Miljø
UiOs klimaregnskap for 2025:
– De lavthengende fruktene er allerede tatt
Universitetet i Oslo har redusert klimagassutslippene betydelig de siste årene, men det er spesielt én utslippskilde som gjør det vanskelig for universitetet å nå sitt eget klimamål.
Den ferske rapporten fra UiO viser at universitetet kuttet klimagassutslippene med ti prosent fra 2024 til 2025, og er nå 27 prosent under 2018-nivå. Men for å nå målet om halverte utslipp innen 2030, må omstillingstakten økes kraftig. Det slår klimagassregnskapet for 2025 fast.
Krever «noen tøffe valg»
De tre største utslippsskildene ved UiO er energi, varekjøp og transport og reise. Energibruk alene sto for 31 prosent av de samlede utslippene i 2025, men rapporten peker på at situasjonen vil bedre seg etter hvert som eldre bygninger rehabiliteres.
– Vi skal ikke legge skjul på at vi må trappe opp arbeidet om vi skal klare å nå målene for 2030. Vi må tørre å prioritere større og mer vesentlige tiltak i årene som kommer, sier assisterende universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen.
Rapporten peker på flyreisene som et særlig krevende område å kutte i, og slår fast at det vil kreve «noen tøffe valg» fra universitetets side. Transport og reise sto for 21 prosent av UiOs samlede utslipp i 2025, og hele 94 prosent av disse utslippene kom fra fly.
Vil ikke forby
Paulsen understreker at UiO ikke vil innføre et sentralt forbud mot reiser, men heller la de faglige miljøene ta debatten selv.
– Det er nesten umulig å gi en definisjon av hva som er en nødvendig reise.
Det er nesten umulig å gi en definisjon av hva som er en nødvendig reise
Han legger til at det er et ansvar den ansatte selv har, men også ledelsen på den lokale enheten.
Paulsen erkjenner at yngre forskere ofte har et større behov for å etablere internasjonalt nettverk enn etablerte professorer, men mener også dette må avgjøres lokalt.
– Vil ikke bli syndebukk
Karl Henrik Storhaug Reinås, leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SIN), mener stipendiatene ikke bør bære hovedansvaret for UiOs klimakutt.
– Det er jo ikke sånn at stipendiater og andre midlertidige forskere har lyst til å bli syndebukk for at klimagassutslippene til UiO ikke går ned. Vi har lyst til å bidra så mye vi kan, sier han.
Reinås peker på at digitale løsninger ikke fullt ut kan erstatte fysiske konferanser, særlig for de som er tidlig i karrieren.
– Man mister noe når man kun er med digitalt. Det ble høyere terskel for å stille spørsmål, vanskeligere å ta kontakt. Og for stipendiater handler konferanser ikke bare om faglig utbytte, det handler om å vise frem egen forskning og knytte kontakter man trenger for å lykkes.
På spørsmål om noen fag vil rammes hardere enn andre dersom flyreisene kuttes, peker Reinås på store forskjeller mellom fagfeltene.
– Innenfor medisin og naturvitenskap er det veldig vanlig å publisere med mange medforfattere, og da er man avhengig av et bredt nettverk. Innenfor humaniora er det helt innenfor å publisere alene. Det kan gjøre at behovet for konferansereiser varierer enormt mellom fagfelt.
Reinås mener UiO kan gjøre mer for å kompensere dersom reisemulighetene begrenses, og peker på gjesteforskere som en uutnyttet ressurs.
– Det er masse gjesteforskere som kommer til UiO. Da kan man kanskje bli enda flinkere til å utnytte de personene som er der til å ha samlinger med unge forskere og folk i midlertidige stillinger – sånn at man blir flinkere til å utnytte de kontaktpunktene som finnes allerede, sier han.
Velger klimavennlig reise
Gabriela Kazimiera Warden er tidligere stipendiat og er nå postdoktor ved Institutt for materialteknologi på NTNU. Hun har siden 2024 ikke tatt et eneste fly i jobbsammenheng.
– Det går an å ta alternative transportmidler i Europa, og der kommer man seg veldig langt. Men da er det jo snakk om penger, for det koster mer, sier hun.
NTNU oppfordrer ansatte til å ta tog minst én vei ved innlandsreiser, men tilbyr ingen konkrete insentiver. Warden understreker at kutt i flyreiser ikke bør ramme dem som er faglig avhengige av å reise.
Hvis man skal kutte på klimaregnskapet, så er det andre ting man kan se på.
– Hvis man skal kutte på klimaregnskapet, så er det andre ting man kan se på. Spesielt ikke for den ansattgruppen som er avhengig av akkurat det i deres jobb.
Warden mener konferanser er særlig viktig for forskere i små fagmiljøer.
– Spesielt hvis man kommer fra et veldig lite felt i Norge, så er du helt avhengig av det for da får du ikke den støtten du trenger hjemme.
Symbolsk?
Klimaregnskapet ble i mai presentert for universitetsstyret uten at det ble fattet konkrete beslutninger om oppfølging.
– Opplever du at klimaarbeidet ved universitetet er reelt, eller mest symbolsk?
– Jeg tenker det er litt viktig å tenke på hva man mener med symbolsk. Det kan være veldig mye kraft i de signalene og intensjonene man sender også, sier Reinås fra SIN.
Han påpeker at de enkleste kuttene allerede er gjennomført, og at det som gjenstår er vanskeligere å ta tak i.
– Det er kanskje de lavthengende fruktene, det som er lettest å endre på, som er tatt allerede, sier han.
