JURK og Jussbuss trues etter nye kutt

I det nye statsbudsjettet er det foreslått å kutte over 30 millioner i tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak. Som to av få gratis rettshjelpstiltak, vil dette ettertrykkelig ramme de studentdrevne Juridisk Rettshjelp for Kvinner (JURK) og Jussbuss.

– Vi opplever at forslaget mangler bakkekontakt, mener saksbehandler i Jussbuss Oscar Lindholm-Downing (23). 

En postkasse og en buss

JURK startet med en enkel postkasse inne på juridisk fakultet i 1974. Initiativet ble tatt av en kvinnesaksgruppe som en reaksjon på en forskningsartikkel som viste hvor lite kvinner kjente til sine egne juridiske rettigheter. De første spørsmålene i postkassen var av typen «Er det lovlig at mannen min slår meg?».

– Vi jobber for vår egen selvutslettelse. Vi ønsker å ikke trenge å eksistere, men slik det er i dag må vi fortsatt det, forklarer jusstudent og saksbehandler i JURK Malin Heian (22).

Det andre rettshjelpstiltaket, Jussbuss, er ikke i dag en faktisk buss, men da de startet i 1971, var det som en buss på Oppsal. Målet har helt siden dagene i bussen vært å bedre rettsstillingen til ressurssvake samfunnsgrupper.

Et siste fallnett

Ved fjorårets statsbudsjett ble det også foreslått kutt, med samme begrunnelse. Etter forhandlinger endte det derimot med en økning på 15 millioner. JURK og Jussbuss fortviler over at de må ta samme kamp i år, og frykter en dyster skjebne om forslaget blir vedtatt. 

– Vi er et siste fallnett, som plukker opp de som ikke får hjelp noe annet sted, forklarer Lindholm-Downing.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Ole Martin Slyngstadli (Ap) skriver i en e-post til Universitas at tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak er en viktig del av det totale tilbudet innenfor rettshjelp, men at det må sees i sammenheng med andre ordninger.

«Etter endringer i modellen for økonomisk behovsprøvd rettshjelp, får flere dekket utgifter til juridisk bistand, derfor mener regjeringen det er rom for å redusere bevilgningen», skriver han videre. JURK og Jussbuss mener endringene spiller en liten reell rolle for deres klienter. 

– Om man har krav på fri rettshjelp gjennom loven og kan få advokat, så tar vi ikke saken. Vi fanger de som ikke har andre muligheter, forteller daglig leder i JURK Susan Arulantham (29). 

Kynisk budsjettgrep

JURK og Jussbuss mener de, sammen med lignende organisasjoner, har mye av æren for lovendringen. De opplever kuttet som en straff for innsatsen og kaller forslaget et kynisk budsjettgrep.

– De vet dette vil opphisse deres samarbeidspartnere, de tenker nok at samarbeidspartnerene vil forhandle oss opp igjen og dermed gi seg på noe annet, mener Arulanantham.

Tiltakene ønsker i utgangspunktet en reversering av kuttet ekvivalent med fjorårets vedtak, men legger ikke skjul på at økt tilskudd er nødvendig.

– Jeg vil tørre å påstå at det alltid er sprengt kapasitet, vi får aldri gjort så mye som vi ønsker, sier daglig leder i Jussbuss Ingeborg Jorde Petersheim (23).

Saksbehandlerne forteller om en hverdag preget av mye frivillighet. Studentene jobber 41 timer i uka, men får kun betalt for omtrent 13 av dem, noe som tilsvarer en månedslønn på 12.000 kroner.

– Vi sliter med å holde hodet over vann. Det er snakk om svært sårbare klienter, ofte i voldelige relasjoner, det er tidskrevende og komplekst, forklarer Heian i JURK.

Vil ende med underskudd

Noe av det viktigste tiltakene jobber med er oppsøkende arbeid, blant annet besøk i fengsler og på asylmottak. Dette er noe av det som må ofres om kuttet blir vedtatt. Stengte dører perioder av året, lønnskutt og oppsigelse vil ikke være nok for å unngå underskudd.

– Det er ganske enkelt, hvis det blir kutt vil færre få hjelp og det vil gi flere låste dører for de som trenger det aller mest, sier saksbehandler i Jussbuss Isak Hagaseth Mydske (23).

– Har dere forståelse for at man må kutte noen steder for å få regnestykket til å gå opp?

– Selvfølgelig må man kutte noen steder, men dette her er beviselig samfunnets svakeste. Jeg ville gjort andre prioriteringer enn å starte med de som sitter på bunnen, sier Mydske.

– Man har privatpersoner som eier en bolig i Oslo verdt mer enn dette kuttet, om man hadde tatt 30 millioner fra en av postene som får mest, ville det mest sannsynlig ikke blitt merket engang, mener JURKs Arulantham.

Dekan ved Juridisk fakultet Marianne Jenum Hotvedt, mener JURK og Jussbuss gir mye rettssikkerhet for pengene.

«For meg er det vanskelig å se annet enn at det er samfunnsøkonomisk god butikk at JURK og Jussbuss får opprettholde virksomheten de i dag driver» skriver Hotvedt i en e-post til Universitas.

Jussbuss og JURK er en av få praksissteder ved juridisk fakultet. Mydske mener likevel at dette ikke handler om studentenes gevinst, men om klientene. 

– Her diskuterer vi ikke juss kun i forhold til det teoretisk riktige svaret, men bruker loven som ett av flere verktøy for å oppnå det samfunnet man vil ha, forklarer han.

Arulanantham mener de som søker til JURK motiveres av noe annet enn CV og prestisje.

– Hvis man er her kun for å få det på CV’en, så hadde man nok ikke klart å stå i denne jobben ett år, mener hun. 

Selv om tiltakene opplever kuttet som demotiverende, øyner de håp mot forhandlingsmøtene.

– Jeg håper på det beste, men er forberedt på det verste, sier Petersheim.

– Vi fortsetter uansett, om vi så skal tilbake til bussen, avslutter Lindholm-Downing