Et sirkus av et tildelingsmøte

Klokken nærmet seg fire den første mandagskvelden i november. Jeg og delegasjonen fra avisen var på plass i festsalen på Oslomet. Skjebnen til avisen skulle avgjøres av 37 mennesker jeg ikke engang vet hvem var. Det som føltes som en rettssak der man er uskyldig dømt, var det årlige tildelingsmøtet til Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT).

I forkant av tildelingsmøtet ble redaksjonen møtt med et stort sjokk. Oslomets delegat Ayale Ismail hadde foreslått tre brutale, ja, kanskje eksistensielle kutt i avisen. Det ene på 500.000, det andre på 428.000 og det tredje på 250.000 kroner, på en innstilling på 3.500.000. Hvis alle kuttene hadde blitt vedtatt, ville en tredjedel av avisens budsjett blitt kuttet. Begrunnelsen som forekom før to av tre kuttforslag ble trukket var at Universitas «utelukkende er en UiO-avis» som ikke skriver om institusjoner som blant annet NMH og BI det siste året.

Det er for meg tydelig at Ismail ikke har lest avisen det siste året, ikke en gang den siste utgaven, da det i forrige avis var saker om begge disse utdanningsinstitusjonene. Dette kommer på toppen av alle titalls utdanningsinstitusjoner vi hvert år dekker. Det var heller ingen dialog som ble ført med Universitas i forkant av møtet om hva disse kuttene ville betydd for oss. Jeg er helt enig med UiO-representant Juni Romero som etterlyser bedre rutiner på hvilke krav som skal til for å sende inn kuttforslag, og som hun helt riktig sier: «Man burde vite konsekvensene av hva man gjør og hvilke konsekvenser (kutt) vil ha».

Spørsmålet må stilles: Har VT noe som helst kontroll på disse prosessene overhodet? Kan hvilket som helst kutt bli foreslått, og med riktig lobbyistisk gen kan man bestemme skjebnen til studentorganisasjonene? Kan delegatene på gøy vedta å legge ned BI Athletics? Ta alle pengene til Radio Nova og gi dem til Universitas? Det virker helt utrolig at en slik prosess kan foregå uten foregående dialog, konsekvensutredning rundt kutt, og at det ikke finnes sikkerhetsventiler for å unngå at man kan kutte strupen på organisasjoner man ikke liker.

Det er mye problematisk ved å være fri presse med en slik maktbalanse. Bør jeg være redd for å uttrykke meg kritisk på grunn av fremtiden av avisen, til de med absolutt mest makt i studentlivet i Oslo? Hva flyttes alle disse dramatiske summene på bakgrunn av? I etterkant av møtet satt jeg igjen med en vond smak i munnen. 

Universitas drives og opererer som en helt vanlig avis. Vi følger Vær Varsom-plakaten, deltar i Redaktørforeningen og når ut til et stort, og stadig voksende publikum. Da er det skummelt at kutt som kan bety radikal nedskjæring i avisen kan foreslås hyppig og uten en konkret grunn. I teorien kan studentpolitikere Universitas skriver kritisk om, sitte på et møte og vedta å legge ned den kritiske pressen og studentenes vaktbikkje ut av agg. Denne maktbalansen er totalt udemokratisk, skummel og kan bidra til å begrense studentmedienes pressefrihet ut ifra frykt for at avisens fremtid kan være i spill. 

Heldigvis gikk det fint denne gang, men det kommer enda et år, enda et tildelingsmøte og en gjenopplivet frykt for at den frie pressen kan bli strupet. En redaktør skal ikke være redd for å kritisere makten på lederplass, men jeg frykter det kan være tilfellet med VTs nåværende prosesser.