Jonas Kittelsen kaller seg gjerne radikal: Nå vil han lage ny folkebevegelse

Jonas Kittelsen er kanskje mest kjent som talspersonen til miljøbevegelsen Extinction Rebellion (XR), en miljøbevegelse som ofte blir omtalt som radikal. Selv mener han det er viktig å ha radikale stemmer i det offentlige ordskiftet fordi endringen som kreves er radikal.

– Vi må gjennom den største samfunnstransformasjonen i manns minne. Det som kreves er at alle våre systemer endrer mål, verdier og paradigmer. Innenfor alle land. Innen et par år. 

For å få til en slik endring tror Kittelsen at man trenger aktivister og organisasjoner som setter agenda og utfordrer makta. Men spydspissene har gang på gang vist seg å ikke være nok, og nå tar Kittelsen til orde for et nytt prosjekt han håper vil samle både solidaritetsbevegelser og folket.

Et motsvar til tidsånden

Skissen for prosjektet, med den passende arbeidstittelen Solidaritet, lanserte Kittelsen i den nye boka si Verden venter på oss. Der skriver han at vi må tenke nytt, og at det krever et langt grundigere forarbeid hvis aksjoner og motbevegelser som skoledemonstrasjonene i 2019 skal skape dyp og varig endring. 

– Vi må begynne med infrastrukturen for å bygge folkebevegelsen vår tid trenger, sier Kittelsen. 

Solidaritet skal være et svar mot den økende ulikheten, fremmedgjøringen og individualiseringen vi er vitne til. En respons på akkumulasjonen av ekstrem rikdom, og en vridning mot ytre høyre. Mot avskoging og krigsprofitering på bekostning av verdensfellesskapet. 

– Solidaritet skal være svaret mot en tidsånd, konstaterer Kittelsen.

Et slik svar må organiseres godt, og favne bredt. Ennå er prosjektet i startfasen, men Kittelsen forteller at bevegelsen han har for øyet rommer langt mer enn miljø- og klimaorganisasjonene.

– Jeg har vært i kontakt med folk i Palestina-bevegelsen, fredsbevegelsen, kvinnebevegelsen, den samiske bevegelsen. Jeg har lyttet inn og spurt dem hva de ønsker seg.

– Men de bevegelsene tenderer vel å bli assosiert med venstresida, noen ville kanskje til og med sagt ytre venstre…

– Bryr ikke høyresida seg om solidaritet? kontrer Kittelsen med et smil.

Han tror vi må se forbi høyre-venstre-aksen, og at motsvaret til tidsånden er å etablere fellesskap og dialog. Solidaritet skal arbeide i litt samme gate som Equinor gjør i Lofoten, Vesterålen og Senja nå:

– Equinor vil lete etter olje der. Derfor har de satt opp konserter og sponsa sykkelritt i lokalsamfunnet. Poenget med det er å si «vi bryr oss om dere.» Men den typen «vi er på ditt lag» kan ikke bli styrt av dem på toppen. Vi må klare å bygge de grasrotfellesskapene som viser at det finnes alternativer. 

Men for å få det til er ikke aktivister nok. 

Så samles vi på folkekjøkkenet

Blant skoleklassene, industriarbeiderne og kunstnerne Kittelsen har snakket med, har det verken manglet et ønske om å utgjøre forskjell eller lyst til å bidra med noe meningsfylt.

– Men det er en følelse av maktesløshet og en distanse blant veldig mange. Man får så mye påfyll og så mye dommedag at man føler at man ikke virkelig kan gjøre en forskjell. Derfor har startpunktet nå vært: Hva er det som faktisk skal til?

For å samle folkemakten tror Kittelsen at Solidaritet må skape rom for dialog og sparring der det brenner. Rommene må fylles med lavterskeltilbud for folk som ønsker å bidra. Konserter, en panelsamtale, et kaffeslaberas der folk kommer sammen og snakker. Av konkrete tiltak nevner Kittelsen folkekjøkken. 

– Hele poenget er å gjøre det nært nok. Å ikke bare snakke i abstraksjoner om hvordan man når en utopisk virkelighet.

Et annet poeng er at folkemakten ikke samles uten folket. 

– Det er bonden som må snakke om matmangelen, ikke aktivisten. Det er fiskeren som må fortelle om hvordan fisken blir borte, ikke aktivisten. 

Kittelsen nevner kunstnere, forfattere og journalister som viktige bidragsytere. Men også industriarbeidere og fagforeninger. Alle de som jobber med alternativer må ifølge ham føle på fellesskap og makt

Lokal, regional, nasjonal bevegelse

For å nå ut til bonden og fiskeren må man dessuten ut av Oslo. Målet er at to til tre lokale ildsjeler skaper et fellesskap som bygda trenger.

– Det er de som vet hvor det er mye krefter og misnøye, og de som kan samle et rom hvor man kan komme sammen og snakke om det.

Hvis noe sånt funker i én bygd, og det tror Kittelsen, tror han en smitteeffekt vil følge. Slik håper han at bevegelsen vil spre seg over hele landet. Samtidig vil den lokale forankringen gjøre at infrastrukturen er på plass når det sosiale vippepunktet endelig kommer. Lokal-nasjonal. Konkret-abstrakt.

– Tanken med Solidaritet er å bygge strategien og kraften som skal til for at vi går i en solidarisk retning når neste krise kommer, og ikke mot ekstrem rikdom og klimakollaps, som vi så etter finanskrisene eller oljesjokket.

– Boka di heter Verden venter på oss, men venter verden på oss?

– At verden venter på oss er en kime til håp. Jeg har snakket om XR og andre prosjekter i mange år, og alltid møtt en vegg. Når jeg snakker om dette prosjektet lyser det opp en helt annen energi. Det her kan faktisk føre et sted, fordi det samler den bredden som skal til.