Avgangsvisning
Udefinerte heltedrakter
På Kunsthøgskolen i Oslos avgangsvisning for bachelor- og masterstudenter i kles- og kostymedesign ble skillene mellom kropp, teknologi og natur utfordret med stort hell.
En bred studieretning hvor klær og kostyme utforskes på ulike vis, samt en blanding av bachelor- og masterstudenter, baner vei for en avgangsvisning hvor variasjonen er stor. Kostymer hvor publikum blir sugd inn scenografiske virkeligheter, side om side med klær som kritisk kulturell praksis, byr på både det morbide og elegante. Til sammen er det samtlige kreasjoner til 18 avgangsstudenter som vises etter tur på catwalken denne kvelden, med livemusikk og fløytespill i bakgrunnen.
Porøse kropper
Silhuettene til Svetlana Lindberg virker forvirret over hvor hender, øyne og hoder skal stå i forhold til omgivelsene. Hulrommene og volumene i prosjektet hennes Involution fører tankene til en kropp som er lei åpenbare kontaktpunkter, søker nye sensoriske opplevelser og i siste instans en ny organisk form. Dette gir meg lyst til å følge de tykke, runde formasjonenes videre utvikling. I all sin blodige herlighet er det derimot slutten nær for modellene til Nora Haugen Ellingsen i Kjøttvandrarar. Smittet av et virus hvor innsiden liksom tyter ut. Dette blir en tung og uoversiktlig last for porøse kropper.
Steampunkete
Med det som ved første øyekast virker som en fetisj for det revolusjonære, viser Lars Henrichsen frem antrekk som gir assosiasjoner til steampunken a lá 2026. Det er ment som et kompliment. Datamaskiner som ryggsekk, retro krigsmateriell og klassiske snitt. Designeren påpeker selv hvordan inspirasjonen er hentet fra dataspillverden med tittelen NOMALAN. En verden jeg ikke kjenner til, men blir svett av å tenke på. Antrekkene skal i realiteten ikke ut i reelle faresoner, men fare av gårde til neste LAN. De vage militære konnotasjonene følger med videre i prosjektet Nighthawks av Lucas P. Vallejo. Utforskningen av den typiske mannedressen og maskuline heltekostymer fanger oppmerksomheten. Som en slags sliten Robin Hood, usikker på hva en mannlig helt skal foreta seg i vår tid, kommer modellene på løpende bånd med det som i bunn og grunn ser ut som slitne workaholics på vei til neste flyplass.
Tøyelig treverk
Særlig iøynefallende er studentene som får en hang-up som på et mønster eller en teknikk som konstateres i designet. Som for eksempel Pål Mikael Sterk-Hansen sin knappe-mani i en kjole hvor orden og tung integritet spriker ut av roteskuffen. Modellen biter nok hvis jeg prøver å ta på henne. Eller Suna Sonko sine stilige silketrykk på tekstiler hvor brettene går inn i det uendelige. Noen av arbeidene er heller ikke skapt for catwalk-formatet, og særlig ikke Khios tettpakkede korridor hvor visningen finner sted.
Det er fint å se hvordan det kunstnerdrevne galleriet Podium ved Hausmania lot prosjektene utfolde seg ytterligere gjennom samtlige performancer denne helgen. Spesielt i prosjektet til Vilja Øyen Brandtsegg Undring over endring hvor treverket fungerer som ulike tøylige utstrekninger av kroppen. For eksempel treklosser som blir et slags armbånd der de rytmisk faller ned fra håndleddene og utvider kroppen til en lekeplass. Dette er gøy, og jeg går oppglødd ut av årets avgangsvisning med lyst på mer.
