår radikalisert som et eksempel på slik adferd.
Dette har fått varsellampene til å blinke hos flere.
Å fremstå radikalisert
UiO definerer grovt forstyrrende adferd som «bisarr, aggressiv eller plagsom oppførsel som ødelegger arbeidsmiljøet for medstudenter og tilsatte».
Bakgrunnen for UH-loven fra 2005 bemerket at denne typen adferd er sjelden, og som oftest grunnet medisinske årsaker. UiO mener dette er en utdatert beskrivelse og ikke reflekterer problemene universitetet står overfor.
– Vi ser at det ikke lenger er snakk om et lite antall situasjoner med grovt forstyrrende adferd, men at det har vært en jevn økning de siste årene, forteller Audun Digerud, studiedirektør ved UiO.
Digerud forteller at det heller ikke bare er medisinske årsaker som ligger bak de krevende situasjonene.
– Vi opplever nå at det kan være andre og mer sammensatte årsaker til at enkeltstudenter ikke klarer å fungere adekvat i studie- og læringsmiljø.
Dokumenter Universitas har fått innsyn i viser at denne paragrafen har blitt brukt til å sende advarsel og anmodning om utestengelse på grunn av blant annet «opphold i bygg utenfor stengetid», personangrep, rasistiske uttalelser og hatefulle ytringer.
Kortere behandlingstid
UiO ønsker også å korte ned behandlingstid for å bedre ivareta studenter og ansatte.
Med dagens lovverk må en student ha fått skriftlig advarsel og gjentatt den grovt forstyrrende oppførselen før universitetet kan fremme en sak om bortvisning i opptil ett år. Først da kan saken vurderes i nemnda for studentsaker.
– De har møter regelmessig, men det går likevel uker mellom hvert møte. Vi ser ofte at hele situasjonen eskalerer, heller enn at man klarer å få til et godt læringsmiljø, forklarer Digerud.
UiO mener derfor at prosessen vil gå raskere hvis rektor, eller den rektor bestemmer, fatter vedtaket om en mildere bortvisning fra noen uker til en måned, og at vedtaket heller kan klages til nemnda i etterkant.
Ramme politiske ytringer
– Denne typen saker er veldig alvorlige, både for den som blir bortvist, men også generelt for universitetet som institusjon og fellesskap, forteller Karl Henrik Storhaug Reinås.
Han er PR-ansvarlig i UiOdoc, foreningen for midlertidige ansatte ved UiO. De er kritiske til at UiO vektlegger radikalisering og er redde for at det vil bli vanskelig å utelukke at politiske ytringer kan bli rammet.
– Vi er i et mer polarisert og geopolitisk utfordrende klima enn vi har vært før. Det kan kanskje gjøre at flere har behov for å ytre seg på en mer markant og skarp måte, sier han og legger til:
– Det er viktig at folk ikke føler de må sensurere seg selv.
Reinås frykter også at for mye makt samles hos rektor. Han etterspør en grundigere behandling av sakene enn at rektor gis fullmakt:
– Vi mener den sentrale klagenemnda kan være et alternativ, eller at man oppretter en nemnd som har ulike representanter fra ulike deler av universitetet med også juridisk kompetanse som ser helheten, foreslår Reinås.
Det er viktig at folk ikke føler de må sensurere seg selv
Kan skape frykt
Vidar Strømme er jurist og ytringsfrihetsekspert og jobber som fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Han sier til Universitas at regelverket ikke må åpne for unødvendig skjønn da dette kan skape frykt.
– Det er viktig at regler som skal hindre uønskede ytringer eller handlinger ikke skrives på en måte som gjør at folk ikke tør å ytre seg.
Han kan kun uttale seg om lovendringsforslaget på generell basis, siden saken fortsatt er under behandling.
Ikke bekymret for ytringsfriheten
Siden lovendringsforslaget retter seg mot grovt forstyrrende oppførsel i undervisningssituasjoner, mener studiedirektør Digerud at det ikke vil påvirke den «alminnelige ytringsfriheten».
– Det skal være stor takhøyde for å ytre seg, og vi skal selvfølgelig verne og fremme akademiske friheter. Dette gjelder en type adferd som også knebler andres ytringsmuligheter og rettigheter.
– Hva legger dere i å fremstå radikalisert?
– Vi legger ikke noe annet i det enn det justismyndighetene legger i ordet.
Han viser til regjeringens bekymringstegn for en radikaliseringsprosess. Her nevnes blant annet intoleranse for andres meninger, hatretorikk, trusler og deltakelse på demonstrasjoner.
– Hvordan ville dette ha blitt håndhevet hvis lovforslaget hadde vært gjeldende i situasjoner som demonstrasjoner?
– Dette er ikke et forsøk på å kunne reagere overfor noen som demonstrerer på campus. Dette handler om studenter i undervisningssituasjoner som opptrer på en slik måte at det blir grovt forstyrrende for medstudenter og gjør det umulig å gjennomføre ordinær undervisning, svarer Digerud.
Tidlig i mars ble sentralbanksjefens årlige tale til studentene avbrutt av palestinademonstranter, noe som har skapt debatt rundt hvordan studenter bør ta i bruk ytringsfriheten sin.
– Demonstrantene brukte sin ytringsfrihet, men avbrøt hennes tale. Hvordan vil dere sikre at loven ikke tolkes slik at den begrenser demonstranters rettigheter i slike situasjoner i praksis?
– Jeg er ikke kjent med alle detaljene og vil ikke uttale meg konkret om den saken.
Studiedirektøren understreker at lovforslaget er knyttet til undervisning, ikke bruken av ytringsfrihet på campus.
– Vi anser heller at det vil styrke UiOs muligheter til å ivareta sine studenter og deres læringsmiljø i større grad enn dagens lov gir rom for, slår han fast.
Hensyn til studenters læringsmiljø
Ifølge Digerud er det viktig å ta hensyn til de andre studentene i undervisningssituasjonen som over lengre tid opplever at adferden ikke endrer seg, og at den er så forstyrrende at den ødelegger læringsmiljøet.
– Vi tror også dette vil være en mildere løsning også for den studenten det gjelder. Vedkommende kunne kanskje fått en annen type profesjonell hjelp i de ukene, slik at det ikke hadde blitt bygd opp til en så stor sak at det ble bortvisning på ett år.
Han forteller at videre vil forslaget fra UiO eventuelt gå gjennom en lang saksgang med flere høringsrunder i Kunnskapsdepartementet. Stortinget vil også behandle dette hvis det går til en lovendring.
– Da vil det ligge rammer og vurderinger der som vi må forholde oss til, avslutter han.
Illustrasjonsfoto på front: FOTO: Isabel Svendsen Berge. KILDEFOTO: David Moum, Unsplash.
