NOU om kunstig intelligens: Anbefaler drastiske endringer i eksamensform

Fredag innkalte forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) til pressekonferanse for å legge frem Malthe-Sørenssen utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanningssektoren.

Malthe-Sørensen presenterte ulike perspektiver utvalget hadde sett på i forbindelse med kunstig intelligens på høyere utdanningsinstitusjoner.

Han startet presentasjonen med å sitere flere, blant annet New York Times journalisten Ezra Klein, som har vært opptatt av at inntoget av kunstig intelligens (KI) gjør at man må tenke nytt om hva som er hensikten med høyere utdanning.

Noe av det første utvalget anbefaler er at høyere utdanningsinstitusjoner skal ta «KI bevisste» valg når det gjelder læringsinnhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Ønsker opptak av muntlig eksamen

Utvalget peker hovedsakelig på to endringer i eksamensformer: 

• Utfasing av korte hjemmeeksamener, og i tilfelle lengre hjemmeeksamener eller oppgaver, anbefaler de å kombinere med kontrollerte eksamensformer, for eksempel en muntlig prøve etter innlevering eller en skoleeksamen for å kontrollere læringsutbytte og kompetanse

• Innføring av kombinasjonseksamener: At masteroppgaver må suppleres med en eksamen med tilsyn, som muntlig eksamen eller skoleeksamen.

– KI har gjort det slik at en tekst alene ikke lenger er nok til å sikkert vurdere studenters kunnskap. KI-detektor er ikke veien å gå, men heller mer bruk av kontrollerte eksamensformer. Vi kan ikke bare løse problemet med skoleeksamen. Hvis man skal bruke oppgaver bør det kombineres med muntlig eksamen og karakteren må være en samlet vurdering, sier Malthe Sørensen.

– For å sikre studenters klagerett anbefales det at den muntlige delen er etterprøvbar, for eksempel ved at den tas opp eller filmes.

Til Universitas sier Malthe-Sørenssen at skoleeksamener fungerer fint, og at på grunn av KI vil ikke bare hjemmeeksamen være en god nok vurderingsform i fremtiden.

– I dag er det ikke tilstrekkelig å bare levere inn tekstproduktet. Den må følges opp med en kontrollert eksamensform. Dette gjelder også for bachelor- og masteroppgaver. 

– Jeg håper det skjer raske endringer, og at både institusjonene gjør dette på eget initiativ og at rådene vi har gitt følges opp fra sentrale myndigheter, avslutter Malthe-Sørenssen.

Ministeren enig med utvalget

Kunnskaps og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) sier seg enig med Malthe-Sørensen, og repeterer poenget om at en klassisk skriftlig eksamensform ikke nødvendigvis er sikkert.

– Et av forslagene som kommer er økt obligatorisk oppmøte. Skal dette standardiseres på tvers av institusjonene?

– Det er ikke noe vi kan styre. Det må institusjonene selv velge, men jeg synes det er et interessant forslag.

Fugelsnes peker på sin egen bakgrunn som foreleser, og sier at det er blitt færre og færre studenter på campusene siden COVID-19 pandemien, og er bekymret for at studenter diskuterer med KI enn med medstudenter.

– Jeg er mest bekymret for at studenter bruker KI til å tenke for seg, produsere oppgaver og at det påvirker den kognitive prosessen. Jeg tror flere studenter skjønner at det ikke er lurt å ta snarveier og at det hemmer en på sikt, men vi har alle travle hverdager. Kritisk refleksjon lærer man best når man snakker med alle.

Fugelsnes synes hjemmeeksamener har god verdi, og synes det er synd hvis eksamensformenen utfases, men er enig med utvalget at det ikke holder på egen hånd.

– Det utvalget sier er jo ikke at man ikke anbefaler korte hjemmeeksamener i det hele tatt, men at hvis man skal ha lengre hjemmeoppgaver bør de kontrolleres med enten en muntlig oppfølging eller skriftlig skoleeksamen som kontrollering. Utvalget peker på kombinasjonseksamener som veien å gå, avslutter ministeren