Oskar Westerlin ut mot utdanning:
Får støtte fra Harald Eia

 «Utdanning er oppskrytt. Pensum henger ikke med lenger. Bruk fem år på mastergraden din. En sulten, tech-savvy 19-åring uten vitnemål kommer for jobben din.»

Det skrev influenser Oskar Westerlin i et Facebook-innlegg 8. januar. Innlegget skapte furore i kommentarfeltet, og influenseren fikk tilsendt flere hatmeldinger, ifølge VG.

Dagen etter publiserte Westerlin et oppfølgingsinnlegg hvor han tydeliggjorde at han ikke syns at høyere utdanning er verdiløst, men at han er kritisk til det han opplever som en forestilling om at alle bør ta høyere utdanning. 

Utbredt forestilling

NRK-profil og komiker Harald Eia sier seg noe enig i Rampenissen-kollegaens standpunkt.

– Jeg er utdannet sosiolog og bruker det ikke i det hele tatt. 

Han mener at det ikke er noe klanderverdig ved Westerlins uttalelse, og er enig i at den høyere utdanningens verdi for enkeltindividet kanskje er litt oppskrytt. 

– Jeg syns det er en morsom tanke som fortjener et ordentlig svar.

Videre tror han at det Westerlin skriver om er en ganske utbredt forestilling, spesielt i medie-, finans- og techbransjen. 

Eia tror ikke at tanken er aktuell for alle, men mener at den må tolkes i lys av Westerlins bransje og arbeidsmetode. 

– Folka han treffer er jo sånne self-made typer som jobber litt på siden av samfunnet. Han snakker jo ikke om folk som jobber i kommunen eller på sykehus, sier han og fortsetter:

– Jeg kjenner mange sånne typer som er kjappe i huet, kreative og oppfinnsomme. Gjerne som ikke får til skolen helt, men som er veldig gløgge. Det er jo ikke noe vits for dem å gå på BI. 

Utdanning for de fleste

Eia mener likevel at høyere utdanning ikke er unødvendig for den gjengse nordmann. 

– Hvis du har en gjennomsnittlig IQ på for eksempel 100 og vil bli sykepleier, veiingeniør eller sosionom, er høyere utdanning nyttig.

Ifølge Eia er høyere utdanning mest gunstig på samfunnsnivå, fordi det effektiviserer jobbsøkingsprosessen å kunne legge frem et vitnemål som bevis på kompetanse. 

– Utdanning blir en slags snarvei for arbeidsgiveren, som ikke kan drive å teste ferdighetene til alle jobbsøkerne. 

Han mener at høyere utdanning er praktisk, men han syns det virker like lærerikt å gå rett ut i arbeidslivet som å studere for den enkelte arbeidstaker. 

Eia mener det er problematisk at flere og flere tar masterutdanning, og kritiserer det som gjerne kalles mastersyken. 

– Det er konkurranse for å få de beste jobbene, noe som gjør at folk tar høyere og høyere utdanning. Jeg syns det gir litt mening å si at utdanning ikke er for alle.

Rekordhøye mastertall

Gjennomføringen av to- og femårig masterprogrammer har økt de siste årene, samtidig som det har vært nedgang i gjennomføring av bachelorprogrammer. Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse var gjennomføringen av toårig master rekordhøy i 2024.

Forskningsleder for høyere utdanning på Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Jannecke Wiers-Jenssen bekrefter at flere tar master. 

«Antall masterkandidater har økt betydelig de senere år, men NIFUs kandidatundersøkelse viser at det ikke har medført noen generell økning i andelen som ikke får jobb i samsvar med sitt utdanningsnivå», skriver hun i en e-post til Universitas. 

Hun skriver videre at færre har mastergrad i Norge enn i våre nordiske naboland, noe hun er usikker på om er hensiktsmessig, fordi en utdannet arbeidsstyrke gjerne regnes som en fordel for et lands innovasjons- og omstillingsevne. 

«Arbeidsgiverundersøkelsen som NIFU gjennomfører viser at arbeidsgivere ser mer potensial i masterkandidatene enn kandidater med bachelornivå.»

Høy grad av tilfredshet

Selv om Eia sier at han ikke har bruk for utdanningen sin i arbeidslivet, er han fornøyd med å ha tatt den. 

– Jeg er veldig glad for at jeg gikk på universitetet. 

I en rapport fra kandidatundersøkelsen 2025 så NIFU blant annet på tilfredshet hos personer seks til syv år etter at de hadde fullført en mastergrad.

Omtrent 65 til 80 prosent sa at de var fornøyde med mastergradens relevans i arbeidslivet. Likevel sa 90 prosent at de var fornøyde med utdanningen totalt sett. 

Som Eia peker ser det altså ut til at høyere utdanning for mange oppleves som givende også utenom arbeidslivet. Han forteller at han også har hatt mye glede av sin akademiske tittel. 

– Jeg er i en bransje hvor folk ikke har så mye utdanning. Alle sier «det vet jo du, siden du er sosiolog». Jeg har hatt mye glede av den statuseffekten, sier han. 

«En rekke fordeler»

Forskningsleder Wiers-Jenssen skriver til Universitas at høyere utdanning gir fordeler i arbeidslivet, som høyere sannsynlighet for å være i jobb og et generelt høyere lønnsnivå. 

Samtidig peker statistikk fra NAV på at det er minimale forskjeller på arbeidsledighet mellom de som har fullført videregående skole og de som har høyere utdanning. 

fordeler knyttet til høyere utdanning gjelder også utenfor arbeidslivet, påpeker Wiers-Jenssen. 

«Forskning har vist at det er en rekke fordeler knyttet til å ha høyere utdanning, blant annet bedre økonomi og helse og mindre fysisk krevende jobber. Hvis man har interesse og evner for å ta høyere utdanning, er det lite å tape på det.»

Hun mener at Eia og Westerlin snakker om sine egne bransjer og ikke samfunnet som helhet. 

«For øvrig er det liten tvil om at Harald Eia har trukket gode veksler på sin sosiologiutdanning i mange av de programmene han har lagd.», skriver Wiers-Jenssen. 

Eia svarer at han tror han har brukt mer av det han har lest i sakprosabøker og kulturaviser enn sosiologisk kunnskap. 

– Komedie tar ofte utgangspunkt i tanker som svever rundt i samfunnet. Jeg har basert meg mer på det enn sosiologisk kunnskap om overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunn, Bourdieus klasseanalyse eller sosialiseringsteori.

Han er skeptisk til Wiers-Jenssens påstander.

– Når Wiers-Jenssen mener det er «ingen tvil» om at sosiologiutdanningen har vært nyttig for mitt arbeide, så bruker hun nettopp den argumentasjonsmåten som er umulig å imøtegå og som gjør at vi aldri får noen gode svar på Westerlins spørsmål, avslutter han. 

Usikker

For Eia er utdanningen likevel verdifull utenom arbeidslivet. 

– Utdanning samler folk som er interessert i det samme på ett sted. Jeg syns det er en veldig fin ting.

Han lærte mye av å treffe og samarbeide med medstudenter. 

– Jeg var dessuten ikke voksen før jeg var nesten 30, så jeg er veldig glad for at jeg gikk på universitetet. Jeg traff jenter som tenkte likt som meg. Det var helt fantastisk.

Han kan likevel ikke gi et tydelig svar på Westerlins spørsmål om utdanning er nyttig eller ei. 

– Jeg skulle ønske jeg hadde et ja eller nei. For de aller fleste vanlige mennesker er det ganske lurt å ta høyere utdanning, tror jeg.