Lektorutdannelse
Seks av ti strøk i matte:
– Alarmklokkene
bør ringe
Lærerstudenter som ble tatt opp til lektorutdanningen uten karakter fire i matte stryker mye oftere enn de med fire eller høyere. Resultatet kan være økt frafall på studiet, advarer leder for Lærerstudentene.
Publisert
Sist oppdatert
Blant studenter på grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, som var tatt opp uten kravet om karakter 4 i matte, strøk 60 prosent høsten 2025. På grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn var strykraten 45 prosent. Det viser tall Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) publiserte i januar.
Til sammenligning strøk henholdsvis 26 og ni prosent strykrate for dem som innfridde opptakskravene. Tallene omhandler nasjonal deleksamen i faget, altså en eksamen som er lik over hele landet og er en av flere vurderinger innenfor et emne.
Endring i regler
Under den borgerlige regjeringen var karakter fire i matte på vitnemålet fra videregående skole et absolutt krav for lektorutdannelsen. Den rødgrønne regjeringen endret karakterkravet i 2022. Da kunne man få opptak på lektorutdannelsen med karakter tre i matte, med forbehold om karaktersnitt fire i øvrige fag. Regjeringen åpnet i 2024 for at 35 lærerutdanninger skulle få unntak fra karakterkravene, med hensikt å øke antall søkere til lærerutdanning og dekke behov for lærere.
Mia Tangen (24) går fjerde året på lektorutdanningen år 5.-10. på Oslomet. Selv om hun mener strykraten er bekymringsverdig, understreker hun at man kan være en god lærer uten å bestå mattekravet.
Hvis det er én karakter som skal ødelegge, er bra at det finnes andre måter å komme inn på
– Det er fint at det finnes andre måter for at de som har skikkelig lyst til å bli lærer kan bli det. Hvis det er én karakter som skal ødelegge, syns jeg det er bra at det finnes andre måter å komme inn på, sier Tangen.
Strykraten har skapt en het debatt rundt hvem som skal kunne få opptak til lektorstudier. 25. januar stilte Venstre-leder og lærerutdannede Guri Melby et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om endring i adgang til dispensasjon fra opptakskravene i lys av tallene.
Aasland svarte med at selv om hun deler Melbys engasjement for godt kvalifiserte lærere, er økning i søknadstall til lærerutdannelsen viktig. Aasland bemerket også at strykprosenten som helhet har sunket, og at det er positivt. Ifølge Nokut er nemlig strykprosenten redusert det siste året til 33 prosent for de som studerer 1.-7. trinn, og 21 prosent for de som studerer 5.-10.
– Bør bekymre alle som er opptatt av kvalitet i skolen
Medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité Monica Molvær (H) er lite fornøyd med utviklingen.
«Nå ser vi konsekvensene av regjeringens politikk i form av alvorlig høy strykprosent på deleksamener blant studenter som er tatt opp uten krav til karakter i matematikk. Alarmklokkene bør ringe når så mange stryker underveis i studiet», skriver Molvær i en e-post til Universitas.
«Strengere krav kan gi noe lavere opptakstall til lektorutdanningen neste år. Men alternativet er lavere kvalitet og større risiko for frafall senere i studieløpet. Skolen trenger faglig trygge lærere som kommer ut i andre enden av studiene, ikke flere som begynner studiene uten å fullføre», skriver Molvær.
Lederen for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet Joanna Melby Myhre er enig med Høyre i å stramme inn dispensasjonene, men mener det ikke bare bør gjelde matematikk.
– Vi er kritiske til at alle som har ønsket det har fått dispensjoner fra opptakskravene til lærerutdanningen. Vi mener kravene sikrer at alle studenter har forutsetningene for å fullføre studiet, sier Myhre.
Myhre legger til at det er en utfordring at studentene med innvilget dispensasjon har høy strykrate, blant annet med tanke på studiemiljøet.
– Det er store konsekvenser for den enkelte student, som må ta opp igjen en nasjonal deleksamen og kanskje ikke kommer seg videre. Dette har stor konsekvens for studiemiljøet. Hvis det blir store frafall, merkes det godt, særlig på lærerutdanningene hvor ikke studieplassene er blitt fylt opp de siste årene, sier Myhre.
Hvis det blir store frafall, merkes det godt
– Vi har ikke åpnet døren for alle
Førsteamnesius for lærerutdanning ved Oslomet James Gray syntes tallene fremstilles mer negativt enn de i realiteten er.
– Nasjonal deleksamen har en rigid struktur, som påvirker sensorvurdering, sier Gray.
Gray påpeker at det er en vanskelig eksamen, og mener strykraten ikke bare er grunnet studentene, men også vurderingsformen. Gray er uenig med at alle og enhver kan komme inn på studiet, selv etter at man åpnet opp for dispensasjon.
– Vi har ikke åpnet dørene for alle, som enkelte hevder. Man trenger fortsatt generell studiekompetanse for å kunne søke lærerstudiet. Det er mye oppmerksomhet rundt matematikkarakteren, men det er flere som strever med for eksempel de språklige fagene.
Lærerstudenten Tangen har hørt fra medelever at matteprøvene kan være vanskelige, men at god matteforståelse på metaplan er viktig for å kunne følge opp elevene effektivt.
– Man setter en grunnstandard hos de små barna som tar det med seg resten av livet. Man har en stor innvirkning på dem. Man må kunne matematikk på et godt nok nivå for å skjønne hvorfor en elev alltid regner på feil måte, sier Tangen.
Tangen syntes det er bekymringsverdig hvis karakterkravet fører til flere ufaglærte i skolen.
– Man ser mye av det, spesielt i Oslo-skolen. Det er mye vikarer, og da er det bedre å ha utdannede lærere, uansett nivå. Man må jo bestå alle fagene for å kunne få graden, sier Tangen.
