Studentparlamentet
Dobling i antall blanke stemmer:
Listeleder peker på
Universitas-innlegg
Samtidig som valgdeltagelsen har økt i studentparlamentet har antall blanke stemmer doblet seg. Venstrealliansen peker på et debattinnlegg i Universitas som mulig årsak.
Publisert
– Har du hørt om uttrykket «pest eller kolera»?
Slik beskriver lingvistikkstudent Theodor Janson (24) valget mellom de ulike listene i årets studentparlamentsvalg. Han valgte derfor å stemme blankt, og det var han ikke alene om. Torsdag 29. april ble resultatene ved årets studentparlamentsvalg ved Universitetet i Oslo (UiO) annonsert. Valgdeltagelsen økte i årets valg i forhold til 2025. Samtidig økte antall blanke stemmer fra 111 til 230, som er mer enn en dobling.
Mindre og mer konkret
– Det var noe jeg kunne være enig i, men det var lite som sto der som talte til meg. Det er ofte litt vagt. Det Studentparlamentet kan være godt for er å få små, relevante saker gjennom.
Venstrealliansens (VA) hovedsak ved årets studentvalg var å knytte studiestøtten til 2,5 grunnbeløpet i folketrygden. Janson er i tvil om de klarer å få gjennom det.
Studentparlamentet bør fokusere mer på mindre og konkrete saker
– Det er flott hvis de får gjennom det, men jeg tror ikke det. Studentparlamentet burde være for mindre og konkrete saker på universitetet, mener han.
Janson var en av mange som stemte Lista ved studentparlamentsvalget i 2025. Ved dette valget ble partiet størst med 18,3 prosent, og fikk fem mandater på Villa Eika. I år stilte ikke Lista til valg.
– Jeg likte at Lista hadde mer fokus på mindre og konkrete saker. Selv om de ikke fikk gjennomført dem, hadde de et realistisk syn på hva som kunne bli politikk, sier Janson.
– De tok ikke seg selv så høytydelig, og så at Studentparlamentet er nettopp studentparlamentet og ikke Stortinget.
Mener profileringen var for svak
Lektorstudent Andreas Salvesen (23) stemte også blankt ved årets valg. I forrige valg stemte han VA, men i år følte han ikke at han hadde satt seg godt nok inn i de ulike listene.
– Flere av mine medstudenter har nesten ikke visst at det var studentvalg. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i det, og da ville jeg heller stemme blankt enn å ikke stemme, sier Salvesen.
– Neste år bør listene profilere seg bedre, snakke mer med studentene og vise frem politikken sin mer tydelig. Opplevelsen min er at mange ikke en gang vet at det er et demokrati på UiO.
Partipolitisk preg
Listeleder for A-lista Susanne Max Krasa (22) peker på ulike grunner til at andelen blanke stemmer har økt.
– Det tar kanskje litt tid å sette seg inn i de forskjellige listene i eksamensperioden. Det kan hende at mange ikke følte seg representert av listene som stilte. De fire listene som stiller i år er jo ganske partipolitiske.
De fire listene som stilte i år er ganske partipolitiske
Krasa har opplevd på stand at forbipasserende har knyttet A-Lista direkte til Arbeiderpartiet og deres politikk. Hun gir også Salvesen rett i at listene kunne profilert seg bedre.
– Valget kunne gjerne begynt enda tidligere. Jeg tror også UiO kunne fremmet Studentparlamentet mer på sosiale medier. Om man ikke følger oss, er det vanskelig å vite hva vi driver med, sier Krasa.
Peker på Universitas-innlegg
Ved årets valg ble VA Studentparlamentets klart største parti med 35,19 prosent. Listeleder Emil Mærli-Le Jeune (21) har en annen teori om hvorfor antallet blanke stemmer doblet seg.
– Jeg tror Peder Reitbakkens innlegg i Universitas kan ha påvirket flere til å stemme blankt.
Innlegget Jeune sikter til er et innlegg i Universitas der UiO-studenten problematiserte studentparlamentets pengebruk. Blant annet ved å påpeke lønningene til arbeidsutvalget ved Studentparlamentet. Reitbakken fikk tilsvar fra blant annet Studentparlamentets leder Milad Rezvan
– Det var en del feiltagelser i innlegget, som Milad påpekte, sier Jeune.
Jeune forsvarer VAs fanesaker, og peker på at øking i studiestøtte og andre saker kan være nærmere studenter ved UiO enn man skulle trodd.
– Det er egentlig ikke så fjernt. Arbeidsvalget på UiO påvirker regjeringen. Studentparlamenet er også med på å påvirke politikken til Norsk studentorganisasjon.
– At hjemmeeksamener blir erstattet med skoleeksamener på grunn av frykt for kunstig intelligens preger studentene. Det gjør også akademisk boikott, sier listelederen og viser til debatten om akademisk boikott av israelske universiteter. Gjennom EU sitt forskningsprogram Horisont Europa har UiO flere avtaler med israelske universiteter, noe VA vil ha en slutt på.
– Det var mange som kom bort på standen fordi vi hadde et Palestina-flagg der, legger Jeune til.
Jeune mener også at valgperioden faller på et uheldig tidspunkt.
– Jeg, som mange andre var midt i eksamensperioden. Hvis jeg hadde hatt mer tid, skulle jeg gjerne vært mer på de ulike fakultetene.
Reitbakken svarer på kritikken
UiO-student Reitbakken håper at Jeune har rett i at debattinnlegget hans påvirket stemmene.
– Det hadde vært stas hvis mitt innlegg har gjort at flere studenter har blitt mer engasjerte, og at Studentparlamentet har fått en reality check. Det er jeg i så fall veldig fornøyd med.
Reitbakken tror likevel at det er andre grunner til at andelen blanke stemmer har doblet seg.
– Jeg vil anta det er fordi det er færre lister. Mange jeg har møtt syntes dessuten at pengene Studentparlamentet har fått tildelt brukes dårlig.
Peder Reitbakken er tidligere journalist og baksideredaktør i Universitas. Han sluttet i avisen høsten 2024.
