Studenter jobber mer og studerer mindre:
– Jeg får ikke tid til skole

Tall fra Studiebarometeret viser at studenter bruker mer tid på betalt arbeid enn noen gang tidligere, samtidig som tiden brukt på studier er historisk lav. Andreas Flatøe (20) går første året i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). I motsetning til mange andre studenter har han valgt å ikke jobbe ved siden av studiene.

– Ja, det er frivillig, sier han når han får spørsmål om hvorfor han ikke har deltidsjobb. 

– Å studere er som å jobbe åtte timer hver dag. Det blir som å ha jobb etter jobb dersom jeg i tillegg skulle hatt en deltidsstilling.

Handler om prioritering

For Flatøe handler det om prioriteringer når man ikke har deltidsjobb.

– Det spørs hvor glad du er i penger. Det sosiale kommer jo litt av seg selv. Hvis du jobber på kveldstid, får du for eksempel ikke deltatt på debatter og arrangementer som foregår om kvelden, sier han og legger til. 

– Det varierer fra person til person hvordan man planlegger studietiden. For meg handler det om hva jeg prioriterer. Jeg får gå på skole og får betalt for det én gang i livet, og da vil jeg bruke den tiden godt.

Når det gjelder økonomi, beskriver han en hverdag der det akkurat går rundt.

– Leien min er høyere enn for mange andre. Jeg får det nesten til å gå opp på kronen. 

Utdanning for alle 

Leder i Akademikerne, hovedorganisasjonen for personer med høyere utdanning, Lise Lyngsnes Randeberg mener at tallene fra Studiebarometeret viser behov for bedre studiestøtte.

– Mer støtte betyr mer tid til studier, noe som gagner både den enkelte student og samfunnet som helhet. Slik utviklingen er nå, går den i feil retning. Det blir mindre tid til studier og mer deltidsjobb. 

Hun understreker at arbeidserfaring i seg selv ikke er negativt, men at omfanget har blitt for stort.

– Det må være en grense for hvor mye man jobber ved siden av studiene. Mange studenter jobber mer enn det som tilsvarer en vanlig arbeidsuke. Ikke alle kan være «superstudenter» sier hun og legger til: 

– Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn og økonomi. Da må det være mulig å være student uten å jobbe betydelig mer enn en normal arbeidsuke.

Kunsten å balansere 

Samfunnsøkonomi-student Cellina Thu Do (21) har valgt en annen løsning enn Flatøe. Hun kombinerer fulltidsstudier med to deltidsjobber.

– Det er veldig overveldende, sier hun. Den ene jobben er en vikarstilling der hun ofte blir spurt om å ta ekstravakter. Den andre er en fast 20 prosent stilling med vakter annenhver uke.

– Det går greit når jeg jobber i helgene, men når vaktene faller på ukedager, føler jeg at jeg ikke får tid til skole. Da blir det bare jobbing. Jeg merker at jeg blir mentalt sliten.

Hun opplever at jobbingen går utover det sosiale livet.

– Når jeg jobber mye, nedprioriterer jeg å bli kjent med nye folk. Andre på studiet som jobber mindre, har flere venner og drar mer ut. Jeg merker at jeg faller litt utenfor og ofte blir sittende på lesesalen fordi jeg jobber så mye.

Selv om hun har forsøkt å prioritere det sosiale mer, kjenner hun på at det er krevende å kombinere alt.

– Jeg prøver å være mer med, men det blir mye å balansere jobb, studier og sosialt liv samtidig.

 – Kan forsinke gjennomføringen

Regjeringen har som mål at flere skal fullføre utdanning på normert tid. Ifølge Akademikerne-leder Randeberg kan manglende styrking av studiestøtten bidra til det motsatte.

– Selv om studiestøtten har økt de siste årene, har levekostnadene økt enda mer. Studentene må jobbe mer for å få det til å gå rundt, og det kan forsinke gjennomføringen, mener hun.

Randeberg viser også til at raskere gjennomføring kan ha store samfunnsøkonomiske gevinster.

– Dersom studentene fullfører et halvt år tidligere enn dagens gjennomsnitt, vil det spare samfunnet for 7,7 milliarder kroner årlig, sier hun og avslutter:

– Vi mener derfor at studiestøtten bør økes til 1,5 G, som tilsvarer litt under 200 000 kroner.

Må ikke jobbe 15 timer i uken 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) deler bekymringen om at mange studenter jobber mye og får lite tid til å studere, og at dette kan forsinke studieløpet. 

«Derfor må vi finne en bedre balanse. Det er positivt at de fleste studenter jobber ved siden av studiene. Samtidig har tiden brukt på jobb en kostnad. Utdanningen må være studentenes viktigste jobb, det er den de vil få igjen for senere», skriver Aasland til Universitas.

Likevel mener statsråden at ikke alle nødvendigvis trenger å jobbe så mye som de gjør i dag.

«Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger litt over 5000 kroner ekstra i måneden utover studiestøtten, og det med et relativt romslig budsjett. Da skal man i utgangspunktet ikke behøve å jobbe 15 timer i uken.»

Hun påpeker at regjeringen samlet sett har gitt studenter 44.000 mer i studiestøtte, og at de i år vil foreslå å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden.

I tillegg har de satt ned et utvalg som skal gjennomgå studiestøtteordningen i sin helhet og vurdere behovet for endringer.

Ny forskning: Lånekassen kan øke sosial ulikhet

Fredrik studerer uten lån: – Nå er det bare mat og leie som gjelder

SV bekrefter:
– Å knytte studiestøtten til G var en av de siste brikken som kom på plass nå i natt.