Natur- og realfagsstudier

Det er stadig vanskeligere for nyutdannede å få seg jobb. Det viser en undersøkelse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Funnene viser at det samlet sett er flere nyutdannede masterstudenter som ikke har jobb etter seks måneder etter fullført studie.

På toppen av lista av de med høyest ledighet, finner vi natur- og realfag (21 prosent arbeidsledige), samfunnsvitenskap (15 prosent arbeidsledige), og humanistiske og estetiske fag (15 prosent arbeidsledige). I tillegg er det en kraftig økning i ledigheten blant de med teknologisk og økonomisk-administrativ utdanning, hvor ledigheten har økt til 12 prosent, fra 8 prosent i forrige undersøkelse fra 2023.

Masterutdannede fra de nevnte fire fagfelt har det med andre ord litt vanskeligere enn før med å få jobb. Derfor har Universitas oppsøkt fire karriereveiledere for å forstå hvorfor akkurat disse gruppene nå sliter mer, og samlet de beste tipsene til nyutdanna jobbsøkere.

Natur- og realfagsstudier - 21 prosent arbeidsledige

Natur- og realfag er faggruppen med høyest arbeidsledighet i undersøkelsen. Dette er også en økning på 7,7 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.

Therese H. Røst fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) skriver i en e-post til Universitas at denne gruppen har hatt høyere ledighet enn mange andre fagfelt den første tiden etter endt utdanning også i tidligere kandidatundersøkelser. 

Hun understreker at undersøkelsen skiller mellom profesjonsrettede teknologi- og IKT-utdanninger, som ingeniørutdanninger, fra de andre naturvitenskapelige fagene som biologi, fysikk, matematikk og geologi. De er dermed ikke inkludert i tallet på 21 prosent, og havner i gruppen for teknologiske fag. 

KI og kaos 

Prodekan for utdanning Knut Martin Mørken på Det matematisk-naturfaglige fakultet (MN) ved Universitetet i Oslo (UiO), mener undersøkelsens gruppering av fagfeltene er bred, og derfor ikke nødvendigvis representerer MN-studentenes situasjon på en god måte. 

– I denne kategorien er det også fag vi ikke har, og ledigheten vil nødvendigvis også variere mellom institusjonene.

Han sier at MN-fagene er fundamentale og har vært, og vil være viktige for samfunnet. De har derfor et langsiktig perspektiv som skal sørge for at kandidatene deres kan fungere som fagspesialister 50 år frem i tid. Samtidig er de opptatt av at kandidatene deres skal få jobber på kortere sikt. 

– Hva kan være årsaken dersom det viser seg å være utfordringer også hos dere?

– Skulle det være slik at våre masterstudenter sliter mer med å få jobb raskt, tror jeg den mest sannsynlige årsaken er at kunstig intelligens (KI) har tatt over noen oppgaver som tidligere ble utført av nyutdannede. Da kan det ta noe lengre tid å finne en jobb en liker, sier Mørken.

HK Dir: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og fagforeningene Tekna og Naturviterne anser KI som en mulig årsak til økningen. I tillegg mener de at økonomiske svingninger kan være en del av bildet.

 – I økonomisk usikre tider vil arbeidsgivere ofte lyse ut færre stillinger. Og når de først lyser ut, vil de i større grad fokusere på å rekruttere folk med erfaring. Så nyutdannede får på en måte et dobbelt negativt treff når det går dårligere økonomisk, sier Morten Ingebrigtsen Wedege, forbundsleder i Naturviterne. 

Han legger til at det ofte tar lengre tid å få jobb med mastergrad i frie studier, altså studier som ikke er arbeidsrettede. Han har likevel forståelse for at det ikke alltid er lett å vente, og tror derfor det er lurt å forberede studentene på at det i noen tilfeller kan ta tid.

– Men jeg mener jo at målet må være at de fleste, langt flere enn i dag, bør få seg jobb før seks måneder har gått, legger han til. 

Likevel gir ingen av de to fagforeningene uttrykk for panikk. I en e-post til Universitas viser President i Tekna, Elisabet Haugsbø, til Teknas egne arbeidsmarkedsundersøkelse. Den viser at 88 prosent er i jobb fem måneder etter studieslutt, og at 71 prosent har jobb før de er ferdige med studiene.  

Leter feil sted

Privat sektor, hvor det er flest jobber for natur- og realfagutdannede, er ikke pålagt å lyse ut stillinger offentlig, på for eksempel arbeidsplassen.no eller finn.no, slik som offentlig sektor. Det kan være enda en grunn til at det er vanskelig å få jobb, sier daglig leder i Karriereakademiet, Vigdis Lamberg. Det kan føre til at folk leter etter jobb på feil sted, og dermed begrenser jobbmulighetene sine uten å vite det, mener hun. Hun anbefaler derfor å finne ut hvem man vil jobbe hos, og hva man har av det de trenger.  

– Ser man at man har noe å bidra med, ta kontakt med aktuell avdelingsleder og be om et møte for å avklare vinn-vinn. Slik aktivitet fører til jobb oftere enn man tror, sier Lamberg.

– Vær en kompetanseselger i jakten på jobb! oppfordrer hun.

Tomas Iversen i den offentlige gratistjenesten karriereveiledning.no mener det viktigste er å utforske arbeidslivet mens man fortsatt har en stund igjen av utdanningen: 

«Undersøk hvor kompetansen din kan brukes, og prøv å se bredere enn stillinger som har samme navn som utdanningen. Det kan også være lurt å være åpen for ulike steder  i landet når man søker sin første jobb etter studiene», skriver Iversen til Universitas.

To på MN

– Er du bekymret for ikke å få jobb etter fullført master?

Fredrik Nyseter Kortgaard (25): master i computational science på linja Quantum Information (UiO):

– Ikke personlig, for jeg føler at jeg kan gjøre andre ting enn det som er knyttet til det jeg studerer, og det går fint. Men jeg er bekymret på vegne av samfunnet. 

Samanta Vatnar (22): master i nukleærteknologi (UiO).

– Jeg tror de fleste er det, til en viss grad. Men gjennom bachelorløpet ble jeg kjent med mange forskjellige bedrifter, og det er ofte bedrifter på besøk her på universitetet. Jeg tar en mastergrad hos et firma. Litt bekymret er jeg. Men samtidig vet jeg at studiet mitt er ganske sterkt og nyttig. Og i verste fall er det alltid behov for realfagslærere. 

Vekk jegeren i arbeidsgiver = Bruk lyseblått!

Man må skreddersy feltet med nøkkelkvalifikasjonene på CV-en (som skal plasseres øverst!)….hver gang! Feltet kan gjerne ha lyseblå bakgrunn, mener Vigdis Lamberg i Karriereakademiet. Hjerneforskere har funnet at lyseblå fanger oppmerksomheten vår. Vi er født som jegere og skal jakte under blå himmel. Derfor brukes blått også som bakgrunnsfarge på PC og telefoner, sier Vigdis Lamberg i Karriereakademiet.