Hvorfor jobber ingen av de smarteste med å løse verdensproblemer?

«En venn av meg kaller det kunnskapens Bermuda-triangel: konsulentvirksomhet, finans og forretningsjuss. Folk starter studiet med store ambisjoner, blir sugd inn i en av disse bransjene, og så ser vi dem aldri igjen.»

Rutger Bregman har et dempet toneleie og er aldri langt unna latteren når han snakker. Foran ham sitter et kull med studenter som tente lys. «Jeg vedder på at dere skrev noen skikkelig svulstige motivasjonsbrev for å komme inn hit. Hvor mange skrev om å redde demokratiet? Miljøet?». Hender skyter i været. «Hvor mange har nå fått en trainee-stilling i bank? Konsulentvirksomhet?». I salen spres det nervøs latter og blikk. 

Videoen, fra en panelsamtale på Harvard, sendte umiddelbart tankene tilbake til min egen tid som student på Energi og Miljø på NTNU. Visst var vi ambisiøse ved studiestart? Mellom runder med 100 spørsmål ble det snakket om solceller og karbonfangst. Nå, et par år etter endt studie hadde et økende antall innlegg på Linkedin informert meg om traineestillinger i både oljebransjen og våpenindustri besatt av tidligere klassekamerater. 

Jeg mistenker at jeg ikke er alene om å få slike innlegg i Linkedin-feeden. Tidligere i høst kunne man lese om produsenter av forsvarsmateriell som Nammo og Kongsberggruppen på karrieredagene på Universitetet i Oslo (UiO) her i Universitas, og i forrige utgave av Trondheims studentavis, Under Dusken, om påståtte internarrangementer i regi av overvåkningsfirmaet Palantir på NTNU. De utspurte studentene nevner jobbsikkerhet i en usikker tid. Fra utsiden ser det mer og mer ut som om en fremtid som boligeier og gjeldfri for mange går på bekostning av egen idealisme. 

Slutt å kast bort talentet ditt

«Slutt å kast bort talentet ditt og gjør en forskjell» svarer Rutger med glimt i øyet når ordstyreren på Harvard spør ham hva hun bør gjøre med karrieren sin. Hun forteller om oppveksten i India og hvordan hun var besatt av å utrydde fattigdom, helt til hun som nyutdannet ble tilbudt en stilling som bedriftsrådgiver hos et stort firma i New York. 

«Slutt å kast bort talentet ditt og gjør en forskjell» er også mantraet på forsiden av Bregmans seneste bok, Moralsk Ambisjon. I boken beskriver den nederlandske historikeren hvordan millioner av mennesker sitter fast i kjedelige, meningsløse, og av og til skadelige jobber. Motgiften mot dette kaller han for nettopp moralsk ambisjon. 

– Det handler om å ha andre rammer for suksess, sier Eirik Mofoss når jeg møter ham i førsteetasjen på kontoret til Tankesmien Langsikt.

Mofoss er sivilingeniør og har brukt mesteparten av sin voksne karriere på bistandsarbeid. I juli talte han på NTNUs utmatrikulering om å få flere studenter inn i ideelle jobber. 

– Mange studenter er veldig ambisiøse og vil ha prestisjetunge stillinger, men kanskje uten å tenke særlig på om det gjør verden bedre eller verre. De vil ha bolig og kanskje diamantkort hos SAS. 

I likhet med Bregman har Mofoss undertegnet et dokument som forplikter til å donere minimum ti prosent av inntekten hans tid ideelle formål for resten av livet. Den viktigste ressursen hans beskriver han imidlertid som noe annet. 

– Arbeidstid er den viktigste ressursen man har. Hvert år skal man legge ned rundt 2000 timer i en jobb, i et vanlig arbeidsliv blir det 100 000. Man har store muligheter til å gjøre godt. 

– Det er så mange neglisjerte problemer vi trenger folk til å gjøre noe med. Bistand, naturkatastrofer, sjeldne sykdommer, industrielt landbruk. Her trengs det smarte, ambisiøse unge. 

Når jeg spør om råd til teknologene er han full av idéer. 

– Mange av jobbene i ideelle organisasjoner tiltrekker seg nesten bare samfunnsvitere og humaniorastudenter. De trenger også økonomer, teknologer og naturvitere, og rekrutterer stadig flere av dem. Er du god med analyse og tall? Da kan du sikkert gjøre det bra med logistikk og verdikjeder i Røde Kors eller Norsk Folkehjelp. Kan du mye om fornybar energi? Det er en stadig større del av Norges satsning innen bistand. 

– Det betaler kanskje ikke like bra som Kongsberg, men du blir garantert lykkeligere. 

Kunnskap for en bedre verden

Emil Nygård Eik har tatt en bachelorgrad i internasjonale studier på UiO, og er for tiden i gang med en master i industriell økologi på NTNU. Også han har latt seg trollbinde av idéen om moralsk ambisjon. 

– Vi er nødt til å få studentene til å være bevisste på sin egen påvirkningskraft. Større selvtillit til å gå ut i verden og løse problemer heller enn å bare ta en jobb i et konsulentselskap. 

I høst har han opprettet et lokallag av Bregmans organisasjon for folk med ambisjoner på fellesskapets vegne, «skolen for moralsk ambisjon», på NTNU.

– Det er helt fantastisk. Vi møtes på tvers av studieprogrammer og danner et fellesskap rundt det å ville gjøre noe nyttig for samfunnet. 

På spørsmålet om hvordan studenter bør gå fram for å finne drømmejobben peker Eik på tall fra Tekna som viser at 70 prosent av jobber ikke lyses ut. 

– Det er lett å la seg friste av traineestillinger og høy startlønn, men ideelle bedrifter og organisasjoner bruker ikke penger på å markedsføre seg selv på campus. De er opptatt med å løse problemer. Ring dem og si hva du har å tilby!

– Jeg kjenner spirende journalister som har fått være med sjefsredaktører på jobb og studenter som har spist lunsj med bedriftsledere. De fikk svar med en gang fra folk de tenkte det var helt urealistisk å få snakke med. 

Innsiden ut

Mofoss kjenner mange veier til rom om man vil bidra. 

– Kommer du deg høyt opp i Equinor kan det bli skala på ting. De investerer enorme beløp og kan sette standarden for resten av olje- og gassnæringen. Det finnes mange gode argumenter, både økonomiske og samfunnsmessige, for at de skal endre praksisene sine, og de kan du best presentere innenfra. 

Jeg får et innfall om å ta en ringerunde til mine tidligere studiekamerater. Mofoss fortsetter, og anbefaler å tenke stort. 

– Har du store ambisjoner kan du gjøre større nytte for deg i industrien enn om du jobber frivillig på et suppekjøkken. Istedenfor å jobbe på et mottakshjem for dyr som har det vanskelig, kan du gå inn i Nortura og jobbe med å forbedre dyrevelferden. 

– På meningsfylt.no er det dyktige karriereveiledere som kan hjelpe deg med å finne en ideell jobb hvis du står fast. 

Han påpeker at man som enkeltperson kan ha mye makt. 

– Det er vanskelig å se for seg som student at man som individ skal få til endring, men det er jo den eneste måten endringer noen gang har skjedd på, smiler Mofoss. 

Eksempelet Bregman bruker i sin andre bok handler om den britiske aktivisten og forfatteren Thomas Clarkson, som nærmest ved en tilfeldighet endte opp med å stå i bresjen for å avskaffe slaveriet. Clarkson deltok i en skrivekonkurranse hvor oppgaven var å argumentere mot menneskehandel, og beskrev det som han fikk en åpenbaring da han undersøke temaet. Da han vant konkurransen ble essayet lest opp for store forsamlinger, og en gruppe med handelsmenn samlet seg bak han. 22 år senere fikk gruppen gjennom loven som avskaffet slaveriet over hele det britiske imperiet.  

– Det er ganske enkelt. Hvis ikke vi, som er blant de mest priviligerte menneskene i et av verdens rikeste land tenker på å gjøre noe, hvem skal gjøre det da? Spør Mofoss retorisk. 

Hva har jeg brukt karrieren min på?

«Jeg leste om en munk som mediterte 60 000 timer og ble målt ved hjernescanning til verdens lykkeligste mann». 

Nok et foredrag av Rutger Bregman har funnet veien inn i algoritmene mine. Rutger fortsetter. «Noe så egoistisk! Hvorfor er han ikke ute i verden og bidrar med noe?». 

Jeg pauser videoen og tenker på gårsdagens samtale med Mofoss. Før jeg dro fortalte han om en som kontaktet ham i en alder av 55 år. 

– Han var så opptatt av klima og sosial ulikhet, og han sa: Hva pokker er det jeg har brukt karrieren min på? Det er jo fremtiden til de to barna mine jeg bryr meg om. 

– Så lurte han på om jeg kjente til noe, og i dag jobber han som kommunikasjonsansvarlig for en bistandsorganisasjon. Folk tror det er for sent når de er 30. Det er bare å sikte høyt når du er ung! 

Skulle det bli meg? Neppe. Jeg googlet meg frem til en dyrevelferdsorganisasjon, lette meg frem til fanen «verv deg som frivillig», fylte ut skjemaet og trykket på send. Med karrierren min vet jeg enda ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at jeg ihvertfall ikke skal kaste bort talentet mitt.