Fredrik studerer uten lån:
– Nå er det bare mat og leie som gjelder

– Jeg søkte om lån, og så fikk jeg avslag. Da tenkte jeg: «Oi, spennende!». 

Det forteller Fredrik Øvrebø. Da han skulle begynne på siste året på mastergraden i materialvitenskap for energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo, fant han ut at han ikke hadde mulighet til å ta opp mer lån fra Lånekassen.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å jobbe over vinteren, og heller leve på sparepenger. I stedet ble det ekstra jobbing, forklarer han. 

Øvrebø jobber for tiden 40 prosent på Kaffebrenneriet på Sagene ved siden av studiene på Blindern. Han er tydelig på at å jobbe så mye går ut over studiene. 

– De siste to-tre årene har det blitt bittert å jobbe. Jeg tenker på hva jeg skal gjøre på studiet mens jeg jobber, og vil heller være på universitetet enn på jobb. I tillegg blir man sliten av det. Man føler at tiden ikke helt strekker helt til. 

Heller føre var enn etter snar

Ifølge SSB går for mye betalt arbeid på bekostning av studier: Studenter som jobber mer enn ti timer i uka ved siden av studier bruker mindre tid på studiene. Samfunnsgeografistudent Sandra Butoyi er som Øvrebø en av mange studenter som jobber langt mer enn ti timer i uka. Hun har i perioder latt være å ta lån og stipend fra Lånekassen både for å spare penger og unngå å bruke det opp.

– Jeg har vært veldig heldig med å ha fleksibel jobb hele veien. Men det er krevende å sjonglere. Noen ganger går det på bekostning av jobb, og andre ganger på bekostning av studiet. 

Butoyi er ikke langt unna å være en såkalt evighetsstudent – hun har vært å se i gangene på Blindern helt siden 2018. Den gang tok hun enkeltemner, og tok fullt lån og stipend fra Lånekassen. Siden har det variert hvorvidt hun har tatt lån fra Lånekassen eller ikke. 

Grunnen til at hun har avstått fra å få 11 000 rett inn på konto hver måned er å unngå en altfor stor gjeld når hun er ferdig med studiene. 

– Jeg har jobbet mye både for å ha romslig økonomi og for å kunne spare til bolig. Derfor har jeg vært veldig bevisst på når jeg har tatt opp lån og ikke.

Ekspert: Ikke lønnsomt

– Det er nok mange studenter som ikke tenker over at det koster dem en kvart million ekstra å studere litt lengre, eller at lånet blir større om du studerer på en privat høyskole hvor man må betale skolepenger sammenlignet med et offentlig universitet. 

Det sier forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen. 

For Øvrebø er tilfellet begge deler:

– Før jeg begynte på masteren gikk jeg en bachelor i materialvitenskap, og før det igjen på Kristiania hvor jeg studerte interaksjonsdesign. I tillegg har jeg gått filmvitenskap på NTNU, og litt på Sonans for å ta fag jeg ikke hadde.

Forbrukerøkonom Gundersen er krystallklar på at dette ikke er lønnsomt.

– Dette er penger som gjør gjelden din større, og de må jammen betales tilbake, konstanterer han.

Høyere gjeld enn før

Ifølge Lånekassen har den samlede gjeldsbyrden til norske studenter økt gradvis over tid. Antallet studenter som har høyt lån er flere, og antall med lavt lån er færre enn før. 

Butoyi har forsøkt å unngå å havne i kategorien studenter med høyt lån.

– Per nå har jeg en samlet gjeld på 489.000 kroner. Noe av det blir kanskje omgjort til stipend, men det er jeg usikker på. 

Til tross for den lange fartstiden på Blindern er gjelden hennes bare litt høyere enn gjelden til en gjennomsnittlig nyutdannet student i Norge, ifølge Lånekassen. I 2024 var den på 434.000 kroner.

– Hvis jeg har vært usikker på hvordan det vil gå økonomisk et semester har jeg tatt opp lån, men hvis ikke har jeg valgt å spare. Man vet jo ikke hvordan framtiden vil se ut.

Skjør studentøkonomi

Til tross for at forbrukeøkonom Gundersen anbefaler alle studenter å tenke seg godt om, er han klar på at studielånet er et gunstig lån. I tillegg påpeker han at lånet er nødvendig.

– De aller fleste trenger å ta opp fullt lån og stipend for å kunne leve som student. For mange er ikke det nok en gang, fastslår han.

Nå som Øvrebø er uten lånet, går pengene så å si kun til husleie og mat.

– Da jeg fikk lån og stipend klarte jeg å spare litt, og kunne bruke litt på hobbyer og sånn. Nå er det bare mat og leie som gjelder.

Likevel føler han seg heldig.

– Jeg har jobbet gjennom hele studietiden, så jeg har hatt litt sparepenger jeg kan lene meg på. I tillegg bor jeg sammen med kjæresten min, som gjør at ting er litt billigere igjen. Og om det trengs er jeg også heldig nok til at jeg har familie i Oslo som kan hjelpe meg, om det virkelig skjærer seg.

Flytt hjem til mamma og pappa

Til studenter som har brukt opp lånet fra Lånekassen har Gundersen to tydelige oppfordringer: 

– Jobb mye. På ettermiddager og kvelder, i helger og i ferier. Det er helt nødvendig for å ha råd til å leve. Og så må du vurdere å flytte hjem. Det er ikke noe kult, men man trenger et sted å bo og mat på bordet. 

Til tross for at det er lite å rutte med om dagen, har ikke Øvrebø for alvor vurdert å flytte hjem. 

– Jeg må innrømme at det hadde vært veldig behagelig. Jeg hadde spart 6500 kroner i måneden. 

Rådet hans til studenter i samme situasjon er likevel et annet.

– Sett alt i aksjer – neida, ler han. 

Øvrebø nøler før han fortsetter. 

– Det er kun kjedelige svar: Lag et budsjett, hold budsjettet. Jeg tror at å tenke litt langsiktig kan gjøre det enklere å komme seg gjennom studiet, enten det er bachelor eller master.

– Synes du det har vært verdt det å studere uten støtte?

– Det er vanskelig å si… Jeg har fortsatt ett semester igjen. Men det hadde definitivt ikke vært verdt det å slutte etter bachelor. Da hadde jeg vært ganske låst på hva jeg kunne gjøre, og det ville føles som å bruke tre år på ingenting, forteller han og avslutter:

– Vi får se etter masteren er levert – men jeg tror det har vært verdt det.

SV bekrefter:
– Å knytte studiestøtten til G var en av de siste brikken som kom på plass nå i natt.

Michelin-kokkens råd:
Slik får du luksusfølelsen på studentkjøkkenet

Oskar Westerlin ut mot utdanning: Får støtte fra Harald Eia