Regjeringen avvikler stipend for studenter fra sør

– Flere medstudenter fra bachelorstudiet i Uganda har spurt meg om hvordan de kunne søke på NORSTIP. Det var hjerteskjærende å fortelle dem at ordningen skal avvikles. 

Det sier Maria Nanyonga (23), hun er en av studentene som har fått stipend gjennom NORSTIP.  Hun synes det er vondt at andre studenter hjemmefra har mistet muligheten til å studere gratis i Norge. 

Nanyonga kommer fra en by utenfor Kampala i Uganda og studerer master i samfunnsøkonomi med spesialisering i klima, energi og miljø ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

– Det er et mirakel. Stipendet kom som svar på en bønn jeg hadde om å studere utenlands, sier hun.

For Maria var turen til Norge hennes første utenlandsreise. Hun sier at oppholdet har endret måten hun ser på verden.

– Nå ser jeg på Uganda, på Norge og på andre kulturer fra et annet perspektiv enn jeg gjorde tidligere. Effekten av å bo og studere i utlandet rekker lenger enn skolen.

Partnerskapet kan svekkes

Maria forteller at Makerere University, universitetet hennes i Uganda, har et sterkt og langvarig partnerskap med NMBU. Mange av professorene ved Makerere University har tatt master eller doktorgrad ved NMBU, og flere professorer fra NMBU kommer ofte på gjesteforelesninger dit. 

– Vi har også fått flere bærekraftsrelaterte emner på grunn av samarbeidet med Norge, som energiøkonomi. Emnene har blitt veldig populære.

Hun tror avviklingen av NORSTIP vil påvirke samarbeidet mellom universitetene. 

– På sikt tror jeg samarbeidet gradvis vil brytes ned. Norge investerer mye i forskning, men behovene i Uganda er annerledes. Forskning er derfor ikke nødvendigvis et prioritert område. Stipendene hjalp oss med å tette et gap som vår egen regjering gjerne skulle tettet selv, men de har andre ting de heller vil bruke penger på.

Norsk støtte til global utdanning har blitt halvert

Avviklingen av NORSTIP er en konsekvens av et kutt på 100 millioner i utdanningsbistand, som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027. 

Utenriksdepartementet skriver i budsjettproposisjonen sin at kuttet skyldes en overføring til Norfund, Statens investeringsfond for utviklingsland, på 2,4 milliarder kroner. 

Med disse pengene skal Norfund blant annet fokusere på jobbskaping i utviklingslandene.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som forvalter NORSTIP. 

«HK-Dir ble ikke bedt av regjeringen om å vurdere konsekvensene før avviklingen», skriver direktoratet i en e-post til Universitas. 

Direktoratet understreker i e-posten at avviklingen er en politisk beslutning. Ifølge Khrono har norsk støtte til global utdanning blitt halvert fra 2024 fram til forslaget for neste års statsbudsjett. 

Universitas har spurt utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) om hvordan avviklingen av NORSTIP vil påvirke akademisk samarbeid med det globale sør. 

«Regjeringen vil fortsatt støtte institusjonssamarbeid innen forskning og høyere utdanning etter at NORSTIP-ordningen avvikles. Vi mener et slikt samarbeid kan støttes på en mer effektiv og bærekraftig måte, med tydeligere lederskap fra institusjonene i sør enn gjennom dagens stipendordning», skriver Aukrust til Universitas på e-post. 

– Et lite plaster på såret

Henriette Reierson Johnstone, leder for studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), reagerer kraftig. Hun mener kuttet i utdanningsbistand ikke gir mening når man skal fokusere på jobbskaping.

– Utdanning er et av de aller viktigste verktøyene for utvikling og for å få jobb. Det er ubegripelig at man prioriterer mye penger til Norfund og samtidig kutter så mye i utdanning, sier SAIH-lederen til Universitas.

SAIH har lenge jobbet for å fjerne studieavgiften, som ble innført i 2023. Johnstone viser til at antallet internasjonale studenter har falt med 80 prosent siden innføringen. 

– Vi mente at NORSTIP var et lite plaster på såret. Men nå som det også er borte, er det katastrofalt. Det er ingenting igjen som kan demme opp for skolepengene.

Johnstone mener at nedprioriteringen av internasjonale studenter også rammer kvaliteten på norsk høyere utdanning.

– Hvis man skal diskutere menneskerettigheter, utvikling og globale spørsmål med bare europeere rundt bordet, blir mange viktige perspektiver utelatt.

– Utdanning er hjertet i alt

Nanyonga er enig med SAIH-lederen om at jobbskaping alene ikke er nok, og mener at utdannelsen må på plass først. 

– Det kan finnes jobber, men hvis jeg ikke er kvalifisert, kan jeg ikke søke på dem, sier hun.

Videre mener Nanyonga at utdanning får effekter utover den enkelte. 

– Når jeg blir utdannet, skaper det også muligheter for familien min og barna mine.

Selv tror hun at NORSTIP-erfaringen vil skape muligheter i arbeidsmarkedet, både hjemme og internasjonalt. Hun sier at utdanning fra NMBU gir henne et fortrinn.

– Vi kan nå vurdere karrieremuligheter over hele verden, fordi vi har erfaring med å studere og bo utenlands.

Hun viser også til eksempler på tidligere stipendiater som har studert i Norge, som som jobber i Verdensbanken, og studerte i Norge. 

– Tenk så mange han hjelper fram nå, fordi Norge utdannet ham til å kvalifisere seg til en så god jobb. 

Når Universitas spør Nayonga om hun har noe hun ønsker å si til regjeringen, begynner hun med å takke dem for muligheten. Likevel kommer hun med en oppfordring: 

– Vi vil gjerne at stipend som dette kommer tilbake. Jeg tror utdanning er hjertet i alt. Hvis hjernen er styrket, kan jeg komme opp med noe nytt og annerledes. Kanskje finner man opp sin egen jobb.