Ingen vil ha kvinnekvoter. 19 av 19 søknader gjelder menn

Ordningen der det underrepresenterte kjønnet får tilleggspoeng blir snart faset ut og erstattes med kjønnskvoter i høyere utdanning. I den nye ordningen har universiteter over hele landet søkt om faste kjønnskvoter. 19 av 19 søknader gjelder for å kvotere inn menn, men ingen har søkt om kvoter for kvinner. 

Kan føre til et backlash

Universitetet i Oslo (UiO) står bak fire av søknadene og ønsker å innføre mannskvoter på: psykologi, tannpleie og kriminologi. Sistnevnte studium er det søkt mannskvoter i både bachelor og årsstudium.

Leder for Studentparlamentet ved UiO, Anna Bergum Furset, mener det er viktig å ikke glemme kvinners utfordringer i høyere utdanning. 

– Kvotering for menn kan ikke være det eneste tiltaket man gjør for likestilling i høyere utdanning, sier hun.

Hun er enig i at det trengs flere menn inn på kvinnedominerte studier, og understreker at over 60 prosent av UiO-studentene er kvinner, men hun advarer mot at fokuset kan bli ensidig på sikt. 

– Jeg tror jo det kan føre til et backlash på lang sikt. Vi må være veldig bevisste på det. Samtidig synes jeg det nesten er litt kvinnekamp at vi får flere menn inn i helse- og omsorgsfag, sier Furset. 

Dersom søknadene blir godkjent, kan det innebære at kvinnelige søkere med høyere karakterer må vike for mannlige søkere som omfattes av kvoten.

– På et individuelt nivå er det jo urettferdig, på en måte. Man har kanskje hatt veldig lyst til å komme inn, fått gode karakterer og satt seg et mål, og så kommer man kanskje ikke inn på grunn av en kvote, sier Furset. 

Likevel mener hun at tiltaket kan bidra til et mer likestilt samfunn. Hun er likevel klokkeklar på at kvotering bør være et midlertidig tiltak. 

Et desperasjonsproblem

Til tross for at ingen har søkt om kvinnekvoter er kvinneandelen lav på flere realfags- og teknologistudier. Studiedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Knut Mørken, mener at forklaringen ligger i søkertallene.

– Programmene som har sendt inn søknad, er programmer med veldig høye søkertall, hvor det er stor konkurranse om plassene. Da er det godt rom til slike tiltak, sier Mørken.

Han viser til at mange realfagsstudier ikke er i denne situasjonen. 

– Samfunnet har stort behov for kandidater innen realfag og teknologi. Samtidig er interessen for realfag lav blant elever, og søkningen til mange programmer er lavere enn vi kunne ønske oss. Da blir kjønnskvotering et slags luksustiltak vi kanskje ikke har råd til, sier han.

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Liza Reisel, er enig i at konkurranse om plassene er en forutsetning for at virkemidlene skal ha effekt. 

– Hvis det ikke er konkurranse om plassene, så virker ikke verken poeng eller kvoter i det hele tatt, påpeker hun. 

Hun mener likevel søknadene fra helsefagene handler om mer enn gode søkertall. 

– Det er prøvd andre tiltak. Og det er også viktig å si at i og med at kvotering er et så radikalt virkemiddel, så skal man ha prøvd andre ting først. Før man bruker kvotering, sier Reisel. 

– Det er mer et desperasjonsproblem enn et luksusproblem. Det er veldig vanskelig å rekruttere gutter til mange av disse fagene, og da er håpet at kvoter kan gjøre en forskjell, sier hun. 

Vil endre synet på kvinne og mannsfag 

Reisel mener målet med kvotering ikke bare er å endre kjønnsfordelingen på studiene nå, men også å endre hvordan unge mennesker oppfatter ulike utdanninger. 

– Det er en litt større terskel å skulle velge noe som er uvanlig for det underrepresenterte kjønnet. For mange er det det, forteller hun. 

Hun forklarer at utdanningsvalg også er nært knyttet opp til identitet og selvbilde, og at kjønn kan påvirke hvilke studier unge opplever som naturlige valg. 

– Håpet med kvoter eller poeng er jo å endre hva som oppleves som vanlig også. Sånn at det etterhvert blir unødvendig med disse kvotene, sier Reisel. 

Hun er likevel usikker på den varige effekten.

– Da det ble innført kjønnspoeng for menn på veterinærstudiet, så økte søkningen midlertidig mens nyhetsverdien var høy. Så gikk den tilbake til den lave normalen. Det blir spennende å se om faste kvoter vil levere det man håper på. 

Kan forsterke karaktergapet 

Reisel mener også at kvotering kan få konsekvenser for konkurransen mellom kvinnelige og mannlige søkere. 

– Hvis dette blir en trend kan det gjøre karaktergapet enda større. Jentene må være enda mer kompetitive og få enda bedre karakterer, mens guttene i mindre grad trenger gode karakterer og kan velge friere, sier hun. 

Reisel påpeker at dette bare er første søknadsrunde, og tror det kan bli aktuelt med kvinnekvoter på flere studier dersom kvinneandelen faller etter at kjønnspoengene avvikles. 

– Det er en slags prøveballong nå i første omgang, sier hun. 

Kunnskapsdepartementet opplyser at søknadene behandles i løpet av høsten. Departementet understreker at kvotene er kjønnsnøytrale: En innvilget kvote på 20 prosent vil gjelde begge kjønn. Dette betyr at hvis det underrepresenterte kjønn skulle snudd, gjelder kvoten da for dem.