Klima
– Tiden for grønnvasking er forbi
Høyesterett har gitt miljøbevegelsen rett i at utslippene fra norsk olje må regnes med i utredningene, også når den brennes i utlandet.
For andre gang i år seiret miljøbevegelsen over staten i Høyesterett.
Dommen, som falt fredag i forrige uke, sier at tillatelsen til de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, er ugyldig. Grunnen er at konsekvensutredningen ikke inkluderer forbrenningsutslippene som finner sted etter at oljen og gassen er solgt.
– Tiden hvor oljeselskapene og regjeringen kunne grønnvaske norsk olje er forbi, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace Norge.
En kronglete prosess
Helle og Kristin Carelius, fagansvarlig for olje og energi i NU, kan nå feire seieren etter en lang rettsprosess mot staten
– Vi har et helt flytskjema for å forklare saksgangen til våre støttespillere, sier Helle.
Hun beskriver en omfattende søksmålsprosess som startet i 2023, der staten har forsøkt å stanse saken flere ganger, senest i Høyesterett. Resultatet er en dom som får innvirkning på alle oljelisenser som er gitt etter 2020, forklarer hun.
– Det er snakk om 28 oljelisenser siden den tid, legger Helle til.
Søksmålet har også fått virkning utover Norges grenser.
– Vårt søksmål har også inspirert andre i andre land, som har resultert i lignende dommer i Storbritannia, Australia, Danmark og Brasil, ramser Helle opp.
Alle utslipp er utslipp
Carelius forklarer at informasjonen om utslippene fra norske oljefelt nå blir lettere tilgjengelig.
– Å vite i en konsekvensutredning hvor mye hvert felt påvirker klimaet, tror jeg kommer til å ha en konsekvens for hvordan man kan snakke om norsk olje og gass fremover, sier hun.
– Hva betyr denne seieren for miljøbevegelsen?
– Dette er en ganske prinsipiell endring for norsk oljepolitikk. At man må regne med forbrenningsutslipp er kjempestort, og Høyesterett slår jo fast at alle utslipp er utslipp.
Carelius mener at vi må ta ansvar for utslippene forårsaket av norsk olje.
– Oljen slutter ikke å være norsk selv om den krysser landegrenser, sier hun.
Oljen slutter ikke å være norsk selv om den krysse landegrenser
Nå ser de to organisasjonene videre, og krever at dommen fra høyesterett blir fulgt opp.
– Vi skal lese dommen nøye og vurdere hvordan vi tar denne saken videre. Samtidig forventer vi at staten følger opp dommen og gjennomfører konsekvensutredninger etter loven for både disse tre feltene, men også de andre feltene hvor samme feil er gjort, konstaterer Helle.
Ingen stans i aktiviteten på feltene
På en e-post til Universitas svarer statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet at dommen ikke betyr stans i aktiviteten på feltene.
«Vi vil innrette statens saksbehandling etter dommen og fatte nye vedtak»
Han skriver videre at de er glad for at kravene til saksbehandlingen nå er spesifisert. Påstandene om hvorvidt staten grønnvasker norsk olje eller om at dette vil få konsekvenser for godkjenningen av nye felt, svarer han ikke på. Hvordan forbrenningsutslippene skal regnes inn er også usikkert, skriver Skjevrak.
«Dette er ingen endring i norsk olje- og gasspolitikk» avslutter han.
«Dette er ingen endring i norsk olje- og gasspolitikk»
Kan gi presedens for framtiden
Dag Olav Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO), var ekspertvitne i saken. I vitneuttalelsen understreket han at man må se på summen av alle klimagassutslipp, og ikke kun hvert enkelt tilfelle.
– Man kan selvfølgelig si at hvert utslipp isolert knapt har målbar betydning, men det er en feilslått logikk og et klassisk eksempel på «allmenningens tragedie». Da ender man med at kullkraftverk i Kina heller ikke betyr noe. Så det er klart at hver enkelt sak bidrar, sier han.
– Har denne dommen noen effekt for klima?
– Ikke på kort sikt, men om det kan skape presedens og heve terskelen for nye oljefelt, tror jeg den har det, svarer professoren.
Etterspør pris på forbrenningsutslipp
Hvordan dommen skal følges opp i praksis, er usikkert.
– Å beregne kostnaden av de utslippene vi bidrar til ved å selge olje og gass, er krevende, sier Katinka Kristine Holtsmark, postdoktor ved Økonomisk institutt på UiO.
Likevel har hun troen på at det er mulig. Hun tar til orde for å legge en karbonpris på utslippene fra oljen og gassen vi selger, inn i fremtidige utredninger. Slik det er nå, regnes bare utslippene i forbindelse med produksjonen i utredningen, men utelater utslippene som kommer ved forbruk av oljen og gassen. Dette er den største delen av utslippene, som Holtsmark mener bør få en pris og legges til i utredningen.
– Ved å beregne utslippsbanen, og deretter sette en pris på den totale kostnaden, kan man ta høyde for dette. Slik man for eksempel gjør for utslipp fra bensin- og dieselbiler.
Hva denne karbonprisen skal være, er hun mer forsiktig med å svare på. Det er mer et politisk enn et økonomisk spørsmål, mener hun.