Sykepleierstudenter slår alarm om praksisvilkår

I juni lanserte regjeringen Helsepersonellplan 2040, som estimerer at Norge vil mangle 42 400 ansatte i helsesektoren i 2040. Planen inneholder 150 tiltak. Enkelte omhandler utdanningen av nye sykepleiere, med mål om å styrke helsetjenesten med ytterligere 6500 årsverk.  

Studentleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) Martine Kjenslie Lund, kritiserer planen for å ikke inkludere et tydelig løft i praksisordningene, og at tiltakene som presenteres er for vage. 

– Vi ønsker økt og øremerket grunnfinansiering av sykepleierutdanninga.

Permisjon for å ha råd til praksis

Praksis utgjør halvparten av sykepleierstudiet, og er obligatorisk. Slik det er i dag finnes det ingen felles kompensasjonsordning, utenom standard studielån og stipend. Hvis en sykepleierstudent blir plassert på en praksisplass langt unna der de bor, såkalt fjernpraksis, må de dekke utgifter knyttet til dette selv. 

– Det er mange studiesteder som ikke tilbyr dekket reisestøtte. Og der det tilbys er det begrensede midler, sier Lund. 

Nyutdannet sykepleier Oliver Garlie (23) var ikke selv i fjernpraksis, men beskriver en situasjon hvor han jobbet hver helg og flere ettermiddager i tillegg til praksis. Hvis ekstra reisekostnader og boutgifter hadde kommet på toppen av det, ville det vært utfordrende, sier han. 

– Hvis man må dekke levekostnader, så er det ikke nok. Da må man jobbe ved siden av. Jobber man for mye vil man overstige inntektsgrensa og ikke få omgjort lånet til stipend. Blir man i tillegg plassert to timer unna, må man pendle, som også blir en utgift.

Han forteller om medstudenter i ulike livssituasjoner som har beskrevet økonomiske utfordringer knyttet til praksisperioden. 

Ifølge studentlederen i NSF er det tilfeller av sykepleierstudenter som har tatt permisjonsår for å kunne ha råd til å dra i praksis fordi det har vært så dyrt.

– Vi mener det burde være lånekassen som har finansieringsansvaret, slik at alle studenter, uavhengig av hvor de studerer, har muligheten til å søke. Støtten bør være i form av et tilleggstipend, sier Lund og legger til: 

– Det skal være gratis å studere i Norge.

Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post til Universitas at dersom Lånekassens ansvar skal utvides til å gjelde finansiering av praksis vil det ha budsjettkonsekvenser.

«Regjeringen har satt ned Utdanningsstøtteutvalget som nå gjennomgår hele utdanningsstøtten. Utvalget skal levere sin rapport sommeren 2027.»

Handlefrihet eller lite målrettet?

I statsbudsjettet for 2027 foreslås det å bevilge 681,7 millioner kroner til kommunene som omstillingstilskudd. Det er penger som skal hjelpe kommunene å følge opp Helsepersonellplan 2040. Det som i dag er øremerket tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil bli omdisponert til omstillingstilskuddet. 

Lund savner at ambisjonene i helsepersonellplanen følges opp med ny økonomisk satsing:

 – Planen har mange gode ambisjoner, men vi savner friske midler for å realisere dem. Når finansieringen i stor grad bygger på omdisponering av eksisterende bevilgninger, er det vanskelig å kalle det en reell satsing.  

Hun understreker at også kommunale, ideelle og private aktører bør likestilles med spesialisthelsetjenesten og få kompensasjon for dette. Hun mener det er kritikkverdig at statsbudsjettet heller ikke inneholder øremerkede midler til dette. 

Garlie er enig med Lund. Han forteller at knapphet på praksisplasser medfører at mange studenter sliter med å bli plassert i et geografisk nært område, og må utvide søkeradiusen såpass at de ender opp i fjernpraksis.

Knappheten på praksisplasser kan også få ytterligere konsekvenser.

– Det er heldigvis en stund siden jeg har hørt om det, men det har vært tilfeller hvor sykepleierstudenter har havnet i praksis på et bakeri!, forteller Lund. 

Fokus på kvalitet og kapasitetsøkning 

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser på e-post at grepet de tar for å omdisponere tilskuddet er basert på innspill fra sektoren selv. 

«Det betyr ikke at kommunene ikke lenger skal sørge for kvalitet i veiledningen av praksisstudenter.»

Universitas har også vært i kontakt med forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap). 

«Økningen i studieplasser gir utfordringer med å skaffe nok praksisplasser av god kvalitet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Vi vil derfor opprette en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal vurdere kvalitet og kapasitet for praksis i utdanningene», skriver hun i en e-post.

Hun forklarer at de vil prøve ut nye modeller for praksisundervisning og vurdere hvordan avtaler med private leverandører kan bidra til flere praksisplasser av god kvalitet.