Millioner til nytt romkappløp

Fredag forrige uke avslørte kunnskapsminister Eileen Fugelsnes (Ap) til Khrono at det nye statsbudsjettet vil bevilge 40 millioner kroner til romteknologi fordelt på fire universiteter, blant dem Universitetet i Oslo (UiO). Fra 2028 skal universitetene totalt få 80 millioner kroner hvert år. Formålet er blant annet å styrke beredskap, sikkerhet og klimaovervåkning.

«Dette er veldig gledelige nyheter» skriver Susanne Friederike Viefers, instituttleder på fysisk institutt ved UiO, i en mail til Universitas.

Usikkert hvem som får pengene

Viefers forteller at instituttet har et sterkt grunnforskningsmiljø innen romfysikk, og mener forskningen på å forutsi solstormer er et praktisk hovedfokus. 

«Slike solstormer kan slå ut teknologi her på jorda, som satellittkommunikasjon, mobilnett og slikt. Hvis vi kan få styrket dette forskningsmiljøet vil det være veldig positivt, også for utdanningen», skriver hun i en mail til Universitas.

Dekan ved det matematisk- og naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Solveig Kristensen, er positiv til nyheten, og forteller at de allerede er i gang med å få oversikt over forskningsområdene som berøres av temaet. Hun forteller at det ikke er mulig å si sikkert hvilke fagmiljøer og institutter som blir tildelt flere midler, men at det vil bli klart når de får bevilgningen og tildelingsbrevet. Hun sier også at hvordan midlene brukes avhenger av samarbeidet med de andre universitetene. Samarbeidet skal ifølge Khrono være et premiss for bevilgningen.

Økt kompetanse

– Forrige uke ble vi plukket ut av NASA til å jobbe på ny rover som skal bygges i USA og lete etter lavatunneler på månen.

Det sier Svein-Erik Hamran, instituttleder på Senter for romsensorer og -systemer (CENSSS) ved UiO.

I tillegg til å hjelpe utenlandske aktører forteller han om noen av prosjektene de utvikler, blant annet CubeSat som er en liten satellitt som skal gå i bane rundt jorden og måle stråling. 

Han håper at bevilgningene skal være med på å øke antallet studenter som går videre til å ta grader.

– Hvis det går bra får man ansatte som også driver med forskning.

Oslomet-student Hector Ignacio Peña Apablaza (alder?) er styreformann i studentforeningen Portal Space. Med base i Fysikkbygningen på Blindern utvikler foreningen raketteknologi for å løse «romproblemet», altså å nå ut til verdensrommet, ved hjelp av veskedrevne raketter. 

Peña sier UiOs fokus på det teoretiske gjør praktiske tilbud som Portal Space særlig viktig for studenter som er interessert i romteknologi, der spesielt fysikk- og mattestudenter får sette ferdighetene sine på prøve. Peña ønsker satsingen velkommen og mener det er et steg i riktig retning. Håpet er selvfølgelig at noen av midlene går til organisasjonen han leder. 

– Vi har ønsket dette ganske lenge, og håper at det kan gjøre vår drift og vårt tilbud mer forutsigbart for UiO og våre medlemmer. Det er et enormt engasjement av tekniske studenter, og vi føler det er naturlig å involvere oss i diskusjonen om hvordan pengene skal bli fordelt. 

Han forteller videre at foreningen er avhengig av donasjoner for å få prosjektet til å gå, og håper derfor at det kan bli mer stabil finansiering i årene som kommer. Han snakker spesielt varmt om den unike tilliten vi har til hverandre i Norge som gjør rakettforskning mulig. Selv har han familie fra Chile, der han sier et liknende studentdrevet initiativ ville vært langt mer utfordrende. 

– Det at studentene får organisere seg og jobbe med avansert teknologi som raketter i samarbeid med universitetene, og med støtte fra staten, er noe som er mye vanskeligere å få til i andre land, rett og slett.

En del av forsvarsindustrien

Siden oppstarten i 2020 har foreningen hatt tre rakettprosjekter, men det var først i sommer de gjennomførte sin første vellykkede oppskytning med raketten «Nansen». Nå skal det lages en ny rakett med planlagt oppskytning på Andøya i en nasjonal rakettkonkurranse, forklarer Peña. 

Romhavna Andøya Spaceport skal samtidig få 600 millioner av statsbudsjettet til utvidelse, ifølge TV2. I tillegg skal forsvaret ta over sikringen. Havna har nylig opplevd spionasjeforsøk. Styreformann Peña aner at bevilgningene til romteknologi nok er tiltenkt et mer forsvarsrettet felt. 

– Hva tenker du om at Fugelsnes’ formål med bevilgningene blant annet er beredskap og sikkerhet?

– Utviklingen skjer ganske raskt, så det er nok et signal om at de vil prøve å ta igjen andre land. 

– Føler du vi er inne i et slags nytt romkappløp?
– Ja, det føles litt sånn ut. Det er jo store land som er helt fremst på dette i verden, men med en egen oppskytingsrampe i bakgården vår blir det et stort dytt fra Norge for å skape det engasjementet.

Instituttlederen Hamran er skeptisk til forsvarsfokuset.

– Tror du det vil få noen konsekvenser for UiOs arbeid at det er såpass stort fokus på sikkerhetssituasjonen? 

– Nei, jeg håper ikke det. Jeg håper at vi fortsatt kan få forskningsmidler til å drive med grunnleggende ting som ikke direkte anvendes på dagens sikkerhetssituasjon. For det er det med forskning: Man vet aldri hva som dukker opp. Av gode ideer og forskning. Så du må bare ha et bredt perspektiv.