Staten skal subsidiere studier, ikke overarbeid

Et nøkternt budsjett setter studenter i Oslo i snitt 3 500 kroner i underskudd hver eneste måned dersom man kun regner med penger fra Lånekassen, og det før en eneste krone har gått til en øl eller andre livsgleder. Derfor er mange studenter nødt til å jobbe. Oslo-studenter med betalt arbeid bruker i snitt 15,5 timer i uka på jobb. Likevel mener lederen for Høyres Studenter at løsningen ikke er økt støtte, men å øke inntektsgrensen – så folk kan jobbe enda mer!

«Det er lite som er så avhengighetsskapende som studiestøtten»

Problemet med denne såkalte løsningen er vel at den ikke løser noe. En høyere inntektsgrense gir heller ikke en krone mer til dem som ligger under den. Som avdelingsdirektør i Lånekassen, Idun Klette Låhne, så fint påpekte i Studvest tidligere i år, kan en student jobbe med en timelønn på hele 250 kroner i nesten et halvt år før stipenddelen av lånet reduseres med en eneste krone.

Det er de færreste studenter som trenger å frykte inntektsgrensen. Et større problem er at studenter bruker stadig mindre tid på å faktisk studere, og det blir neppe bedre av å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. «Utdanningen må være studentenes viktigste jobb, det er den de vil få igjen for senere», har tidligere høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sagt. Bedre kan man nesten ikke formulere det selv.

Så klart skal studenter kunne ha en deltidsjobb. Som lederen for Høyres Studenter påpeker, er erfaring viktig på veien videre. Likevel må studiene være hovedfokus. De krever både tid og overskudd dersom man skal sitte igjen med den kunnskapen man trenger i et arbeidsliv som fort varer til man er 70.

Derfor burde hovedløsningen være å øke studiestøtten til et nivå man kan leve av, ikke å heve inntektsgrensen slik at de som allerede tjener godt, beholder mer av stipendet.

Man burde kunne være fulltidsstudent uten å vinne i bingo først!