NMH får nye retningslinjer for mangfoldig opptaksrepertoar

Om man drømmer om å studere utøvende, klassisk musikk må man kunne vise at man behersker repertoar fra ulike epoker, som barokken, klassisismen, romantikken og samtidsmusikken. 

For at opptaksprøvene ikke skal bli altfor omfattende for de som søker flere utdanninger samtidig, samarbeider de ulike musikkutdanningene i Norge om et felles repertoarkrav, gjennom Nasjonalt fagorgan for utøvende og skapende musikk (FUM). 

En gjennomgang av dette repertoaret i 2023 viste at stykkene kun var komponert av europeiske, hvite menn og kun én nålevende komponist. I løpet av 2026 har de samarbeidet om å endre disse repertoarkravene.

Flere kvinnelige komponister

– Vi er nødt til å være med på å utfordre kjernerepertoaret for å kunne kalibrere det mot det vi ønsker at musikklivet som helhet skal være.

Det sier viserektor ved Norges musikkhøgskole (NMH) Vivianne Sydnes, som har ledet dette arbeidet. Nå har de nye retningslinjene kommet, som skal skape et mer mangfoldig repertoar.

En endring er at dersom repertoarkravet inneholder obligatoriske eller foreslåtte komponister bør de inkludere minst to kjønn, og ha med verk fra de siste 50 årene. I tillegg står det at kandidatene bør «oppfordres til å velge musikk fra ulike kulturer og/eller kontinenter» .

– Hvorfor var det viktig å oppdatere repertoaret med kvinnelige komponister?

– Det handler om at det er et større mangfold blant komponister enn det som hittil er vist. Musikkhistorien er full av menn, men det er jo kvinnelige komponister i det historiske materialet også, sier Sydnes og legger til:

 – Og det er i hvert fall mange kvinnelige komponister som skriver nå! 

– Blir det nødvendig å åpne opp i hva som er klassisk musikk, for å kunne ta inn flere komponister fra andre kontinenter?

– Vi er nok ikke der ennå, men det vi diskuterer, er hvordan man kan tilby mer utdanning i folkemusikk i et bredere perspektiv. Også har vi jazzlinja. Det snakkes også om å utvide til andre sjangre, som hiphop eller rock, som vi foreløpig ikke underviser i.

Dårlig vurderingsgrunnlag

Irene Ruud er lektor i horn ved NTNU og førstehornist i Trondheim symfoniorkester. Hun stiller seg kritisk til de nye endringene. Hun tror det vil gjøre det vanskeligere å vurdere søkerne når man må kutte ut viktige, historiske verk.

– Spesielt når konsekvensen er at man må kutte ut Richard Strauss, juvelen i orkesterrepertoaret, som er blitt spilt og lært videre i generasjoner, sier Ruud. 

– Jeg tenker òg på disse ungdommene som plutselig må kaste seg rundt og begynne å spille et stykke som verken de eller deres lærere har noe særlig forhold til, istedenfor å kunne lene seg på historien.

Ruud sier at hun er veldig for mangfold, men at det heller bør komme inn i selve utdanningen, for eksempel i eksamensrepertoaret.

– Jeg synes hele greia blir litt oppkonstruert, og jeg frykter at man ikke får vurdert kandidatene i tilstrekkelig grad når man mister det opprinnelige sammenlikningsgrunnlaget, mener hun og avslutter: 

– Opptaksprøvene handler om å ta inn rett person på rett grunnlag, ikke om kjønnet på musikkens opphav.

– Vi skal ikke ha med kvinner som skriver dårlig musikk bare fordi de er kvinner, det gagner ingen, svarer Sydnes på kritikken. 

Hun påpeker at kvaliteten er viktigst, men at det også finnes hos kvinnelige komponister.

Sydnes sier også at om det skulle vise seg å bli vanskelig å vurdere søkernes kvalifikasjoner med det nye repertoaret, må de se på det på nytt. 

«Vi jobber bevisst med repertoar gjennom hele studiet, og jeg håper absolutt at Strauss dukker opp der.»

Hun presiserer også at de vil kartlegge hvilket repertoar som spilles på eksamenskonserten.

Utdøende kunstart

Mitra Fagerli Rahman (23), masterstudent i klassisk bratsj med musikkforskning ved NMH og tidligere leder for Studentutvalget, mener at endringene er på høy tid. Hun var studentrepresentant på et av møtene da retningslinjene ble satt.

– Jeg leste noe om at vi måtte ha en «myk overgang» . Det er jeg helt imot. Jeg mener endringene må komme nå.

Rahman mener at det å legge til rette for mer mangfold gjør studentmassen mindre strømlinjeformet. Hun tror at endringene vil gi studentene en mulighet til å finne noe som man er god på, og som man brenner for.

– Jeg, som klassisk bratsjist, spiller som regel musikk laget av hvite menn. Det å få mer valgfrihet gjør at jeg kan være litt mer meg selv i prøvespillscenariet også. Du trenger ikke å spille Felix Mendelssohn, når du like gjerne kan spille Fanny Mendelssohn.

– Hvordan opplevde du repertoaret da du selv var på opptaksprøve?

– Jeg syntes det var kjedelig. Juryen er kanskje to personer med ett sett med meninger om hvordan musikken skal gjøres. Hvis ikke de klarer å åpne blikket kommer det inn akkurat samme type mennesker hvert eneste år, istedenfor at vi åpner for forskjellige typer kultur innenfor klassisk musikk. Og som all annen innovasjon, så må den klassiske musikken utvikle seg. Hvis ikke så kommer den til å dø ut.