Samfunnsvitenskapelig master

Det er stadig vanskeligere for nyutdannede å få seg jobb. Det viser en undersøkelse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Funnene viser at det samlet sett er flere nyutdannede masterstudenter som ikke har jobb etter seks måneder etter fullført studie.

På toppen av lista av de med høyest ledighet, finner vi natur- og realfag (21 prosent arbeidsledige), samfunnsvitenskap (15 prosent arbeidsledige), og humanistiske og estetiske fag (15 prosent arbeidsledige). I tillegg er det en kraftig økning i ledigheten blant de med teknologisk og økonomisk-administrativ utdanning, hvor ledigheten har økt til 12 prosent, fra 8 prosent i forrige undersøkelse fra 2023.

Masterutdannede fra de nevnte fire fagfelt har det med andre ord litt vanskeligere enn før med å få jobb. Derfor har Universitas oppsøkt fire karriereveiledere for å forstå hvorfor akkurat disse gruppene nå sliter mer, og samlet de beste tipsene til nyutdanna jobbsøkere.

Samfunnsvitenskapelig master - 15 prosent arbeidsledighet

Nest dårligst gjør de med mastergrad i samfunnsvitenskapelige  studier. To av tre sier dessuten at det er vanskeligere å få jobb enn de trodde. Hvorfor er det slik? 

Vi spurte Tora Skodvin, studiedekan på det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO. 

«Når det gjelder akkurat denne undersøkelsen, er det ikke godt å vite hvorfor det tar litt lenger tid og kan oppleves som litt vanskeligere for samfunnsvitere å få jobb. Tallene i slike undersøkelser vil alltid svinge litt opp og ned.» skriver hun i en e-post til Universitas. 

«Vi lever i en overgangstid da det kan være usikkerhet om hvordan KI vil påvirke samfunnsviternes arbeidsmarked. Men jeg føler meg trygg på at kunstig intelligens aldri vil kunne erstatte samfunnsvitere, selv om arbeidsoppgavene for samfunnsvitere kan endres.» 

Tidlig start

Hvordan kan så studentene forberede seg på arbeidslivet? Maria Gulseth Berge som er seniorrådgiver ved SV-fakultetet ved UiO, har tre sentrale råd og én advarsel: 

• Begynn tidlig

• Finn din spisskompetanse

• Vit at all erfaring er relevant

• Beskytt CVen din fra KI! 

– Karrieren din er godt i gang idet man blir student. Så det er jo hva man gjør i løpet av studietiden din, som blir mat til CV-en. 

Hun anbefaler også å begynne med jobbsøknader tidlig. 

– Jeg vil anbefale at man starter lenge før man er ferdig med selve masteren. Et halvt år før, minst.

CV-mat

Frem til jobbsøkingen begynner handler det altså om å skaffe CV-mat. Berge trekker blant annet fram det å skrive mastergrad i samarbeid med arbeidslivet, delta på karrieredager og finne din spisskompetanse. 

– Rendyrk noen temaer man  blir spesielt interessert i! La oss si at man er opptatt av integrering, så velger man kanskje å jobbe frivillig i Røde Kors som flyktningguide og skrive masteroppgave om interessefeltet ditt. Da kobler man livet utenfor studiene, til områder man  er spesielt opptatt av i utdannelsen sin. 

Berge poengterer at ettersom samfunnsfagene er såpass brede, kan det å ha en spisskompetanse gjøre at man skiller seg ut.

– Når man skal ut i et arbeidsmarked og konkurrere mot alle andre som også har en grad, er det nettopp verv, engasjement og en tydelig retning innenfor fagområdet som kan gi deg en fordel. 

Vi har også spurt en arbeidsgiver om hva de ser etter når de ansetter. Spesialrådgiver fra LO Arvid Ellingsen skriver på e-post: 

«LO vil se etter en kombinasjon av relevant fagkompetanse, forståelse for arbeidslivet, gode samarbeidsevner og å kunne omsette kunnskap til praktisk arbeid.» 

Han trekker også fram at erfaring som tillitsvalgt, for eksempel fra en fagforening, betyr mye.

Kaffebrenneri og sosiologi

Berges tredje råd går ut på å ikke undervurdere relevansen av en «irrelevant» deltidsjobb. Hun tegner et bilde av en sosiologistudent som er ansatt på kaffebrenneriet. Ettersom kaffe og sosiologi ikke nødvendigvis har en direkte forbindelse på arbeidsmarkedet, kan den fiktive baristaen tenke på deltidsjobben sin som tilsynelatende unyttig for CVen. Berge oppfordrer studenter til å snu om på det narrativet.

– De oppgavene og ansvarsområdene man har i jobben som barista, har garantert overføringsverdi når man skal søke jobb seinere. På denne måten fremmer man seg  selv med de ressursene man har. Istedenfor å tenke «trenger dere meg?», så må man si «dere trenger meg!» og kommunisere til arbeidsgiver hva man kan bidra med.  

Til slutt kommer Berge med en tydelig advarsel.

– Ikke masseproduserer CV-er og søknader. Man er nødt til å skreddersy dokumentene dine til jobbene man søker på. Er det en ting arbeidsgivere spyr av, så er det KI-genererte søknader. Det er turn off.

To på SV

– Er du bekymret for ikke å få jobb etter fullført master?

Nikolai Mollan (22), studerer master i sosiologi:

Jeg er både bekymret og ikke bekymret for jobbmulighetene mine. På en side har jeg møtt mange som forteller at de er nødt til å sende hundre søknader før de i det hele tatt får et intervju. Samtidig så tror jeg at for min egen del skal det gå relativt greit. Jeg har hatt en del relevante deltidsjobber, og er med på et forskningsprosjekt nå som jeg skriver masteroppgave gjennom. 

Tamina Fritz (24), studerer master i samfunnsøkonomi

Jeg er ikke bekymret for å få jobb, men jeg er klar over at det kan ta lang tid, i hvert fall mye lenger tid enn jeg trodde da jeg begynte å studere. Jeg har hatt en del relevante deltidsjobber, men mest fordi jeg synes de har vært spennende. Jeg tror det viktigste for oss studenter er at man gjør det man har lyst til å gjøre, ikke nødvendigvis fordi det ser bra ut på CV-en. Det er det jeg prøver å gjøre òg.

Vekk jegeren i arbeidsgiver = Bruk lyseblått!

Man må skreddersy feltet med nøkkelkvalifikasjonene på CV-en (som skal plasseres øverst!)….hver gang! Feltet kan gjerne ha lyseblå bakgrunn, mener Vigdis Lamberg i Karriereakademiet. Hjerneforskere har funnet at lyseblå fanger oppmerksomheten vår. Vi er født som jegere og skal jakte under blå himmel. Derfor brukes blått også som bakgrunnsfarge på PC og telefoner, sier Vigdis Lamberg i Karriereakademiet.