Kan studenter være en nøkkel i å forandre vårt økonomiske system?

– NØKO-konferansen ble laga for å være en møteplass som belyser behovet for å tenke nytt om vårt økonomiske system og se på nye måter å tenke økonomi på. 

Det sier Thea Birgitte Erfjord, lederen i miljøorganisasjonen Spire. De var med å arrangere konferansen, som gikk av stabelen 27. oktober. Hun er fornøyd med over 200 deltakere på konferansen, som har undertittelen «En ny økonomi som setter folk og natur i sentrum». 

– Klarer ikke løse problemene

Lederen i Spire mener måten vi organiserer økonomien på i dag hindrer oss i å løse krisene vi står ovenfor.

– Mange av løsningene som blir foreslått klarer ikke å løse problemene på de mange krisene vi har, som klimakrisa, ulikhetskrisa og naturkrisa. Det handler mye om hvordan økonomien vår er organisert, med fokus på kortsiktighet, isolerte løsninger og profitt.

Hun jobber for en økonomi som går forbi vekst.

– I Spire jobber vi for en vekstfri utvikling. Vi burde styre etter å skape gode liv for alle innenfor planetens tålegrenser. OECD har blant annet sagt at vi må flytte oss bort fra ideen om at økonomien skal vokse først, også skal vi omfordele og rydde opp etterpå. FN har også tatt initiativ til et veikart for å avskaffe fattigdom uten vekst.

Erfjord trekker fram noen konkrete eksempler på vekstfri utvikling.

– Tiltak som seks-timers arbeidsdag, færre bullshit-jobber, reklameforbud, 10-minutters byen og å skalere opp gode vekstfrie initiativer som allerede eksisterer, som flere andelsgårder og kooperativer. 

Følt seg «fringe»

– Man kan ofte tenke at man er litt radikal når man snakker om økonomisk systemendring, men jeg tror egentlig det er veldig mange som ønsker seg større systemendringer, sier Spire-lederen.

Det har student Steffi Van Den Branden kjent seg igjen i:

– Jeg har lenge vært interessert i smultringøkonomi og post-growth økonomi, men har følt meg litt «fringe» når jeg nevner det til andre.

Hun studerer bioøkonomi på NMBU, sammen med Julian Akuffo-Mensah. Studiet går ut på å bruke biologiske ressurser for å skape verdier, for eksempel biodrivstoff. Begge tar med seg håp og inspirasjon etter konferansen.

– Jeg tar med meg håp om at det er så mange som faktisk tenker og føler det samme, om at vi må sette mennesker og planeten i sentrum, sier Van Den Branden.

– Jeg ble inspirert av å se så mange, både unge og eldre, møtes med et felles mål, sier Akuffo-Mensah.

De mener også at konferansen var relevant for studiet deres.

– I bioøkonomi blir planetære tålegrenser og bærekraft mye nevnt, men her gikk vi mer inn i det. Mye i bioøkonomi er heller ikke lønnsomt i dag, det føles litt som at det økonomiske systemet sparker ben på oss. Da var det veldig fint å se at det finnes andre systemer som kombinerer menneske, natur og planet. 

Hva kan studenter gjøre?

Vi spurte tre av foredragsholderne på konferansen om hva de ser for seg studenter kan gjøre i arbeidet med et nytt økonomisk system.
Danske Jacob Rask er programsjef i BLOXHUB og forsker på bærekraftig byutvikling. Da han begynte å studere økonomi måtte han forlate Danmark. 

– Det fantes ingen økonomiutdannelse som tok utgangspunkt i at det var behov for motvekst. Jeg måtte dra til England. 

Selv om ideene om motvekst og smultring-økonomi har spredt seg verden rundt, mener han de har fått lite effekt i undervisningen på de økonomiske instituttene. 

– Man kan av og til føle at man går i en ørkenvandring. 

Han synes det er synd at disse teoriene har fått veldig lite innpass hos de økonomiske instituttene. 

– Jeg tror at det kun kommer til å skje forandringer hvis flere og flere av studentene engasjerer seg. Den eneste grunnen til at folk som meg blir invitert til å tale er at studenter etterspør det. Lag studiegrupper og arrangementer, oppfordrer han.

Universitetene som et økonomisk økosystem

Amerikaneren Sarah McKinley, ekspert på Community Wealth Building, holdt et foredrag om å holde pengene i lokaløkonomien, istedenfor at pengene skal forsvinne ut av lokalsamfunnet.

– Studentene spiller en svært viktig rolle. Dere kan påvirke universitetsledelsen til å tenke gjennom hvordan de driver sin økonomiske virksomhet.

Hun mener universitetene må innse at de ikke bare er kunnskapsinstitusjoner, men også økonomiske aktører.

– De tilbyr ikke bare utdanning, de kjøper inn varer og tjenester, og de utnytter arealer på bestemte måter. De ansetter mange mennesker, og ikke bare lærere, professorer og forskere. Universitetene utgjør i seg selv et helt økonomisk økosystem.

– Lite tjenelige for oss som samfunn

Arild Vatn, professor emeritus fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har forsket på økologisk økonomi. Han mener og vi må stille krav til undervisninga.

– Slik at dere får oppdatert undervisning på denne typen problemstillinger og hva som beveger seg innenfor feltet bærekraftig økonomi,

– Da kan vi tenke på andre måter å organisere samfunnet på og hvordan en god del av de strukturene vi har i dag er lite tjenelige for oss som samfunn.