Universitetene brukte millionvis på Arendalsuka i fjor

Hver august fylles Arendal av politikere, lobbyorganisasjoner og næringsliv. De siste årene har også universitetenes logoer dukket stadig oftere opp. Siden 2019, som var den siste normale Arendalsuka før pandemien, har antall arrangementer i regi av en utdanningsinstitusjon mer enn doblet seg. I år står utdanningssektoren bak 181 arrangementer, mens 117 er forskningsarrangementer.

I fjor brukte norske universiteter og høyskoler til sammen over 5,5 millioner kroner på å delta på Arendalsuka. Det viser tall Universitas har fått fra Altinget-nettstedet Stat & Styring.

Samlet brukte offentlig sektor over 20 millioner kroner på Arendalsuka i fjor. Universitetene sto dermed for en fjerdedel av den offentlige pengebruken.

Universitetet i Agder størst

Størst av alle var Universitetet i Agder (UiA), som brukte 1.174.728 kroner. Like bak fulgte Universitetet i Sørøst-Norge med 1.073.920 kroner. 

På tredjeplass kom Universitetet i Bergen med 816.000 kroner. Det varierer også hvilke utgifter institusjonene har tatt med, NTNU oppgir for eksempel kun leie av en konferansebåt, til 500 000 kroner. 

Videre brukte UiT Norges arktiske universitet 445 392 kroner, og Universitetet i Oslo (UiO) oppgir å ha brukt et sted mellom 350.000 og 400.000 kroner.

Lenger ned på listen finner vi Høgskulen på Vestlandet med 379 215 kroner og OsloMet med 290 000 kroner. Minst brukte NMBU, som satte av 20 000 kroner til en alumnifrokost

– En viktig demokratisk arena

Ved UiA begrunnes den høye summen med universitetets rolle i regionen.

– Vi prioriterer Arendalsuka fordi vi anser det som en viktig demokratisk arena hvor UiA og universitetene kan vise sin rolle i å bidra inn i demokratiet med forskningsbasert kunnskap. For oss som er denne regionens universitet tar vi et særlig ansvar for dette, sier Øivind Dagsvik Eskedal, kommunikasjonsdirektør ved UiA utenfor deres eget telt i Arendal. 

Som regionens universitet er UiA en av hovedarrangørene bak selve Arendalsuka, blant annet i form av et bidrag på rundt 375 tusen kroner. I år har universitetet 51 arrangementer i sitt eget telt i løpet av uka.

– Vi har over 50 arrangementer i vårt telt, og de er nesten utelukkende arrangert sammen med virksomheter fra offentlig, privat og frivillig sektor.

Samarbeidet med næringslivet er ifølge ham mye av poenget med å være til stede.

– For oss er det en anledning til å vise fram universitetet og all kunnskapen som produseres her. Det er ikke universitetet som kommer og sier: Her er forskninga, sånn er det. Men vi tar med den kunnskapen man har, og tar med brukerorganisasjoner, politikere og andre inn i debatten.

Bedre med professorer i Arendal enn på kontoret

Eskedal innrømmer samtidig at prisen for deltakelsen går på bekostning av andre satsinger.

– Alle budsjettdisposisjoner medfører en prioritering og nedprioritering. 

Han understreker samtidig at summene som Universitas har fått ikke gir hele bildet av hva uka koster institusjonene.

– Lønnskostnader er for eksempel ikke noe vi måler. De som er her, gjør det som en del av jobben. Det er jobben deres å være ute i samfunnet, sier Eskedal.

– Det er bedre at de er her enn på kontoret sitt?

– De må være på kontoret også, men ikke hele tida. Jeg er ikke i tvil om at kontakt med for eksempel brukerorganisasjoner skaper bedre forskningsprosjekter og undervisning. 

Eskedal mener derfor det er naturlig at universitetene i større grad finner veien til Arendal.

– Her er det både politikere og næringsliv, men også en hel haug med organisasjoner som det kan være supernyttig å møte.

OsloMet: – Del av vår satsing på samfunnskontakt

Hos OsloMet, som brukte 290 000 kroner i fjor, er deltakelsen en viktig arena for å dele ny forskning.

– Det inngår i universitetets oppgave i å bidra til en opplyst og kunnskapsbasert samfunnsdebatt og legge til rette for dialog om sentrale samfunnsutfordringer, sier kommunikasjonsdirektør ved Oslomet Ingvild Straume.

– På Arendalsuka møter vi også våre samarbeidspartnere i arbeidsliv, organisasjoner, politikk og offentlig forvaltning, legger hun til.

Hun avviser at pengebruken går på bekostning av andre satsinger.

– Deltakelsen på Arendalsuka er en del av OsloMets satsing på forskningsmidling og samfunnskontakt som vi mener det er viktig å prioritere.

Selv om forskning og akademia har mer enn doblet seg siden 2019 kommer ikke OsloMet til å delta mye mer i år enn i fjor.

– OsloMet ligger om lag på samme nivå som i fjor, sier Straume.

Springer ut av samfunnsoppdraget

Liv Dalen Tennøe, fungerende kommunikasjonsdirektør ved UiO, skriver at deltakelsen springer ut av samfunnsoppdraget til universitetet.

«Arendalsuka er en nyttig og viktig arena for å sette forsknings- og utdanningspolitikk på agendaen, for å formidle kunnskap og å delta aktivt i samfunnsdebatten, noe som er en viktig del av universitetets samfunnsoppdrag», skriver Tennøe. I fjor brukte UiO et sted mellom 350.000 og 400.000 kroner. De har derimot ikke oversikt enda over hva deltakelsen vil koste i år.

«Vi fører ikke en samlet oversikt over utgifter til Arendalsuka ved UiO, da det er de enkelte fagmiljøene som er ansvarlige for eventuell deltakelse», skriver hun.