Kjør debatt
Byråkratiets labyrint
Etter å ha lest artikkelen «Sensor gav feil karakter: Enda opp med ein dårligare etter klage» i Bergens studentavis Studvest, ble jeg minnet på romanen Slottet av Franz Kafka.
I boka ankommer hovedpersonen K. en landsby underlagt et gåtefullt slott som ruver over alt. Han forsøker å få bekreftet jobben han angivelig er sendt for å gjøre, men møter bare et virvar av uklare beskjeder, byråkrati, stengte dører og personer som ikke gir noe klare svar. Han vet aldri hvem han skal snakke med, hva som gjelder, eller hvordan han skal komme videre. Hele systemet er uoversiktlig, autoritetene utilgjengelige og et hvert forsøk på fremgang leder bare i dypere forvirring.
I likhet har en student fra Norges Handelshøyskole (NHH) i snart fire måneder, som Studvest har grepet fatt i, vært i en slående lik situasjon som i romanen.
Studenten som ønsker å forbli anonym fikk i høst en karakter D – noe helt annet enn forventa. Og da han klagde inn og ba om begrunnelse fikk han høre noe oppsiktsvekkende; sensorene innrømmet å ha satt feil karakter. Det skulle heller ha vært en B.
Studenten visste ikke hvem han skulle kontakte – på lik linje med dem i eksamenskontoret og i administrasjonen. Ingen «var rett person å snakke med». Til slutt sendte han bare inn en «formell klage», som det gikk flere måneder før han fikk svar på.
Svaret skapte på nytt enda mer forvirring – da karakteren plutselig var satt til en C. NHH har ikke valgt å kommentere saken.
Det kan oppleves helt håpløst i møte med massive byråkratier. Når ingen tar ansvar, og systemet fremstår mer som en labyrint enn en løsning, er det ikke rart at studenter står igjen like forvirret som K. i Slottet. Spørsmålet er ikke bare hva som gikk galt i denne saken, men hvor mange andre som møter det samme – uten å bli hørt.
